Marius Dalen kaster mindre mat ved å bruke handleliste og ved ikke å kjøpe for mye. Datteren Lilly hjelper til med å rydde inn. FOTO: VEGARD WIVESTAD GRØTT/NTB SCANPIX

Maten vi ikke spiser

Hver femte bærepose kastes. Nå går regjeringen og matbransjen sammen om å redusere matsvinnet.

I kjøleskapet til Marius Dalen ligger noen kokte poteter på en asjett.

– De burde sikkert brukes i en omelett ganske snart, sier han.

En gammel purre risikerer søpla. Noe hermetikk har stått faretruende lenge.

– Litt matsvinn blir det, medgir tobarnsfaren.

Hver og en av oss kaster i snitt 46 kilo mat i året – hver femte bærepose vi fyller opp og tar med hjem, ifølge miljøstatus.no. Og da er ikke svinn i landbruket og det som blir kastet fra restauranter og institusjoner, tatt med i beregningen.

LES OGSÅ: Plastemballasje mer 
miljøvennlig enn matavfall

Matsvinn

Myndighetene definerer matsvinn slik: «Mat som kastes, men som på et tidspunkt kunne eller skulle vært spist av mennesker, til forskjell fra uunngåelig matavfall som bein, skall, produksjonsrester og lignende». For å produsere den maten som går i søpla i Norge, slippes det hvert år ut like mye klimagass som det 160.000 biler gjør. Det vi kaster, kunne gitt tilstrekkelig næring til rundt fem millioner mennesker, ifølge matforskningsinstituttet Nofima.

Men nå har myndighetene og matbransjen undertegnet en intensjonsavtale om reduksjon av matsvinn. Initiativet skal bidra til å redusere miljø- og ressursproblemene knyttet til matsvinn og fremme en bedre utnyttelse av maten.

– Jeg har store forventninger til arbeidet med matsvinn framover. Dette er en dugnad der både bransjen, staten og forbrukerne har et ansvar, sier klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft.

Innen sommeren 2016 skal intensjonsavtalen ha munnet ut i en konkret avtale, med konkrete reduksjonsmål.

Følg oss på Twitter og Facebook!

– Burde gå lenger

Senterpartiet er positive til intensjonsavtalen, men mener avtalepartene burde gått enda lenger.

– Vi mener man kan sette mål allerede nå, sier Kathrine Kleveland, sentralstyremedlem i Senterpartiet.

Sp har derfor fremmet et forslag om å halvere matsvinnet fra dagens nivå innen 2026, og de ber regjeringen utarbeide en plan for hvordan et slikt nasjonalt halveringsmål kan nås. Regjeringen har bevilget én million kroner for 2015 til Matvett AS, som er næringslivets satsing for å redusere matsvinnet. Pengene skal blant annet gå til en kartlegging av matsvinn gjennom hele matkjeden.

– Vi vet allerede at åtte av ti har dårlig samvittighet fordi de kaster for mye, og at vi kaster 300.000 tonn mat i året. Nå handler det om å få en plan, sier Kleveland, og viser til franskmennenes eksempel.

LES OGSÅ: Utenfor kjøleskapet

Forbud

I Frankrike har myndighetene et mål om å halvere mengden mat som kastes innen ti år. Nylig bestemte de at alle de store dagligvarekjedene skal donere mat til veldedige organisasjoner, fremfor å kaste den. I Stortingets spørretime 3. juni spurte Aps landbrukspolitiske talsmann, Knut Storberget, landbruksminister Sylvi Listhaug om dette kunne vært et alternativ også i Norge. Listhaug på sin side svarte at hun heller vil fortsette samarbeidet med bransjen, og pekte i tillegg på andre måter det jobbes på for å redusere svinn.

– Det gjennomføres mange svinnreduserende tiltak i bransjen, som nye emballasjeløsninger, nedprising av varer med kort holdbarhet og nye produkter basert på utsorterte råvarer. Opprettelsen av Matsentralen i 2013 er også et viktig element i arbeidet mot matsvinn, sa hun.

I 2014 distribuerte Matsentralen 575 tonn mat, eller 3.000 daglige måltider, til trengende mennesker i Oslo-området. Dette var mat som matbransjen ellers ville ha kastet. I flere av landets byer jobbes det nå for å etablere matsentraler etter samme modell.

LES OGSÅ: – Spis som i 2000

Kjøtt er versting

Frukt, grønnsaker og bakervarer utgjør de største mengdene matsvinn. 190.000 brød kastes i Norge hver dag. Selv om kjøtt utgjør en mindre andel av matsvinnet, er det trolig den varegruppen som gir høyest økonomisk tap og størst utslipp av klimagasser, ifølge Nofima.

Det er oss vanlige forbrukere som samlet står for det største matsvinnet. Dalen tror mange ikke er bevisst på hvor mye de kaster.

– Det sier noe om at vi har det veldig bra økonomisk, sier han. (NTB Tema)

 

«Best før» versus «Siste forbruksdag»

  • Det er stor forskjell på lettbedervelig mat som fersk fisk, kylling, pølser, farse og kjøttpålegg som er stemplet med en «siste forbruksdag», kontra mat som ofte holder seg lenge etter at «best før»-datoen har utløpt.
  • Alle meieriprodukter er merket med «best før» og holder ofte i flere uker etter at datoen er passert.
  • Bruk sansene dine før du kaster. Hvor store marginer de forskjellige produsentene opererer med, varierer.
  • Etter at pakningene er åpnet, reduseres holdbarheten på grunn av oksygentilførsel. Pakk maten godt inn og få den raskt i kjøleskap.
  • Slappe grønnsaker og salat blir sprø og fine etter et kaldt vannbad.
  • Hele brød som ikke er ferske, kan du ha litt vann på og legge i varm ovn i noen minutter – og brødet blir så godt som «nytt».

Kilde: matvett.no