Massiv krisepakke skal dempe koronakrisen

Stortinget jekker opp regjeringens krisepakke med et tosifret milliardbeløp. Målet er å sikre de kommunale tjenestene og bidra til økt aktivitet etter krisen.

Av Kristian Skårdalsmo

– Punkt én er å sikre at skoler, sykehjem og daglig drift går som den skal, ved inntektssikring. Så sier vi at kommunene nå kan begynne å planlegge for oppussingsprosjekter og vedlikeholdsarbeid.

Slik forklarer Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum innholdet i kommunepakken på minst 8,9 milliarder kroner overfor NTB.

Han viser til at det nå vil være mulig å sikre oppdrag til snekkerne, rørleggere og anleggsarbeidere rundt om i Kommune-Norge når krisen en gang er over.

Frps finanspolitiske talsperson Sylvi Listhaug sier hun daglig får eposter fra folk som er redde for framtiden.

– Vi må gjøre alt vi kan for å hjelpe dem, sier hun.

Tomme gater og torg: Vi skal holde oss hjemme. Ingen vet hvor lenge (Dagsavisen+)

«Ministatsbudsjett»

Fem av milliardene til kommunene kommer som en straksbevilgning, men det er et klart løfte om at det vil komme mer penger i revidert nasjonalbudsjett i mai.

En viktig del av kommunepakken er å øke den fylkeskommunale rammen med 1 milliard kroner for å kompensere kollektivselskapene for tapte billettinntekter.

Avtalen regjeringspartiene Høyre, Venstre og KrF og opposisjonspartiene Arbeiderpartiet, Sp, SV og Frp la fram på Stortinget tirsdag, er nærmest å betrakte som et ministatsbudsjett.

En ekstra milliard til studenter, momskutt som vil komme reiseliv og tjenestenæring til gode, økt bostøtte, 5 milliarder i økt låneramme for Husbanken og mange hundre millioner til kompetanseheving i bedriftene er bare noen av tiltakene.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kostbar pakke

Hva pakken totalt sett koster, er uklart. Mens de direkte bevilgningene skal beløpe seg til omkring åtte milliarder kroner, anslår Vedum en totalkostnad på 12 til 15 milliarder.

Usikkerhet omkring hva momskutt og sjenerøse regler for avskriving til slutt vil koste statskassen, er viktige grunner til usikkerheten: Hvis aktivitetene kommer seg opp, vil beløpene øke – noe som er ønskelig når økonomien skal dras i gang igjen etter krisen.

– Vi har gjennom generasjoner bygd opp økonomiske muskler til å stå gjennom en slik krise. En gang skal vi tilbake til normalen og reversere de ekstraordinære tiltakene. Men nå er det viktig å holde hjulene i gang, sier finanskomiteens leder Mudassar Kapur (H) til NTB.

Krisepakken finansminister Jan Tore Sanner (H) la fram sist fredag, og som Stortinget nå har forhandlet om, handlet først og fremst om støtte til kriserammede bedrifter. Prinsippet om å gi de hardest rammede bedriftene en form for kontantstøtte, får bred tilslutning i Stortinget.

Sanner anslo mandag at kontantstøtten til bedriftene vil koste 50 milliarder kroner fram til slutten av mai.

Les også: Vedum: – Selv med denne pakken vil flere miste jobbene sine

Drøfter innretning

Som NTB meldte mandag, er imidlertid ikke alle detaljene i bedriftspakken klare. Årsaken er at partene i arbeidslivet drøfter innretningen på tiltakene utover denne uken fram mot fredag, da proposisjonen skal legges fram.

Før forhandlingene var sluttført, anslo regjeringen at budsjettbalansen i år svekkes med 196 milliarder kroner som følge av de ekstraordinære koronatiltakene.

Sanner mener mye av diskusjonen mellom regjeringspartiene og opposisjonen har handlet om når, og ikke om, nye bevilgninger blant annet til kommunene skulle komme.

– Tiltakene som har vært fremme nå, er det bred enighet om. Det har mer vært et spørsmål om når er det disse midlene skal komme, sier han til NRK.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

 

Fakta om tredje krisepakke

Dette er noen av punktene Høyre, Venstre, KrF, Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Senterpartiet og SV er enige om:

Skatt og avgift

* Midlertidig bedre avskrivningsregler for industri og skipsfart.

* Kutt i den lave momssatsen fra 7 til 6 prosent fram til 31. oktober.

* Innen påske gjeninnføre det tidligere fritaket for CO2-avgift for ikke-kvotepliktig industri, inngå en avtale med industrien om en gradvis opptrapping over en fireårsperiode.

* Utsette særavgifter til drivstoffbransjen og bryggerinæringen til juni 2020.

Sosiale tiltak

* Husbankens låneramme økes til 5 milliarder kroner.

* Midlertidig økning av inntektsgrensen i bostøtteordningen til 31. oktober, begrenset oppad til 500 millioner.

* 1 milliard kroner til konvertering av ekstralån til stipend for studenter som kan dokumentere inntektsbortfall.

Kompetanse

* Regjeringen bes gå i dialog med høyere utdanningssektoren for å finne ut hvor raskt det kan være kapasitet for nye studenter.

* Vurdere midlertidig endring i dagpengeregelverket, for å gi adgang til å ta utdanning og opplæring under permittering eller ledighet.

* Økt rammetilskudd til fylkeskommunene med 250 millioner for å støtte bedriftsintern opplæring.

Kommuner og fylker

* Kommuner og fylker skal kompenseres for skattesvikt, inntektsbortfall og merutgifter grunnet pandemien.

* Kommunerammen økes med 3,75 milliarder.

* Fylkeskommunal ramme økes med 1 milliard, for å kompensere kollektivtrafikken.

* Henvisning til at det under finanskrisen ble bevilget 4 milliarder kroner for å sørge for aktivitet i kommunene – Stortinget krever minst et tilsvarende beløp nå.

Gründer og oppstart

* Økt bevilgning til innovasjonstilskuddsordningen med 100 millioner.

* Styrke klyngeordningen med 50 millioner.

Aktivitetsrettede tiltak

* 1 milliard til vedlikehold og utbedringer i prosjekter som kan igangsettes raskt: 600 millioner til vei, 200 millioner til bane, 100 millioner til havner og farleder og 100 millioner til flom-, ras- og skredsikring.

* Regjeringen bes komme med en oversikt over prosjekter eller vedlikehold som kan forseres innen vei og jernbane.

* Øke miljøteknologiordningen til 750 millioner kroner.

* Fremskynde investeringsbeslutning for karbonfangst og -lagring til senest i 2021-budsjettet.

* Egen krisepakke om vedlikehold og investeringsprosjekter for å stimulere bygg og anlegg.

* Forslag til klimatiltak på norsk sokkel.

Annet

* Styrke bredbåndsutbygging med 150 millioner.

* Redusere til en tredel på forskuddsbetaling av autopass på ferjer og bom.

* Øke rammen for kompensasjon til kultur, idrett og frivillighet med 100 millioner.

Kilde: NTB