Journalist Trude Lorentzen skrev om moren sin som tok selvmord da Trude var 15 år gammel. Etter den første artikkelen i Dagbladet Magasinet fikk hun massive tilbakemeldinger av folk som hadde lignende opplevelser. FOTO: FREDRIK BJERKNES

Massiv respons på selvmordshistorie

VIL HA ÅPENHET: Hver dag får Trude Lorentzen nye henvendelser fra etterlatte - fire år etter hun først skrev om morens selvmord.

I forrige uke fortalte Kaja Solberg sin historie i Dagsavisen om tida etter morens selvmord. Hun opplevde tida som en «knugende stillhet» og savnet at folk turte å konfrontere henne og gjøre noe for henne. Mange tusen mennesker blir berørt av selvmord hvert år og mange har lignende erfaringer.

 

Utbrent på en god måte

For fire år siden skrev journalist Trude Lorentzen første gang om moren sin som tok selvmord da Trude var 15 år gammel. Etter den første artikkelen i Dagbladet Magasinet fikk hun massive tilbakemeldinger av folk som hadde lignende opplevelser. Blant annet på grunn av den enorme responsen, bestemte Lorentzen seg for å skrive boka «Mysteriet Mamma», som i fjor ble nominert til Brageprisen.

Da hun skrev boka, viste hun at den ville trenge oppfølging i lang tid. Fortsatt får hun daglige henvendelser fra folk som vil fortelle om selvmord og tapet av foreldre.

- Jeg blir oppringt, jeg får håndskrevne brev og jeg får masse mailer. Det er veldig personlige historier og mye åpenhet. Det er krevende for meg og tar mye energi. Etter den første artikkelen ble jeg utbrent av tilbakemeldinger, men på en god måte. Selv om det er tidkrevende er jeg takknemlig for hver eneste tilbakemelding. Det gir en god følelse å gjøre noe viktig. Og det er ikke mye annet jeg gjør i livet som føles viktigere, sier Lorentzen.

 

Tar tid

Lorentzen mener responsen viser hvor viktig det fortsatt er at folk står fram og forteller om sine opplevelser av å bli etterlatt etter selvmord. Hun er imponert over Kaja Solberg, som deler sin historie kun noen måneder etter hun mistet moren sin. For Lorentzen tok det over 20 år før hun klarte dét.

- Jeg har vært en del i kontakt med foreningen LEVE, som hjelper etterlatte etter selvmord. De bekrefter at det er vanlig at det går 20 år før man klarer å håndtere det godt. Jeg har møtt etterlatte som etter 40-50 år fortsatt sliter med tapet. Å oppleve et selvmord i nær familie øker også dramatisk sjansen for at en selv begår selvmord, sier Lorentzen.

 

Mysteriet mamma

- Løste du mysteriet om mammaen din i boka med samme tittel?

- Nei, men det visste jeg at jeg ikke kom til å gjøre. Men jeg har blitt klokere fordi jeg nå forstår at slike mysterier ikke har noen enkel løsning, sier Lorentzen.

Lorentsen fortalte om sin mor og viste hennes gamle journaler til de fremste ekspertene i landet, blant annet professor i suicidologi, Lars Mehlum, som ble intervjuet i forrige ukes Dagsavisen.

- Jeg fikk tydelige svar, men de spriket i ulike retninger. Jeg tar ikke dette som bevis på at psykiatrien ikke har peiling. Jeg mener det viser kompleksiteten i selvmordsproblematikken, sier Lorentzen.

 

Visjon om null selvmord

Nesten tre ganger så mange tar selvmord hvert år som det dør mennesker i trafikken. Men tapet er ofte vanskeligere å håndtere for etterlatte når det skyldes selvmord.

Likevel er ikke selvmord i nærheten av å få de ressursene og den oppmerksomheten problemet fortjener, mener Torgeir Micaelsen, helsepolitisk talsmann i Arbeiderpartiet.

- Tenk på de massive pengesummene vi bruker på trafikksikkerhet eller på å oppklare drap. Vi har en visjon om å få alle mennesker i arbeid og en visjon om at ingen skal dø i trafikken. Vi må ha samme visjon om null selvmord, sier Micaelsen.

kristoffer.gaarder.dannevig@dagsavisen.no