Tredjeklassingene Hiba Ahmed (18), Rihana Abdellaoui (18) og Ivan Usma (18) på Hersleb videregående skole i Oslo mener skolen må starte tidligere for å forebygge seksuell trakassering. Under halvparten lærer om grensesetting i seksualundervisningen, ifølge Sex og samfunn.

– Mange skammer seg jo over at de er blitt seksuelt trakassert

Ungdom mener skolen må starte tidligere for å forebygge seksuell trakassering. Ha seksualundervisning fra barnehagen til russetiden, oppfordrer Sex og samfunn-leder.

 

Av Marie De Rosa og Sofie Prestegård

Flere og flere har stått fram med historier om seksuell trakassering og overgrep både i Norge og utlandet den siste tida. Debatten tok for alvor fart etter at det ble kjent at den amerikanske filmprodusenten Harvey Weinstein skal ha forgrepet seg på flere kvinnelige skuespillere. I ettertid har emneknaggen #metoo spredt seg som ild i tørt gress i sosiale medier.

Tredjeklassingene Hiba Ahmed (18), Rihana Abdellaoui (18) og Ivan Usma (18) på Hersleb videregående skole i Oslo har ikke selv opplevd å bli seksuelt trakassert, men de har hørt om andre som har blitt utsatt for det. De tror #metoo-kampanjen kan bidra til mer åpenhet rundt temaet.

– Når kjendiser forteller om at de er blitt seksuelt trakassert, kan det kanskje gjøre at også andre kvinner tør å stå fram, sier Ahmed.

– Mange skammer seg jo over at de er blitt seksuelt trakassert, og det gjør kanskje at de tenker at de ikke kan få hjelp, sier Abdellaoui.

Kommentar: Når alle vet, men ingen snakker

Begynn med barna

Forebygging må begynne allerede fra barnsbein av, mener leder Maria Røsok i Sex og samfunn.

– Vi bør ha seksualundervisning fra barnehagen til russetiden. For å forebygge dette må seksualundervisning inn som eget fag i skolen, og gjerne allerede i barnehagen, sier Røsok.

Hun forteller at Sortland kommune har hatt et prosjekt med dette i barnehagen og allerede ser gode resultater.

– Barna er flinkere til å sette ord på hva som har skjedd med dem. De lærer om de ulike delene på kroppen og hva som er private deler av kroppen, samt hva som er gode og vonde hemmeligheter. Det er noen hemmeligheter man ikke skal holde på.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Under halvparten lærer om grensesetting

At det er et forbedringspotensial når det gjelder seksualundervisning i norsk skole, viser tilbakemeldingen fra elevene og lærerne selv. Sex og samfunn gjorde en undersøkelse blant 1.000 lærere i fjor, hvor 7 av 10 mente egen seksualundervisning ikke holdt mål.

– I år har vi gjort en undersøkelse blant 2.400 elever, hvor 75 prosent av elevene opplyser at de har fått mindre enn sju timer seksualundervisning i løpet av ti års skolegang. Det betyr at det ikke er så mange temaer man rekker å snakke om. 9 av 10 sier de har lært om prevensjon og kjønnssykdommer, men under halvparten har lært om grensesetting, overgrep og nettvett, opplyser Røsok.

Kommentar: For oss menn er tafsing bare tafsing

Jenter i stramme klær

De tre ungdommene på Hersleb vgs bekrefter at seksuell trakassering ikke var et tema da de hadde seksualundervisning i skolen.

– Det gikk mest i det praktiske, om hvordan man skal beskytte seg under et samleie, forteller Usma.

– Det virker som om ledelsen tar det som en selvfølge at alle vet hvor grensene går, supplerer Ahmed.

Men ifølge Usma er det ikke alle som vet hvor grensene går.

– Hvis jenter går med veldig stramme klær, vil noen gutter tenke at det er greit å komme med kommentarer. Men det er ikke alltid jentene synes det er greit, sier Usma.

– Men mange her går i religiøse plagg, og det gjør at guttene respekterer dem, føyer han til.

De tre ungdommene er enige i at barn må lære om grensesetting.

– Man må starte tidlig, allerede på barneskolen, og lære barn hva som er konsekvensene av seksuell trakassering – både for den som trakasserer og den som blir trakassert, sier Usma.

Les også: Sveriges utenriksminister utsatt for seksuell sjikane