Mener vi ser starten på et pensjonsran

Mens utgiftene til offentlig tjenestepensjon hittil har vært samlet under budsjettposten til Statens pensjonskasse, er de i år spredt utover de ulike direktoratene og departementene. Hensikten er å synliggjøre pensjonsutgiftene for virksomhetene.

I realiteten er det en dårlig forkledd unnskyldning for å kunne kutte i pensjonen ved neste korsvei, mener Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum.

Les også: – Lønningene er ute av kontroll

– Raner pensjonistene

– Dette er starten på et pensjonsran. Vi vet at veldig mange i Høyre og Frp vil kutte i de offentlige velferdsordningene og ønsker mer konkurranse med privat sektor. Når de synliggjør pensjonskostnadene, er det ikke fordi de er stolte av det, men for at de lettere skal kunne angripe pensjonene i neste runde, sier Vedum.

En av grunnene regjeringen selv oppgir for å synliggjøre pensjonsutgiftene, er for å gjøre sammenligningsgrunnlaget med private mer tydelig: «Kjøp av tjenester fra private vil bli mer aktuelt hvis staten møter en riktigere pris på egen arbeidskraft», skriver de i budsjettet. Det skjer ved at hver enkelt virksomhet nå må begynne å betale en pensjonspremie på 12 prosent for sine ansatte. Tidligere har pensjonspremiene blitt håndtert av pensjonskassen og har dermed vært en «skjult» kostnad. Premiene blir kompensert, men når de innbetales separat, blir det tydeligere hvor mye hver ansatt koster staten.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Vil kutte topplønninger

Når regjeringen først har funnet fram sparekniven, er det lettere å kutte også i andre pensjoner, argumenterer Vedum.

– Offentlig tjenestepensjon er en slags gullstandard som mange i privat sektor strekker seg mot. Derfor er vi nervøse for at en svekkelse av offentlig pensjon vil gi mer press på andre pensjoner, sier Vedum.

Han mener det er fullt mulig å slanke offentlig sektor uten at det går på bekostning av pensjonen.

– Regjeringen har bygd opp sentralbyråkratiet i mange av reformene de har gjennomført. Der er lønnsnivået langt høyere enn på tjenestenivå. Det er på toppen vi må sette inn hovedangrepet, og ikke i ordningene for dem som står i førstelinjetjenesten.

– Men er det noen automatikk i at regjeringen vil kutte i pensjon fordi de synliggjør kostnadene?

– Det er det vi må sørge for at ikke skjer. Vi vet at regjeringen har som mål å gjøre pensjonsordningene dårligere, og da må vi jobbe for at endringene som kommer ikke har som formål å svekke totaliteten. Jeg tror likevel dette er starten på en kuttrunde og mener fagbevegelsen bør ha alle alarmklokkene på, sier Vedum.

Les også: Farvel, minstepensjonister

LO: – Privatiseringsstrategi

Også hos LO blinker varsellampene, men av andre grunner enn i Senterpartiet. LO-nestleder Tor Arne Solbakken tror ikke formålet med budsjettendringene er å kutte i pensjonen, men å erstatte statsansatte med private aktører.

– Dette er en privatiseringsstrategi. Det er pensjonsutgiftene som utgjør forskjellen mellom en privat og en offentlig aktør. Særlig innen service, hvor pensjonen ofte er dårligere i det private enn det offentlige. Indirekte kan dette kalles et pensjonsran fordi regjeringen legger til rette for å hive ut statsansatte til fordel for private, som de gjorde med renholderne i Forsvaret tidligere i år, sier Solbakken.

Det eneste regjeringen oppnår med budsjettendringen, er å øke byråkratiet, mener Solbakken.

– Det er ingen logisk grunn til at regjeringen øker arbeidsgiverandelen eller ber om framskrivninger for hvilke tenkte pensjonsforpliktelser de ulike statspensjonene har. De lager bare en ny byråkratisk ordning.

Les også: Ap: ikke med på fattigdomsfelle

– Misforstår

Statssekretær Thor Kleppen Sættem i Arbeids- og sosialdepartementet avviser at regjeringen vil svekke pensjonsordningene til offentlige ansatte. Han mener Sp-lederen har misforstått.

– Dette forslaget handler om at statlige arbeidsgivere som ikke betaler for sine pensjonskostnader, kan komme til å foreta valg som ikke har konsekvenser for egen virksomhet, men som likevel kan ha betydelige konsekvenser for fellesskapet og statens utgifter, skriver Sættem i en e-post til Dagsavisen.

Formålet er i større grad å ansvarliggjøre den enkelte virksomhet for sine pensjonskostnader, ifølge Sættem.

– Endringen det legges opp til, vil verken øke eller redusere kostnadene for staten eller den enkelte virksomhet. Dette innebærer kun at pengene bevilges til den enkelte offentlige virksomhet, som så må betale pensjonspremie til Statens pensjonskasse, skriver han.

Les også: Disse er den nye røde vinen