Rasmus Hansson mener regjeringen og Stortinget har lyttet til Statoil i Mongstad-prosjektet. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN /NTB SCANPIX

Mener Stoltenberg 
var i lomma til Statoil

MONGSTAD-OPPVASK: Tidligere statsminister Jens Stoltenberg (Ap) har hørt på Statoil i stedet for miljømyndigheten i Mongstad-prosjektet, mener Rasmus Hansson (MDG).

I dag fortsetter grillingen av den avgåtte rødgrønne regjeringen. De får kjørt seg på skrinleggingen av deres største prestisjeprosjekt - CO2-rensing på Mongstad.

Rasmus Hansson som sitter i Stortingets Kontroll- og konstitusjonskomité for Miljøpartiet De Grønne har langt på vei konkludert med hvorfor månelandingen havarerte.

- Den rødgrønne regjeringen krøp opp i lomma på Statoil, sier Hansson.

 

- Fulgt Statoils råd

- Jeg mener det vi har fått servert så langt viser at regjeringen har fulgt Statoil i stedet for råd fra egne miljømyndigheter, sier Hansson og ramser opp:

I stedet for å følge SFTs (nå Miljødirektoratet) anbefaling om fullskala rensing fra dag én, hørte Stoltenberg på Statoils trusler om å legge ned Mongstad.

Klif (nå Miljødirektoratet) konkluderte i mars 2011 med at kreftfaren knyttet til aminteknologi var mindre enn tidligere, men regjeringen og Stortinget valgte likevel å høre på Statoil, som gjorde at prosjektet ble utsatt i flere år.

Ifølge Gassnova var Statoils prislapp på 25 milliarder kroner irrelevant allerede 2010, men Stoltenberg brukte senest i stortingshøringen dette som begrunnelse for å avslutte prosjektet.

 

- Statens anslag

Statoil er på sin side opptatt av å understreke at anslaget er regjeringens eget anslag. Staten har gjort et eget anslag i etterkant. Dette ble formidlet til Stortinget i 2011.

Øistein Johannessen, kommunikasjonsdirektør, reagerer også sterkt på antydningene fra Hansson om at Statoil overdrev kreftfaren knyttet til amin.

- Hvor mye teknologien slipper ut, hadde Klif ingen kunnskap om, ei heller vi. Den gangen fantes det ikke et godt nok verktøy for å måle utslipp ved bruk av amin. Vi oppdaget gjennom vår forskning flere kunnskapshull, og vi mente derfor at risikoen var høy, Johannessen.

 

- Aldri truet

De ville ha mer tid til å finne en ny fangstteknologi, og en måte å måle dette på.

- På det tidspunktet fantes det ikke annen moden teknologi, og vi trengte mer tid for å gjøre det forsvarlig, sier Johannesen.

Når det gjelder påstander om trusler fra Statoils side om å legge ned raffineriet på Mongstad, reagerer han også

- Raffineriet har slitt økonomisk siden 2008. Mellom 2009 og 2013 har det gått med driftsunderskudd og nedskrivninger på til sammen 14,5 milliarder kroner. Da er det vår plikt å informere staten om det, og vi har aldri bruk det som trussel, sier Johannessen.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

 

dette er saken

Et fullskala renseanlegg for CO2-utslipp fra oljeraffineriet og varmekraftverket på Mongstad i Nordhordland ble lansert som den rødgrønne regjeringens «månelanding» av statsminister Jens Stoltenberg (Ap) i hans nyttårstale i 2007. Opprinnelig skulle all gassen renses fra dag én, men tidspunktet ble utsatt flere ganger.

Første trinn i prosjektet ble åpnet i mai 2012.

Hensikten med testanlegget er å finne billigere og bedre metoder for CO2 -fangst slik at teknologien kan brukes for å rense både Mongstadanleggene og andre anlegg rundt om i verden.

Planen var at når det var hentet erfaring fra testingen, skulle politikerne bestemme om det skulle bygges et fullskala renseanlegg på Mongstad. Den rødgrønne regjeringen skrinla i september i fjor CO2-rensing på Mongstad, men teknologisenteret TCM blir videreført.

En anbudskonkurranse om mulighetene for fullskalaanlegg for CO2 -håndtering utover Mongstad, ble avlyst av dagens regjering.

Kilde: NTB