Terje Tørrissen og Agnar Aspaas leverte i går sin rapport om Anders Behring Breivik. Den nye erklæringen fra de rettsoppnevnte psykiaterne konkluderer med at Breivik er strafferettslig tilregnelig.

Mener Breivik kan få sin straff i fengsel

I løpet av et halvt år har Anders Behring Breivik gått fra å være psykotisk og paranoid schizofren, til å bli friskmeldt, juridisk sett. Ifølge de nye psykiaterne har han ingen alvorlig psykisk lidelse: Han er ikke utilregnelig i dag, og han var det ikke 22. juli i fjor.

I går framla rettspsykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen sin konklusjon om Anders Behring Breiviks psykiske helse. Stikk i strid med rettspsykiaterne Torgeir Husby og Synne Sørheim, mener Aspaas og Tørrissen at Anders Behring Breivik ikke er psykotisk, men strafferettslig tilregnelig. De mener at han har en realistisk vurdering av sitt forhold til omverdenen, og kan sone i fengsel.

Greier de å overbevise retten om at Breivik er tilregnelig, kan han bli dømt til lovens strengeste straff, 21 års forvaring. Det er Breivik godt fornøyd med.

På spørsmål om hvordan det er mulig å konkludere stikk motsatt av to av de psykiaterne som er mest brukt som sakkyndige i norske rettssaler, svarer de to:

- Det har nok vært en fordel med distanse i tid. Vi har også hatt muligheten til å observere Breivik over tid. Og vi har hatt tilgang til en større mengde materiale enn de to første psykiaterne. Blant annet rapporter fra helsepersonell på Dikemark som har observert ham døgnet rundt på Ila, sier Aspaas og Tørrissen.

 

Framstår mer voldelig nå

For Breivik frykter mest av alt å bli fratatt sin forstand, og har stemplet 80 prosent av den forrige psykiatrirapporten som rent oppspinn. Han er nå kjent med de nye psykiaternes konklusjon og er helt enig med dem.

- Han har gjort disse handlingene ut fra sin ideologi. Det står sterkere enn om han blir kjent utilregnelig, sier advokat Geir Lippestad som forsvarer Breivik.

Etter å ha diskutert den nye rapporten med Breivik på Ila i går ettermiddag, sa Lippestad at Breivik fremdeles ikke beklager de bestialske drapene den 22. juli. Det vil si: «Han beklager bare én ting, at han ikke gikk lenger», sa Lippestad uten å utdype hvor langt klienten gjerne ville ha gått.

Tidligere har Breivik uttalt at han ikke angrer noe og ville ha gjort det samme igjen. For noen måneder siden sa han at antall drepte i regjeringskvartalet ikke var nok til å få den oppmerksomheten han ønsker om sitt manifest. Derimot sa han at han ikke ville ha skutt så mange ungdommer på Utøya, hvis politiet hadde stanset ham før.

Det eneste de nye psykiaterne Agnar Aspaas og Terje Tørrissen er enige med de to første rettspsykiaterne om, er at det er stor fare for at Breivik vil gjenta voldshandlinger. De fire er også samstemte i at Breivik verken var bevisstløs, eller alvorlig psykisk utviklingshemmet da han drepte 77 mennesker den 22. juli. Psykiater Randi Rosenqvist, som er ansatt på Ila fengsel, konkluderte etter to samtaler med Breivik at han ikke var psykotisk, men megaloman (stormannsgal) og med en utpreget narsissistisk personlighet med grandiose forestillinger. Det kvalifiserer ikke til straffrihet og er mer i tråd med Aspaas og Tørrissens oppfatning etter 37 timers samtale med Breivik. Samtalene, som er dokumentert med lydopptak, har resultert i en rapport på 310 sider.

 

19 dager etter terroren

Mens rettspsykiaterne Synne Sørheim og Torgeir Husby hadde sin første samtale med Breivik allerede 10. august i fjor, begynte Aspaas og Tørrissen å observere Breivik i februar, sju måneder etter terrorangrepet. Det tror de har vært en fordel.

Selv om Breivik fra første stund var opptatt av å diskutere og korrigere innholdet i Sørheim og Husbys rapport med Aspaas og Tørrissen, ventet de i det lengste med å lese den.

- Vi ønsket å være minst mulig bundet av den forrige rapporten og leste den først midtveis under vår tre ukers observasjon i mars, sier de.

Aspaas og Tørrissen har gjennomgått 200 timer med politiavhør av Breivik. Med unntak av avhøret av Breivik etter pågripelsen på Utøya, er samtlige dokumentert på video. Utøya-avhøret er tatt opp med lyd. Takket være disse opptakene har også de «nye» psykiaterne kunnet danne seg en oppfatning av hvordan Breivik var rett etter terrorhandlingene - sammenlignet med i dag.

 

Tydeliggjør ideologien

- At Breivik nå vurderes som strafferettslig tilregnelig tydeliggjør ideologien som motiverte terroren, sier Eivind Rindal, en av de overlevende som sammen med 11 andre flyktet fra Utøya i båt mens Breivik skjøt etter dem.

Han er glad for at massedrapene 22. juli ikke blir avskrevet som vrangforestillingene til én enkelt sinnsforvirret person.

- Vi liker å se på oss som et harmonisk samfunn. Nå tvinges vi til å ta stilling til tilregnelighet og ideologi på en helt annen måte, sier Rindal.

- Vi er mange som sitter med ubesvarte spørsmål vi håper å få svar på i retten. Jeg er redd de ti ukene som er satt av til rettssaken blir altfor knapt og hektisk i forhold til skadeomfanget, sier han.

Flere psykiatere og advokater mener at Tørrissen og Aspaas rapport må tillegges mer vekt enn den Husby og Sørheim leverte før jul, fordi den er bygget på døgnkontinuerlig observasjon. Advokat John Christian Elden vil ikke mene noe om hvilken rapport som skal vektlegges. Derimot mener han at det ligger i kortene at Breivik har tilpasset sine forklaringer, etter å ha lest den første rapporten og analysert den.

- Den rimelige tvil skal komme den tiltalte til gode i retten. Det skal bevises at han er tilregnelig for at det skal kunne legges til grunn. Ved tvil skal konklusjonen i retten være utilregnelig, sier Elden.

Bistandsadvokat Arne Seland synes det er uheldig med to ulike konklusjoner.

- Dette må føre til en grundig debatt om rettspsykiatriens rolle. Nå virker det mildt sagt tilfeldig hvilken konklusjon man ender på. Likevel har psykiaternes vurderinger stor betydning for utfallet av dommen, sier Seland.

Karl Heinrik Melle, som leder psykiatrisk gruppe i Den rettsmedisinske kommisjon, lover at de ni medlemmene skal jobbe så raskt de klarer. Men de vil uansett ikke rekke å bli ferdig med å kvalitetssikre den nye Breivik-rapporten før rettssaken starter. Mener gruppen at den har vesentlige mangler, kan de be om tilleggsbemerkninger eller underkjenne den. Svært få sakkyndigrapporter blir underkjent.

nina.johnsrud@dagsavisen.no