Riksrevisor Jørgen Kosmo offentliggjør Riksrevisjonen sine rapporter etter kontroll med forvaltning av statlige selskaper og undersøkelse av effektivitet i sykehus på en pressekonferanse i Oslo torsdag. FOTO: HÅKON MOSVOLD LARSEN/NTB SCANPIX

- Mange sykehus kan redusere antall liggedøgn

HELSE: Gjennomsnittlig liggetid på sykehusene for pasienter som får satt inn hofteproteser, varierer fra tre til elleve dager.

Hadde alle sykehusene hatt gjennomsnittlig liggetid på samme nivå som sykehuset med kortest liggetid, kunne helsekøene vært redusert betydelig, påpekes det i en rapport fra Riksrevisjonen.

Blant annet kunne antall liggedøgn hvert år ha vært redusert med omtrent 14.000 for innsetting av hofteproteser (34 prosent).

Antall liggedøgn for operasjon av hoftebrudd ville under samme forutsetningen blitt redusert med 11.000 (19 prosent) og med 1.400 liggedøgn for operasjon av korsbånd (100 prosent).

– Frigjort kapasitet kunne vært brukt til behandling av flere pasienter, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

For operasjon av tykktarmskreft kunne antall liggedøgn vært kuttet med 24 prosent, det vil si 3.900 døgn, dersom alle sykehusene var like effektive som de mest effektive, ifølge rapporten.

Målestokken

De fleste sykehusene har ikke informasjon som viser hva det koster å behandle en pasient eller pasientgruppe.

Derfor har Riksrevisjonen sett på gjennomsnittlig liggetid for å komme fram til hvor store ressurser som går med til fire behandlingsformer: hoftebrudd, operasjon av korsbånd, innsetting av hofteproteser og operasjon av tykktarmskreft.

Liggetid utgjør en så stor andel av kostnadene i pasientbehandlingen at den kan brukes som målestokk for å se om det er vesentlige effektivitetsforskjeller mellom sykehusene, mener Riksrevisjonen.

Ifølge rapporten kunne 120 millioner kroner spares hvert år dersom liggetiden for de fire nevnte behandlingene ble redusert til et nivå nær sykehusene som har kortest liggetid.

St. Olavs hospital i Trondheim trekkes fram som eksempel på et sykehus der liggetiden er kort.

Like god kvalitet

Ett viktig poeng i rapporten er at sykehus med kort liggetid har like god kvalitet på pasientbehandlingen som sykehus med lengre liggetid. Riksrevisjonen oversendte torsdag rapporten til Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.

– Mange sykehus kan øke effektiviteten ved å lære av andre sykehus som har kortere liggetid og høy utnyttelse av operasjonsstuene, sier riksrevisor Kosmo.

Han sier Helse- og omsorgsdepartementet bør sørge for at dette skjer mer systematisk.

– Det er ingen klar forskjell mellom sykehus med kort og lang liggetid i andel pasienter som blir lagt inn igjen, operert på nytt eller dør i løpet av ett år etter operasjon. Pasientene har også et like godt funksjonsnivå ett år etter operasjonen. Reduksjon i liggetid har altså ikke gått på bekostning av behandlingskvaliteten, sier Kosmo.

Flaskehals

Undersøkelsen viser at det varierer mye i hvilken grad sykehusene utnytter kapasiteten på operasjonsstuene. I halvparten av de operasjonsstuene som er undersøkt, trilles første pasient inn etter kl. 8.30, og i halvparten av operasjonsstuene avsluttes siste operasjon før kl. 14.30.

– Mange pasienter kunne fått kortere ventetid til behandling hvis alle sykehusene hadde utnyttet kapasiteten på operasjonsstuene like godt som de beste, påpeker Kosmo. (NTB)

 

Riksrevisjonen:

Ikke bedre pasientbehandling ved OUS

Omstillingen ved Oslo universitetssykehus (OUS) har ikke gitt klare forbedringer i behandling av pasienter eller utnyttelse av ressurser, slår Riksrevisjonen fast.

Kjell T. Barøy

OUS har vedvarende utfordringer med flaskehalser, ventetider og fristbrudd, selv om omstillingen førte til at sykehuset fikk ansvar for færre pasienter, påpeker Riksrevisjonen i en rapport til Stortinget.

Revisjonen viser til at det fortsatt gjenstår å innføre mer effektive behandlingskjeder for flere behandlingsformer.

Ledelse og flaskehalser

Riksrevisjonen mener at ledelsen i for liten grad har klart å redusere flaskehalser gjennom omstillinger.

I omstillingen av OUS er det ikke klargjort hva som skal bli bedre og når det kan ventes forbedringer, ifølge rapporten.

– Riksrevisjonen ser alvorlig på at en så omfattende omstilling gjennomføres uten en plan for gevinstrealisering. I framtidige omstillinger er det avgjørende at eierne sikrer seg et godt grunnlag for å følge opp at omstillinger faktisk fører til forbedringer, sier riksrevisor Jørgen Kosmo.

– Styret skiller seg ut

Riksrevisjonen mener at styret i Helse sør-øst skiller seg ut ved å være mer passive i utøvelsen av eierrollen enn styrene i de øvrige regionale helseforetakene.

– Resultatkravene for de underliggende helseforetakene forankres ikke i styret i Helse sør-øst og oppfølgingen overlates i stor grad til administrasjonen, sier Kosmo.

Rapporten stiller spørsmål ved om styret i Helse sør-øst har en korrekt forståelse av sin rolle som eier av underliggende helseforetak, og om det er tilstrekkelig uavhengig av egen administrasjon til å kunne ivareta tilsynsansvaret etter helseforetaksloven paragraf 29. Denne består av en kort setning og slår fast at «styret skal føre tilsyn med daglig leder og kan fastsette instruks for denne». (NTB)