Med kontroll på armer og bein

Han går nesten i spagaten, men henter seg inn og fullfører med stil. Motorikken er på plass for treåringen Anders.

Med stor konsentrasjon beveger Anders Tromsdal (3) seg fram i klatreløypa. Han tar et blikk på vaieren over seg før han klipser på kroken han holder i hånden og går mot neste utfordring.

- Det er litt vanskelig, medgir treåringen, som ellers er mer opptatt av å klatre enn å snakke.

Og det forstår vi. På noen uregjerlige plankebiter som henger over bakken, er det ikke lett å holde balansen. Men går det litt trått, kommer fort noen oppmuntrende ord fra mamma Liv Marit Tromsdal. Og Anders kommer seg fram til siste post: en zip-line. Svosj! Neste runde går enda fortere.

 

Morsomst ute

Familien Tromsdal er i Oslo Sommerpark på Tryvann, der en ny klatrepark sto klar i slutten av juni. Parken har åtte klatreløyper som snor seg over bakken innimellom trærne. Her utfordres både store og små, i løyper med ulik vanskelighetsgrad.

- Det skal være gøy, men løypene har også mange hindringer. Og du får prøvd høydeskrekken din! sier Ian Stendera, salgsansvarlig ved Tryvann Skisenter.

Aktiv fritid er et bevisst valg for familien Tromsdal, men så er det også dette de liker aller best. Hva skjer hvis det likevel blir litt mye innetid?

- Ungene blir urolige hvis de har vært inne en hel dag, men det skjer nesten aldri. De er mer glade i å være ute enn å sitte foran en skjerm, sier mamma Liv Marit.

 

Bra uteliv

Diverse skjermer er noe av det som får barn og unge til å sitte mye stille. Barn sitter mer stille enn for et par tiår tilbake i tid, ifølge Helsedirektoratet. Men fysisk aktivitet er nødvendig for normal vekst og utvikling, og det er viktig for den psykiske helsa.

- Vi ønsker å skape sterke, selvsikre barn. Og selvtillit kan komme med evnen til å beherske kroppen sin, sier leder Jan-Kåre Fjeld ved Borge skoles natur-SFO i Fredrikstad.

På SFO-en, som kaller seg «1317 Skøvven», er barna ute uansett vær. Frisk luft, fysisk aktivitet og sunt kosthold er kjernen i virksomheten. Ute blir konfliktnivået lavere og de sosiale lekene flere, forteller Fjeld.

- Mer aktive barn er også en god samfunnsøkonomisk investering. Er du i dårlig fysisk form som barn, får du enda flere plager som voksen, hevder han.

Etter planen skal «1317 Skøvven» nå bli forsket på med hensyn til barnas læreevne og sosiale kompetanse.

 

Samarbeid

Gevinstene av å være mye ute har fått betydelig mer oppmerksomhet de siste åra. Ikke minst i USA, der overvektsproblemene er store. Men vil barn som bruker mye av tida i barnehage eller SFO utendørs, utvikle seg annerledes enn andre barn?

- Antakeligvis er det forskjell, men det er lite forskning på det. Utetilbudene er en superressurs vi har, men effekten er lite dokumentert, sier professor i barnepsykologi, Anne Inger Helmen Borge, ved Universitetet i Oslo.

Men studier har vist at barn som er mye ute, har bedre evne til å regulere følelsene sine.

- De får bedre selvkontroll, lærer lettere å håndtere impulsene sine og innordne seg etter andre, sier Borge.

 

Kriminelle

Men selv om alle vet at det er bra å være ute, er det viktige å spørre hvorfor og hvorvidt det gir varig effekt, mener hun. Langtidseffekten var noe forskere ved Universitetet i Georgia, USA, tok for seg i en studie fra 2008. Studien viste at ungdomskriminelle som ble sendt på tur i villmarka, hadde mindre sannsynlighet for å hoppe tilbake til den kriminelle stien enn ungdomskriminelle som gjennomgikk andre behandlingsopplegg. De ble mer ansvarsfulle og utviklet et bedre fellesskap. At turen hadde varig god effekt på atferden, kan skyldes flere ting, tror Borge.

- I villmarka måtte ungdommene ta ansvar og lære mye nytt. Når ting ikke er så lettvint, må man også bruke kreativiteten og samarbeide, sier Borge. (NTB tema)