– Mye tyder på at PST har sjekket opplysningene med kilder her hjemme, noe som peker i retning av at det er snakk om norske Syria-farere som er på vei tilbake, eller som har kommet hjem, sier Gule til NTB.

Ifølge PST har minst 40-50 nordmenn dratt til Syria for å kjempe på islamistenes side. Rundt halvparten skal ha kommet tilbake.

Gule synes imidlertid det er vanskelig å si noe sikkert ut fra den knappe informasjonen som er kommet.

Les også: - Opplysninger om mulig terroraksjon i Norge

Flere scenarioer

– Det kan også handle om at Kurdistan eller Jordan har fanget opp etterretningsinformasjon som de har sendt videre til for eksempel britisk eller amerikansk etterretning, som så har sendt dette videre til Norge. I så fall er PST prisgitt tolkningene til sine samarbeidspartnere, sier han.

En tredje mulighet er at PST har en informant i islamistiske miljøer.

– Det er det selvsagt en opplagt sjanse for. Ellers hadde ikke PST gjort jobben sin, sier Gule.

Les også: - Terrortrusler vil bli vanligere

ISIL mest sannsynlig

Han mener det er mest sannsynlig at ytterliggående islamister i gruppen ISIL. (Den islamske staten i Irak og Levanten).

– Det som skjer nå, samsvarer godt med trusselvurderingen som er sendt ut tidligere. Syria-farere blir mer ekstreme, og representerer en fare når de kommer hjem med mer ytterliggående standpunkter, sier han til Aftenposten.

Forskeren, som er i ferd med å skrive en bok om norske islamistiske ekstremister, sier at det kan være flere grupper som er i søkelyset, men han tror ISIL er den mest sannsynlige.

Global agenda

– Dette er en den mest ytterliggående gruppen som kjemper på bakken i Syria. ISIL, eller IS som de nå kaller seg, har en global islamistisk agenda. De vil flytte konflikten ut av Syria, og er en aktiv bakspiller for å rekruttere blant annet nordmenn til den globale aktiviteten, sier Gule.

Han tror det er lite sannsynlig at fotballturneringen Norway Cup er et terrormål, men at det heller kan være snakk om anslag mot flyplasser, kollektivtransport og store ansamlinger av mennesker. (NTB)

- Syria et kjerneområde for jihadister

Syria og Irak i dag er kjerneområder for personer med jihadistisk ideologi, og de er preget av en sterk antivestlig agenda.

Nina Haabeth

Det opplyser Midtøsten-kjenner Helge Lurås fra Senter for internasjonal og strategisk analyse.

– Anti-vestlig agenda er et sterkt moment i den ideologien jihadistene eller al-Qaida-tilknyttede grupper har. Lederne for disse gruppene i Syria og Irak har Vesten og Europa som sitt fiendebilde og har et grunnleggende hat mot Vesten fordi vi tradisjonelt har støttet opp om de sittende regimene. Vi ser også at de som reiser ut fra Europa for å krige i disse landene har et fiendebilde mot de samfunnene de har vokst opp i, sier Lurås i en kommentar til PSTs advarsel om at Norge nå har en konkret terrortrussel mot seg.

På fullt alvor

Lurås mener at PST har bestemt seg for å ta dette alvorlig.

– Men selv om de ser at det er ekstra grunnlag for å være på vakt betyr det ikke at det er et konkret angrep under planlegging. Vi må huske det kan være svært mange feilindikasjoner.

Lurås vil anta at PST eller samarbeidende tjenester har plukket opp informasjon gjennom overvåking av elektronisk kommunikasjon, enten mobil eller internett.

– De kan ha fanget opp indikasjoner på at noe er i gang, gjennom såkalt blomsterspråk. Det vil si vage termer. Muligens har de informasjon fra informanter. Alternativt kan de ha fått informasjon fra samarbeidende tjenester, sier Lurås.

Paradoks

Lurås mener det er et stort paradoks at Syria-farere har et vestlig fiendebilde.

– Dersom de angriper Vesten, kan de risikere at Vesten faktisk mer direkte vil støtte de sittende myndighetene i Syria og Irak. De burde ikke provosere fram slike aksjoner. Vesten har jo i den pågående konflikten tatt avstand fra Assad-regimet og ved sin politikk faktisk hjulpet fram jihadistiske grupper i Syria. Vesten har indirekte støttet opp under slike radikale grupperinger, sier Lurås.

Men han understreker også at konflikten på bakken i Syria og Irak i dag i sterkere grad enn tidligere handler om kampen mellom sunni- og sjiamuslimer.

– Fokuset har endret seg, men fortsatt står hatet mot Vesten sterkt, understreker han. (NTB)