Mæland trakk seg som politidirektør

I en hel uke har flere satt spørsmålstegn ved om Mæland er den rette til å gjenvinne tilliten til norsk politi. Før han trakk seg i går kveld, samlet han landets politimestere til hastemøte i et konferansehotell på Gardermoen, og sa etter møtet at han har satt opp noen sentrale områder som Politi-Norge nå skal gjennomføre som følge av kritikken i 22. juli-kommisjonens rapport.

- Politisjefer med hjemmelekse

- Alle politisjefene går herfra med en hjemmelekse som går ut på at de skal forankre og gjennomgå 22. juli-kommisjonens rapport i sine distrikter og særorgan. Det mest tydelige og overordnede er klart behovet for å arbeide med ledelse, holdninger og kultur. En annen viktig faktor er reduksjon i antall politidistrikter, blant annet for å styrke operasjonssentralene og å sikre bedre beredskap, sa Mæland som også understreket at politiets operative enheter skal styrkes for å sikre bedre beredskap i krisesituasjoner.

I 2001 ble antall politidistrikter «slanket», fra 54 til 27, for å skape en mer effektiv polititjeneste i Norge. De overflødige politimestrene fikk få oppgaver, men var embetsmenn og kunne ikke sparkes. De beholdt tittel og lønn. I 2010 hadde «politimesterne uten land» kostet samfunnet langt over 100 millioner kroner i lønn, flere uten å ha stort annet å beskjeftige seg med enn å få tida til å gå.

820.000 kr pluss gullpensjon

14 av polititoppene gikk til sak mot staten, med krav om mer lønn for å ikke sakke etter i lønnsutviklingen, og med varsel om et tungt juridisk basketak dersom deres krav ikke ble innfridd. Politidirektoratet svarte tidligere i år med å inngå forlik, og betaler nå de fristilte politimesterne en årslønn på 820.000 kroner. Gjennom forliket fikk enkelte av de overflødige politimestrene et lønnshopp på opptil 150.000 kroner i året uten krav uten å måtte løfte en finger.

Politimestrene har krav på full lønn fram til fylte 70, og en pensjon som i framtida skal beregnes ut fra minimum lønnstrinn 84. Daværende fungerende politidirektør Vidar Refvik var tilfreds med at saken endte i forlik:

- Alle forlik innebærer å måtte gi og ta, men Politidirektoratet er fornøyd med at denne saken nå er ute av verden, sa Refvik til Aftenposten. For den ene av de fristilte politimestrene besto hverdagen i å spasere ned til bakeriet og drikke kaffe med noen gamle kjente. En annen brukte tida på å male hytta med hyppige mellomrom, mens ytterligere en hadde kjøpt seg en gyngestol og fortalte at han førstkommende høst skulle vurdere å begynne å gynge.

Fra 27 til 18 politidistrikter

I tida som kommer kan Politi-Norge stå foran enda en «slankeoperasjon» i antall politidistrikter. I høst skal Stortinget behandle et forslag fra Politidirektoratet om å redusere antall politidistrikter fra 27 til 18. Hensikten er å skape mer politikraft og ressursutnyttelse og prosessen blir trolig kraftig forsterket som følge av 22. juli-kommisjonens knusende kritikk av beredskapen og ressursutnyttelsen i politiet.

Lederen av Stortingets justiskomité, Per Sandberg (Frp), har tatt til orde for enda større innskrenking av antall politidistrikter, fra 27 til et sted mellom 5 og 10 distrikter.

Hvor mange politimestere som denne gangen blir uten land er dermed uklart, men en grunnlovsbeskyttelse mot oppsigelse gjør at politimesterne trygt kan regne med å beholde lønn, og svært gunstige pensjonsvilkår.

Innså manglende effektivitet

At Politidirektoratet allerede før terrordagen meget vel visste at politietatens effektivitet var sterkt svekket går fram av et brev Politidirektoratet sendte Justisdepartementet 1. juni i fjor:

«Det har i liten grad blitt gjort justeringer i politi- og lensmannsetaten etter Politireform 2000, der antall politidistrikter ble redusert fra 54 til 27, med unntak av prøveordningene i Follo og Hordaland. Den planlagte gjennomføringen av justeringer på lensmanns- og politistasjonsnivå etter politireformen ble ikke gjennomført, og denne manglende oppryddingen i politidistriktenes enhetsstruktur medfører at etaten er mindre effektiv enn den kunne vært», heter det i brevet.