Innenriks

Mange velger kontantstøtte når naboen gjør det

Hva naboen gjør, har en betydelig effekt når foreldre skal velge mellom barnehage eller kontantstøtte, viser ny studie.

– Vi fant en signifikant effekt, som ikke kan forklares ut fra tilfeldigheter. Det er snakk om en reell effekt, sier Lena Magnusson Turner, professor og forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Sammen med John Östh, forsker ved Universitetet i Uppsala, har hun sett på om foreldre som velger kontantstøtte blir påvirket av hva andre i nabolaget gjør eller ikke.

– Forskningen som er gjort på kontantstøtte, har i stor grad handlet om at mottakerne har en svakere posisjon på arbeidsmarkedet. Vi ville se på om det finnes nabolagseffekter, slik man kan måle i mange andre sammenhenger.

Ved å bruke tall fra Statistisk sentralbyrå har de fulgt alle norske mødre som fikk sitt første barn i 2009 og gjennom barnets to første leveår.

Les også: – Hvis man synes likestilling er viktigere enn tid med barna, bør man tenke over om man bør få barn

De som velger å bli hjemme

Turner understreker at de har tatt bort alle foreldre som velger kontantstøtte fordi de må vente på barnehageplass på grunn av inntaksbestemmelsene. Denne gruppen utgjør en stor andel av mottakerne av kontantstøtte.

– Her er det systemet som tvinger dem inn i ordningen. Vi har fokusert på dem som velger å bli hjemme, uten at det finnes en institusjonell forklaring, sier Turner.

Lena Magnusson Turner er professor og forsker ved velferdsforskningsinstituttet NOVA.

Professor Lena Magnusson Turner. Foto: NOVA/OsloMet

Forskerne har sett på kvinnene som velger å være hjemme. Ifølge Turner er 95 prosent av alle kontantstøttemottakere kvinner.

I studien har forskerne tatt utgangspunkt i et individualisert nabolag, som blir definert som «en mors 100 nærmeste kvinner som var førstegangsfødende det samme året».

– Jo flere kvinner som velger kontantstøtte i et nabolag, jo større er sannsynligheten for at du gjør det selv, sier Turner og legger til: 

– På mange andre områder er man bekymret for nabolagseffekten. Den viser seg også å ha betydning når det gjelder kontantstøtten, og effekten er ikke uvesentlig. 

Les også: – Barnehagene har kommet altfor tidlig inn i barnas liv

Sterk effekt i by og land

I studien har de kontrollert tallene opp mot andre sosialøkonomiske faktorer, som inntekt og utdannelsesnivå. Forskerne har også sett på hvordan barnehagedekningen er i de ulike geografiske områdene. Etter å ha kontrollert tallene opp mot andre faktorene som kan ha betydning for om man velger kontantstøtte, var det likevel klart at nabolagseffekten var betydelig.

Studien viser at nabolagseffekten er sterk både i byene og på bygda.

– Vi forventet at nabolagseffekten ville være sterkest i urbane områder, men slik var det ikke. Nabolagseffekten er også sterk i distriktene og i Sør-Norge. 

Ifølge Turner er det kvinner med lav utdannelse og innvandrerbakgrunn som påvirkes mest av hva andre i nabolaget gjør.

– Jo flere som mottar støtte, jo mer øker sannsynligheten for at kvinner med afrikansk, asiatisk eller latinamerikansk bakgrunn også velger det.

Men i nabolag der veldig få velger kontantstøtte, ser man ingen store forskjeller når det gjelder bakgrunn og utdannelsesnivå.

– Bor man i et område der under 20 prosent velger kontantstøtte, er det veldig liten forskjell på hvor mange som velger det, sier Turner. 

Vil fjerne kontantstøtten i bydeler

Forskerne mener funnene indikerer at man bør se på om det vil være mer riktig å innrette støtteordningen ut fra lokale forhold.

I fjor tok byrådsleder Raymond Johansen (Ap) til orde for å gjøre nettopp det. Han ønsker å fjerne kontantstøtten i enkelte bydeler i Oslo.

Johansen vil ha en forsøksordning der kontantstøtten i enkelte bydeler erstattes med norskopplæring og aktivitetstilbud.

– Kontantstøtten kombinert med manglende barnehagebygging i Oslo har vært et hinder for blant annet norskopplæring for Oslos yngste innbyggere. Vi vet at familier med innvandrerbakgrunn er overrepresentert blant mottakerne, uttalte Johansen til NTB.

Mer fra Dagsavisen