– Mange elever vil droppe ut

Se resultatene for ungdomstrinnet på nasjonale prøver i grafikken nederst i saken!

– Mange av dem kan få problemer i videre utdanning og yrkesliv, sier forsker Astrid Roe ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS) ved Universitetet i Oslo.

I går ble resultatene fra nasjonale prøvene i lesing, regning og engelsk på 8. trinn offentliggjort. De viser at 30 prosent av 13-åringene ligger på laveste eller nest laveste nivå i lesing.

LES OGSÅ: Oslo-elevene langt foran på nasjonale prøver

Ifølge Roe, som har hatt ansvar for de nasjonale prøvene i lesing fram til i fjor, er det et resultat som kan få store konsekvenser for de svakeste leserne i denne gruppen.

– Både i videregående skole og høyere utdanning forventes det at elevene behersker ganske avansert lesing. Komplekse tekster med mye informasjon gjør at lesesvake elever sliter med å orientere seg i stoffet og skille ut det som er relevant – noe som igjen påvirker prestasjonene i andre fag, sier Roe.

LES OGSÅ: De flinkeste gjør det også best på ungdomsskolen

Faller av

– Mange elever med lavest mestringsnivå vil ramle av lasset og droppe ut av videregående skole, legger hun til.

Tidligere forskning har vist en klar sammenheng mellom det å ikke gjennomføre videregående skole og senere risiko for langvarig sykefravær eller uførepensjonering tidlig i livet.

Dette gjør det spesielt viktig å hindre frafall, ifølge forskere ved NTNU i Trondheim.

Ut fra Utdanningsdirektoratets tall kan det se ut som gruppen av svake lesere har økt med 3,2 prosentpoeng fra 2014 til 2015. Dette blir imidlertid avkreftet av direktoratet selv.

– Tallene er foreløpig ikke sammenlignbare gjennom skjermbaserte prøver slik tilfellet er i regning og engelsk, sier kommunikasjonsrådgiver Marit Dorothea Bjørnstad.

LES OGSÅ: Flere unge dropper ut av arbeidslivet

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Svakt matteløft

Resultatene fra årets nasjonale prøver viser imidlertid flere klare utviklingstrekk:

• I snitt ligger norske 8.-klassinger på stedet hvil i engelsk og regning når man sammenligner 2014 og 2015.
• Det er færre elever som presterer på laveste nivå i regning enn det var i fjor. Den positive trenden viser seg for begge kjønn. Samtidig er fortsatt bare en av ti elever på øverste mestringsnivå nasjonalt.
• Jentene presterer jevnt over litt bedre enn guttene i lesing, mens guttene ligger et hestehode foran i regning.
• De største forskjellen mellom fylkene viser seg når man ser på elevene som ligger i det øverste sjiktet. Oslo skiller seg positivt ut ved at en av fem elever ligger på øverste mestringsnivå både i lesing, regning og engelsk. Nasjonalt er snittet hver tiende elev.

LES OGSÅ: «Testing er blitt det viktigste i Oslo-skolen»

Store forskjeller

– Det er store forskjeller når det gjelder elevenes læring, og dette er det viktig å følge med på lokalt, sier kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) til NTB.

Nytt i år er det at resultatene fra de nasjonale prøvene følges av detaljerte rapporter skoler og kommuner kan bruke til lokal skoleutvikling. Ifølge Utdanningsdirektoratet finnes dataene på individnivå. Dermed er det også mulig å se hvor utfordringene ligger for den enkelte elev.

Professor i tekstvitenskap, Kjell Lars Berge, mener likevel ikke at det er noen automatikk i at resultatene fra de nasjonale prøvene vil gi mer læring:

– Hvis prøvene skal ha effekt må de brukes aktivt. Undervisningen må bli mer læringsstøttende og ta utgangspunkt i nivået hver enkelt elev ligger på.

– Elevene må få konkrete tilbakemeldinger om hva det er de mestrer og ikke mestrer, og hva de kan gjøre for å bli bedre. Ellers har prøvene liten verdi for undervisning og læring, sier Berge.

Han understreker at omfattende testing, rangering og offentliggjøring ikke i seg selv gir noen læringsgevinst.

Blir forsømt

Berge mener det er et problem at mange skoler ikke har utviklet en god læringskultur.

– Hele Skole-Norge er ikke med på den oppturen noen har fått til, og som Oslo er et eksempel på. Resultatene skyldes målrettet arbeid over tid, sier Kjell Lars Berge.

Samtidig er han svært bekymret for at det legges altfor lite vekt på utviklingen av en god skriveopplæring.

– Gode skriveferdigheter er om mulig enda viktigere enn leseferdighetene for å lykkes i arbeid og utdanning. Styrker vi ikke skriveopplæringen greier de unge ikke å uttrykke seg presist og nøyaktig, eller argumentere på en tilgjengelig måte som gjør at de får aksept for synspunktene sine.