Innenriks

Mener Hussain står 
for hyllest av terror

HATYTRINGER: Ubaydullah Hussain hyllet fire terrorhandlinger på Facebook. Nå vil påtalemakten bevise at han også begikk straffbar oppfordring til terror og drap.

Hussain har vært talsmann for den norske islamistiske gruppen Profetens Ummah.

Han ble i februar i år dømt til 120 dagers fengsel for trusler mot journalister, en forsker og for hatefulle ytringer mot jøder.

Nå må han svare for fire ytringer på Facebook fra 20. januar til 3. november i fjor. Det er her han ifølge påtalemakten oppfordrer til terror og drap.

Ytringene hyller drapene av 23 gisler i In Amenas, bombeangrepet mot Boston Maraton, drapet på den britiske soldaten Lee Rigby og terroren mot et kjøpesenter i Nairobi. Han er også tiltalt for å ha brukt et forsidebilde av åtte terrordømte personer.

- Ubaydullah Hussain står for sine uttalelser og nekter for at de er straffbare, sier forsvarer John Christian Elden.

Sjeldent brukt

Hussain er tiltalt etter straffelovens paragraf 147 c som er ment å ramme forstadiet til terrorhandlinger.

- Det er straffbart offentlig å oppfordre noen til å iverksette terrorhandlinger, sier statsadvokat Carl Fredrik Fari ved Det nasjonale statsadvokatembetet.

Han er aktor i saken mot Ubaydullah Hussain der denne paragrafen for andre gang brukes i norsk rett. Første gang var i rettssaken mot mulla Krekar. I likhet med Ubaydullah Hussain ble Krekar dømt for trusler. Men i desember 2012 frikjente Borgarting lagmannsrett Krekar for tiltalepunktene om oppfordring til terror.

Ytringsfrihet

- Utfordringen i denne saken er at det er ganske strenge vilkår for hva som kan ansees som en oppfordring til å iverksette en terrorhandling. Det blir et sentralt punkt i saken at denne bestemmelsen også må tolkes i ly av ytringsfriheten, sier statsadvokaten.

Ytringene i denne saken ble også brukt i bevisførselen mot Hussain da han ble dømt for trusler i februar, men de var ikke en del av tiltalen. Forsvarer John Christian Elden viser til at retten den gang kom fram til at dette var lovlige ytringer.

- Spørsmålet er om det er lovlig å heie på den andre parten enn det offisielle Norge gjør i en krigssituasjon uten at man skal beskyldes for å være terrorist. Selv i USA og England er slike uttalelser regnet som lovlige ytringer. Nå må det settes en juridisk grense i Norge, sier Elden. (NTB)

Mer fra Dagsavisen