Innenriks

Mener Norge bør kopiere Island

Det er radikalt å innføre en likelønnslov, men det er utålelig at menn tjener mer enn kvinner, sier Islands likestillingsminister. – Det er vår plikt å gjøre noe med dette, mener Thorsteinn Viglundsson.

Bilde 1 av 3

NEW YORK/OSLO (Dagsavisen): I snitt tjener islandske kvinner 20 prosent mindre enn menn, og det har den islandske regjeringen bestemt seg for å få en slutt på.

På selveste kvinnedagen annonserte Islands likestillings- og sosialminister Thorsteinn Viglundsson at Island som første land i verden lovfester likelønn. Målet er å utjevne lønnsgapet mellom menn og kvinner innen fem år.

– Når man står i en ledende posisjon innen likestilling, må man være modig nok til å ta nye skritt på veg mot mer likestilling. Island tar sitt ansvar på alvor, fortalte Viglundsson under et møte i FNs kvinnekommisjon (CSW) i New York.

Viglundsson mener Norge og de andre nordiske landene kan følge Islands eksempel.

– Hvis du vet at det er noe du kan gjøre, er det en forsømmelse å ikke gjøre det, sier Viglundsson.

Les også: Lønnsgap time for time

Norge kan kopiere

Her hjemme er det også stor forskjell i menn og kvinners lønn. Ferske tall fra SSB viser at kvinners gjennomsnittlige månedslønn i fjor utgjorde 86 prosent av menns månedslønn.

Som DN omtalte forrige uke, viser SSBs undersøkelse at lønnsgapet mellom menn og kvinner er størst blant heltidsansatte og dem med høyere utdannelse.

Viglundsson sier Norge enkelt kan kopiere den islandske loven:

– Dette er definitivt noe de nordiske landene kan bruke. Standarden er utviklet av partene i arbeidslivet og dette er en ISO-standard [Den internasjonale standardiseringsorganisasjonen, red.anm.], så det kan lett settes til verks i de andre nordiske landene. Tilbakemeldingene fra bedriftene som har gjennomført dette allerede, så er dette noe som virker, forklarer den islandske ministeren.

– Men det et veldig radikalt grep?

– Det er et radikalt grep, men på samme tid så er det helt utålelig situasjon å være i. Forskjellen i inntekt mellom islandske menn og kvinner ligger på 20 prosent. Om du tar vekk selvforklaringsfaktorer som familieforpliktelser og fravær fra jobb, har vi et uforklart lønnsgap på 7,8 prosent i privat sektor og sju prosent i offentlig sektor. Som følge av dette får man et gap i pensjon på 30 prosent. Dette må vi håndtere. Kvinner betaler for denne urettferdigheten hele arbeidslivet igjennom. Det er vår plikt å gjøre noe med dette, sier Viglundsson.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Frivillighet ikke nok

Den islandske regjeringens likelønnsstandard skal gjelde for alle arbeidsplasser i både privat og offentlig sektor med mer enn 25 ansatte. Arbeidsgiverne blir pålagt å skaffe seg en attest som viser at det gis lik lønn for likt arbeid, uavhengig av kjønn, etnisitet eller nasjonalitet på arbeidsplassen. Lovforslaget er ventet å få flertall i Alltinget når det legges fram senere denne måneden.

– Hvorfor er det nødvendig å innføre en lov for å få likelønn?

– Selv om vi har gjort mange tiltak, har fremdriften vært for treg. Det har blitt klart at om vi skulle gjøre dette på frivillig basis, ville vi bare nå toppnivået av bedriftene. Hvis vi vil virkelig komme oss framover, er dette måten å gjøre det på, sier Viglundsson og viser til Islands erfaring med kjønnskvotering inn i styrer.

Fra 2013 har det vært lovpålagt at alle selskap med mer enn 50 ansatte, må ha minst 40 prosent kvinner i sine styrer.

– Jeg tror Norge har hatt samme opplevelse som oss. Det måtte en lov på plass for å få gjennomslag på området. Vi så en umiddelbar virkning i raten av kvinner inn i styrer, men det var likevel ingen betydelig endring i raten av kvinner i toppledelsene eller andel kvinnelige styreledere. Det viste oss at selv om frivillige tiltak tar oss et skritt på veien, så er det ikke tilstrekkelig, forklarer han.

Les også: Her er det størst lønnsforskjeller på kvinner og menn

Liten byrde

Tilbakemelding på likelønnsloven har vært blandet. Enkelte mener det er en sterk innblanding fra statens side og at det vil føre til unødvendig byråkrati for arbeidsgivere. Víglundsson har ledet Samtök atvinnulífsins, som tilsvarer norske NHO, og var selv med å jobbe fram likelønnsstandarden fra arbeidsgiversiden. Han mener målet helliger midlet:

– Jeg har var en klar talsmann for å lette reguleringsbyrdener på arbeidslivet i mange år, og det gjelder ennå, men likevel mener jeg at denne loven er forsvarlig og nødvendig. Det vil være et gode for kvinner, men også for samfunnet som helhet. Det veier opp for eventuelle byrder for bedriftene, sier Víglundsson.

Likelønnsstandarden har vært testet ut på flere islandske bedrifter før det nå blir lovfestet, og ifølge Víglundsson viser resultatene at også arbeidsgiverne tjener på likelønn:

– Det har vært mye debatt om dette, som forventet. Det jeg trøster meg med, er at bedriftene som allerede har innført et likelønnssystem, hovedsakelig har positive erfaringer. De sier at det er en byrde til å begynne med, det krever betydelige anstrengelser for å bygge et likelønnssystem og dokumentere det du må dokumentere, men når det er gjennomført, så får de høyere jobbtilfredshet og en mer disiplinert lønnsfastsettelse i bedriften. Til slutt er det en fordel for bedriftene, ikke bare en byrde, sier han.

– Vil Island klare å tette lønnsgapet i 2022?

– Jeg håper det. Vi har satt et ambisiøst mål, og vi håper at ved å bruke likelønnsstandarden og bruke loven til å håndheve dette, så vil vi klare å nå målet vårt.

Les også: Sjekk snittlønna i ditt yrke

Mer fra Dagsavisen