Mange kvinner lever i livsfare

«Kvinnen var gravid under mishandlingen og mistet barnet. I tillegg til at kvinnen ble påført alvorlige kuttskader, helte mannen kokende vann over henne. Hun overlevde takket være rask førstehjelp.»

Klippet er hentet fra en tingrettsdom der en 42 år gammel mann nylig ble dømt til 11 års fengsel for å ha forsøkt å partere sin kone. Ifølge retten hadde mishandlingen preg av tortur.

For barna som var til stede, må det ha vært «en ubeskrivelig påkjenning å se moren bli slått og skåret opp og høre henne skrike høyt og vedvarende», heter det i dommen.

Saken er dessverre ikke enestående som familievoldssak.

Politiet inn i stua

I fjor ble 3.114 tilfeller av familievold anmeldt til politiet, ifølge Politidirektoratet. Det har vært en jevn økning de siste årene. Samtidig er mørketallene store.

Mandag denne uka besluttet Oslo-politiet å ta i bruk en ny metode for risikovurdering og forebygging av partnervold ved alle byens politistasjoner i løpet av 2013. Bakgrunnen er de gode resultatene familievoldprosjektet SARA ved Stovner politistasjon i Oslo og Horten politistasjon i Vestfold, kan vise til.

- I løpet av det året prosjektet varte, kom det bare inn seks nye voldsanmeldelser i de sakene vi allerede var koblet inn. Det skjedde ingen nye brudd på besøksforbudet og ikke ny grov vold, sier visepolitimester i Oslo, Roger Andresen.

Tatt i betraktning at saker med alvorlig partnervold vanligvis har hyppig gjentakelsessyklus, har politiets mer direkte og involverende arbeidsmåte bremset voldsspiralen oppsiktsvekkende godt, viser evalueringen.

Fram til 1. mars i år gjorde politifolkene som deltok i pilotprosjektet omfattende risikovurderinger av voldsutøveren og sårbarheten hos offeret i alle de 174 innkomne partnervoldssakene som ble anmeldt. Deretter ble risikoen for vold i nær framtid og faren for grov eller dødelig vold vurdert på en skala fra lav til ekstremt høy. Basert på trusselvurderingen iverksatte politiet ulike tiltak med ett mål for øye - å hindre ny vold.

- I omtrent halvparten av sakene vurderte vi risikoen for grov eller dødelig vold som høy eller middels høy. Flere tiltak var nødvendig, sier Andresen.

Varslede, men uanmeldte hjemmebesøk av uniformert politi og samtaler der voldsmannen skulle motiveres til å søke hjelp for å kontrollere aggresjonen sin, var to av virkemidlene politiet tok i bruk.

Virker avskrekkende

- Poenget er at begge parter skal oppleve at vi bryr oss og følger opp. Voldsutøveren skal føle seg observert av politiet. Det virker både forebyggende og avskrekkende, sier Andresen.

Han forteller at bruken av SARA-skjemaet får fram viktige detaljer i hver enkelt sak.

- Kunnskapen gjør det lettere for barnevern og andre samarbeidspartnere å komme tidlig inn. Samtidig fant vi at mange voldsmenn har store psykiske problemer og trenger psykiatrisk behandling, sier Andresen.

Forsker Yngvil Grøvdal disputerte tidligere i år med doktorgradsavhandlingen «En vellykket sak? Kvinner utsatt for mishandling møter strafferettsapparatet». Grøvdal, som intervjuet en rekke kvinner som er blitt mishandlet av sine menn, mener politiet er mer opptatt av å få mennene dømt enn av å forebygge.

- Veldig ofte ønsker ikke kvinnen at mannen straffeforfølges. Det viktigste for henne er å få slutt på volden. Hvordan det skjer, er mindre viktig. Jeg etterlyser tiltak som kan forebygge gjentatt vold, sier Grøvdal.

Hun synes det virker som om Oslo-politiet nå har tatt et skritt i riktig retning.

Lignende erfaringer i England

- Dette er i tråd med et prosjekt i Yorkshire i England for noen år siden der man gjorde noe av det samme. Politiet fulgte opp kvinnene, dro på hjemmebesøk, spurte om de ville at naboer og familie skulle få vite om det som hadde skjedd og tok også kontakt med mennene som hadde begått volden. Man forsøkte å lage et slags sikkerhetsnett rundt kvinnene, sier Grøvdal.

Hun sier prosjektet ga gode resultater.

- De fleste mennene holdt seg i ro som en følge av dette. Samtidig fikk man rask oversikt over dem som ikke lot seg stoppe av noe - og det var viktig. Dette er menn som før eller siden kan komme til å gjøre noe virkelig dramatisk. Det er derfor bra hvis politiet jobber forebyggende - som ifølge politiinstruksen er politiets viktigste oppgave, sier Grøvdal.

Roger Andresen medgir at dette er en ny måte å jobbe på i voldssaker for politiet.

- Før var vi mest opptatt av straffeforfølgelse, nå er fokuset å hindre ny vold. Selv om det er ressurskrevende, er det samfunnsøkonomisk svært lønnsomt. Ikke minst fordi vi vet at barn som vokser opp med vold, har stor risiko for selv å bli voldelige og komme inn på en kriminell løpebane, sier Roger Andresen.

Visepolitimesteren opplyser at samtlige anmeldte saker følges opp av politiet - uavhengig av om det reises tiltale mot gjerningsmannen.

samfunn@dagsavisen.no