Innenriks

– Mangler faglig begrunnelse

Hvorfor kuttes støtten til sivilt samfunn, mens store internasjonale organisasjoner som FN, får like mye penger som før? spør bistandsnorge.

– Det er vanskelig å tro at man lener seg på fagekspertene her, for det hadde det vært en faglig begrunnelse bak, hadde vi ikke sett så uproporsjonale kutt til sivilt samfunn, sier Andrew Preston, daglig leder av forUM, en paraplyorganisasjon for 50 organisasjoner innen miljø og utvikling.

For å finansiere kostnadene til økt antall asylsøkere til Norge, tar regjeringen størstedelen av utgiftene over bistandsbudsjettet. I alt brukes nå 21 prosent av bistandsbudsjettet til tiltak på norsk jord. Dette innebærer at posten «sivilt samfunn», som innebærer langsiktig bistand, kuttes med 66 prosent.

LES OGSÅ: – Sjokkerende bistandskutt

Ikke lyttet?

Norad, direktoratet for utviklingssamarbeid, har ikke ønsket å kommentere hvorvidt de ble rådført i forbindelse med regjeringens bistandskutt. Til nettavisen Dagens Perspektiv sier kommunikasjonsdirektør, Eva Bratholm, «at det er regjeringen som utarbeider og legger fram budsjettene».

– Siden kuttene ikke er faglig begrunna, er det vanskelig å tenke seg at Norads råd er blitt tatt hensyn til, mener Preston i forUM.

Øyvind Eggen, som er fagdirektør for evaluering i Norad, skriver på sin private blogg at « … endringsforslagene i tilleggsproposisjonen er ikke begrunnet. Vi vet derfor ikke hva slags beveggrunner UD måtte ha for sine forslag». Eggen ønsker ikke å kommentere Dagsavisens sak, men viser til bloggen sin.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Kutter ikke hos FN

Mens den langsiktige bistanden blir hardt kuttet, slipper støtten til multilaterære organisasjoner billigere unna. På bloggen sin, stiller Eggen spørsmål ved hvorfor man har valgt å kutte så mye i frivillige organisasjoner sammenlignet med støtten til de multilaterale organisasjonene.

«Den prioriteringen fins det ingen generelle faglige argumenter for. Så vidt jeg har sett, har ingen studier konkludert med at bistand via FN eller utviklingsbankene holder bedre kvalitet eller er mer effektiv enn støtte via profesjonelle frivillige organisasjoner», skriver Eggen.

Organisasjonene Dagsavisen har snakket med, stiller samme spørsmål.

– Penger brukt til sivilt samfunn er godt evaluert og kan vise til gode resultater. Men hvor mye vet vi om pengene som går til store, multilaterale organisasjoner? Vi bør ha et bedre faktagrunnlag, men siden kuttene må tas så raskt, får vi ikke tid til å ta en fornuftig, faglig begrunnelse, sier Preston i forUM.

LES OGSÅ: – Norges rolle i verden er endret

Mangler innsyn

Organisasjonen Atlas, som jobber for å bedre levevilkårene til funksjonshemmede i utviklingsland, har bedt om innsyn i en rapport Norad har utarbeidet på vegne av UD, som vurderer nettopp de multilaterale organisasjonene. Den får de ikke innsyn i.

I oktober ble det kjent at Norad, i en rapport som evaluerer forvaltning med bistandsmidler, ga sterk kritikk til FNs barnefond, UNICEF, for manglende kvalitetssikring i sitt arbeid med utdanning av barn.

– Vi vet at det er flere eksempler som UNICEF. Med den pågående budsjettprosessen på Stortinget, ville alle vært tjent med en mest mulig faktabasert diskusjon. Jeg vil ikke snakke ned FN, men vi vet at det er dyr bistand og det er vanskelig å se om norske penger skaper resultater. Det vi imidlertid vet er at norsk sivilt samfunn er gjennomanalysert og godt vurdert, sier Morten Eriksen, daglig leder av Atlas-alliansen.

LES OGSÅ: – Risikofulle kutt

Politisk omlegging

Flere mener regjeringen bruker den ekstraordinære situasjonen til å «snikinnføre» en ny politikk innenfor bistand, hvor finansieringen dras fra langsiktig bistand og over til humanitær bistand.

– Jeg synes det er sjokkerende og urovekkende at de prøver å endre norsk bistand over natten, mens det offentlige Norge står parkert på siden, sier Eriksen hos Atlas.

– Jeg liker dårlig at regjeringen kutter så mye i støtten til sivile organisasjoner. De bruker anledning til å legge om bistandspolitikken uten debatt. Vi så antydning til de samme kuttene i fjorårets budsjettrunde. Da fikk KrF og Venstre snudd om på kuttene. Jeg legger nå min lit til at sentrumspartiene rydder opp i år også, sier Senterpartiets Liv Signe Navarsete, som er saksordfører for denne delen av budsjettet på Stortinget.

Det er imidlertid ikke bare Norge som kutter i bistand som følge av asyltilstrømningen. Også våre nordiske naboer bruker samme medisin. Som Dagsavisen omtalte i går, advarer den amerikanske økonom og FN-rådgiveren, Jeffrey Sachs, mot konsekvensene av slike kutt.

– Det er en storstilt omlegging fra langsiktig bistand til nødhjelp. Jeg synes det er bedre å forebygge kriser enn å springe etter med nødhjelp. Men jeg ser at regjeringen er uenig med meg i det, sier Navarsete.

Politisk rådgiver i UD, Peder Weidemann Egseth, mener det er en feillesning om man mener årets budsjett handler om kutt.

– Sivile samfunn får økte muligheter til finansiering gjennom historiens største humanitære budsjett og de økte satsingene på utdanning og helse. Selv med omprioriteringene til asyl er det slik at Norge er et av de land i verden som bruker mest på sivile samfunn i andel av bistandsbudsjettet.

Egseth synes lite om at støtten til sivilt samfunn holdes opp mot støtten til multilaterale organisasjoner.

– Det er viktig at ikke sivilsamfunn indirekte bidrar til å svekke FN i sin iver etter å hindre omprioriteringer som rammer egne budsjetter. Aldri har behovet for et sterkt FN vært større. Ikke minst for å hindre krig og konflikt og i oppfølgingen av bærekraftsmålene, svarer han.

Egseth avviser kategorisk at regjeringen legger om norsk bistandspolitikk.

– Dette er et resultat av en massiv økning i antall flyktninger og asylsøkere til Norge. Det hadde jeg trodd bistandsorganisasjonene hadde forståelse for. Her må man handle og hjelpe ikke kun utrede. Dette er kombinert med historiens største satsing på det humanitære, svarer Egseth i en e-post.

Mer fra Dagsavisen