Ap, SV og Rødt i Oslos bystyre mener byrådet i kommunen ikke har prioritert fattige barn høyt nok i Oslo-budsjettet for 2014. FOTO: HILDE UNOSEN

- Mangler vilje til å bekjempe barnefattigdom

OSLO-BUDSJETTET: Byrådet foreslår i sitt budsjettforslag å kutte 170 millioner kroner i bydelenes driftsmidler. Ap, Rødt og SV mener byens barn blir skadelidende.

Det siste Oslo-budsjettet finansbyråd Kristin Vinje legger fram kaller hun «stramt og bærekraftig», til en by i dramatisk vekst.

I januar i år passerte folketallet 624.000 mennesker. Oslo har aldri vært større målt i antall innbyggere, og hovedstaden vår er en av de raskest voksende storbyene i Europa. Veksten i frie inntekter er mindre enn de voksende utgiftene knyttet til befolkningsveksten. Dermed blir det trangere og trangere kår.

- Kommunens gjeldsgrad øker fra rundt 45 prosent i 2013 til 75 prosent i 2017, sier Vinje.

Hun mener byrådet har håndtert befolkningsveksten på en måte som har gitt gode resultater, men vil ikke stikke under stol at byen har store utfordringer.

- Den største enkeltutfordringen byen møter de neste årene er den kraftige veksten i barnebefolkningen, sier Vinje.

 

Legg bort prestisje

Leder av SVs bystyregruppe, Marianne Borgen, er enig i problembeskrivelsen, men mener byrådets tiltak er for puslete.

- Titusentalls barn lever i fattigdom i Oslo, og Oslo er den kommunen i landet med flest fattige barn. Likevel er dette et budsjett med lite fokus på utjevning, sier Borgen.

Hun har sett på forslag Frp, Høyre, Venstre og KrF har fremmet på Stortinget. Blant dem: Økt samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner for å gi fattige barn aktivitetstilbud, og gratis barnehageplass til flyktningbarn.

- Vi har tatt fram forslagene fra de borgerlige på Stortinget, ikke for erte, men i håp om at en kan legge politisk prestisje til side for å få til en bedre hverdag for disse barna. Da trengs det vilje, sier Borgen til Dagsavisen.

Hun mener at selv om det er vedtatt mange tiltak for å få foreldrene i arbeid, mangler tiltakene som ivaretar barna som står i en vanskelig situasjon akkurat nå.

 

Tydelig sosial profil

Vinje vil ikke kommentere de konkrete forslagene fra SV på det nåværende tidspunkt, men mener Oslo-budsjettet for 2014 har en tydelig sosial profil for alle byens innbyggere.

- Det viktigste vi kan gjøre for å bekjempe barnefattigdommen i Oslo, er å sikre god barnehagedekning og at kvaliteten i skolen fortsatt er god, sier Vinje.

Det foreslås i budsjettet å bygge nesten 6.000 nye skoleplasser og 3.000 nye barnehageplasser.

Vinje viser også til at det skal bygges flere sosialboliger for å sikre at de som har vanskelig med å skaffe seg bolig på egen hånd, skal kunne få hjelp av kommunen.

- Det bevilges penger for å bygge flere boliger i år, og pengene fordeles slik at det bygges der det er størst behov, sier Vinje.

De nyeste tallene til SSB fra 2011 viser at det er store forskjeller mellom de ulike bydelene i Oslo når det gjelder barnefattigdom. For eksempel bor 32 prosent av barna i Gamle Oslo i lavinntektsfamilier, mot 7,3 prosent av barna i Ullern bydel.

 

- Kutter velferd

Bystyrerepresentant for Rødt, Bjørnar Moxnes, mener at byrådet har prioritert fullstendig feil.

- De kutter 170 millioner kroner i bydelene. Det er her de viktige velferdstilbudene ligger, sier Moxnes.

Varaordfører Libe Rieber-Mohn (Ap) mener kuttene i 2014-budsjettet klart vil gå ut over barn og unge i byen.

- Ved å kutte i bydelenes budsjetter vil vi få færre voksne i barnehagen. Byrådet innfrir ikke vedtak om to barnehageopptak i året. Det er heller ikke satt av penger til å gjeninnføre bemanningsnormen i barnehagen, påpeker Rieber-Mohn.

 

Penger står ubrukt

Hun angriper også Høyre, KrF og Venstre for manglende gjennomføringskraft.

- Jeg er bekymret for den manglende gjennomføringsevnen til byrådet. Vi setter av milliarder til investeringer i konkrete prosjekter som hvert år blir stående ubrukt, sier Rieber-Mohn.

Hun gir eksempler på midler til investering som det borgerlige byrådet ikke klarer å bruke:

Nye barnehager:

* Avsatt 352 millioner kroner.

* Brukt: 119 millioner kroner.

* Etterslep: 233 millioner kroner.

Skolebygg:

* Avsatt 3.184 millioner kroner.

* Brukt 2.292 millioner kroner.

* Etterslep: 892 millioner kroner.

 

Smålige kutt

Moxnes mener også det er fullstendig usosialt å kutte i Fattighusets drift.

- 20.000 kroner er lommerusk for Oslo kommune, men viktig for Fattighuset. Dette framstår ekstremt smålig. Spesielt når de velger å gi 750.000 kroner til Oslo Metropolitan Area, som i bunn og grunn kun skal profilere Oslo på en byutviklingsmesse i Cannes, sier Moxnes.

Han mener det hjelper lite at Vinje snakker om barnefattigdom i finanstalen.

- Handling følger ikke ord, sier Moxnes.

samfunn@dagsavisen.no

Barnefattigdom

I 2011 var andelen barn fra lavinntektsfamilier i de ulike Oslo-bydelene følgende:

Gamle Oslo: 32,2 prosent

Grünerløkka: 24, 5 prosent

Sagene: 21,7 prosent

St. Hanshaugen: 16,6 prosent

Frogner: 15,5 prosent

Ullern: 7,3 prosent

Vestre Aker: 7,7 prosent

Nordre Aker: 6,4 prosent

Bjerke: 20,9 prosent

Grorud: 21,3 prosent

Stovner: 23,5 prosent

Alna: 21, 9 prosent

Østensjø: 11, 6 prosent

Nordstrand: 7,9 prosent

Søndre Nordstrand: 23, 6 prosent

Sentrum: 36, 8 prosent

Marka: 6,4 prosent

Kilde: Statistisk sentralbyrås tall fra 2011.