Dette er et sentralt punkt i Kunstnerens KlimaOpprop 2017, som lanseres nå, kun dager før klimarettssaken mot staten starter i Oslo tingrett.
Blant dem som har skrevet under finner vi kjente navn som Gunnar Staalesen, Thorvald Steen, Knut Nærum, Jostein Gaarder, Shabana Rehman, Birgitte Grimstad, Karin Fossum, Tom Egeland, Kari Svendsen og Karl Ove Knausgård.
Les også: Eks-statsråder med på søksmål mot staten
– Hele nasjonens oppdrag
I bunnen ligger en økende mistillit til norske politikere.
– Når politikerne svikter må borgerne sikre gjennomføring av vår tids viktigste samfunnsoppdrag, å bremse klimaendringene og respektere FNs klimaavtale fra 2015.
Det sier forfatter Mette Newth, en tre av initiativtakere til Kunstnernes KlimaOpprop 2017. De to andre er Astrid Nordang og Elisabeth Medbøe.
– Tilliten til norske politikere er tynnslitt?
– Ikke alle, men det er svært skuffende når politikere snur fra å være rimelig fornuftige til varme forsvarere av oljeindustrien. Karl Eirik Schjøtt-Pedersen er ett eksempel, en solid Ap-topp som har blitt en overivrig selger av en lys oljeframtid mot bedre vitende, svarer Newth.
– Innsatsen er ikke sterk nok tatt i betraktning de enorme konsekvensene klimaendringene har for alt liv på jorden, tilføyer Medbøe.
– Økonomisk vinning av oljevirksomhet må vike. Vi står overfor langt større kostnader ved ikke å bremse klimaendringene, fortsetter hun.
I oppropet blir kritikken mot den rådende politikken utdypet ved et svingslag mot statsminister Erna Solberg (H) og hennes regjering.
Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!
– En avgjørende rolle
«Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting», heter det der.
«Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015», heter det videre.
Les også: SV ber oljepartiene slutte å sutre over oljen: – Lofoten-slaget er tapt
– Fortsetter i samme spor
Oppropet fortsetter med et spørsmål:
«Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går?»
Svaret gir seg selv, mener Newth.
– Stadig flere forskere melder om tålegrenser som er brutt. I juni varslet Christiana Figueres, FNs sjefsforhandler for klimaavtalen 2015, og flere samfunnstopper, at verden kun har tre år på å trygge klodens klima. Men flertallspolitikken durer videre i samme spor. Altså må vi borgere sikre at politikken følger rett spor.
Kommentar: Det sies at vi ikke gjør en dritt for klimaet. Det er feil. Vi gjør masse dritt. (Hege Ulstein)
Hun ser på klimasøksmålet som Greenpeace og Natur og Ungdom, med støtte fra Besteforeldrenes klimaaksjon og andre har reist mot staten, som et virkemiddel for å få forandret klimapolitikken.
«Med klimasøksmålet i Oslo tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd» påpekes det i oppropet.
Som Dagsavisen skrev mandag, støtter en rekke tidligere statsråder dette søksmålet.
– Oljeutvinningen skader nå våre grunnleggende livsbetingelser, uttalte da tidligere helseminister Werner Christie.
I etterkant har tidligere justisminister Odd Einar Dørum, påpekt overfor Dagsavisen at også han støtter søksmålet.
Les oppropet fra 2015: Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis!
– Oppfordrer alle andre
– Jeg er stolt over at vi eldre tar ansvar, sier Newth.
Nå håper hun at mange vil støtte opp om en «nødvendig offensiv og handlekraftig klimapolitikk og kraftig politisk prioritering av omstillingstiltak og grønne arbeidsplasser.»
– Vi ber rørleggere som lærere og alle yrkesgrupper om å gjøre et oljefritt Arktis til et sterkt folkekrav. Arktis er blant klodens mest sårbare områder og er avgjørende for å bremse klimaendringene.
I april 2015 publiserte Dagsavisen oppropet «Stopp grunnlovsstridig oljeleting i Arktis», som mange av de samme kunstnere som nå hever sin røst, også hadde undertegnet.
– Når kunstnerne tar sitt samfunnsansvar, er det fordi vi har fakta om klimaendringene. Den som ikke tror på fakta stikker hodet i oljesanden, sier Newth.
Les også: Flommen utenflor stuedøra ble en vekker
Disse har skrevet under på oppropet
Astrid Nordang
Elisabeth Medbøe
Mette Newth
Paal–Helge Haugen
Knut Nærum
Wera Sæther
Arnt Birkedal
Hanne Bramness
Liv Lundberg
Kurt Aust Østergaard
Hege Tunaal
Eivor Bergum
Jostein Gaarder
Elisabeth Dillingøen
Trine Lindheim
Anne Kristin Hagesæther
Kristine Brodersen
Gunnar Torvund
Siri Austeen
Hilde Rodahl
Kirsti Grotmol
Ingunn Rimestad
Kari Gjæver Pedersen
Reinhard Haverkamp
Josephine Jewkes
Wencke Mühleisen
Magnar Mikkelsen
Helge Torvund
Nils Repstad
Frederica Miller
Camilla Eeg-Tverbakk
Birgitte Grimstad
Hege Rimestad
Ståle Sørensen
Gunilla Holm Platou
Phil Newth
Marit Tusvik
John Gustavsen
Hauk Heyerdahl
Shabana Rehman
Maja S. K. Ratkje
Aleksander Melli
Eivind Stoud Platou
Gunstein Bakke
Thomas Marco Blatt
Line Baugstø
Kirsti Blom
Freddy Fjellheim
Tom Egeland
Hilde Susan Jægtnes
Johan Harstad
Monika Isakstuen
Izzet Celasin
Synne Lea
Odd Klippenvåg
Ingvild Burkey
Tormod Haugland
Kirsti Blom
Arne Borg
Brit Bildøen
Gro Dahle
Elisabeth Eide
Lars Roar Engebretsen
Aasne Linnestå
Anna Kleiva
Erling Indreeide
Marte Huke
Cathrine Grøndahl
Sverre Henmo
Kjartan Fløgstad
Tor Edvin Dahl
Cecilie Enger
Bård Isdahl
Cathrine Knudsen
Ingeborg Arvola
Rune F. Hjemås
Gøhril Gabrielsen
Dag Larsen
Agnar Lirhus
Mona Høvring
Toril Brekke
Hildegunn Dale
Morten Harry Olsen
Charlotte Riise
Rannveig Leite Molven
Torgeir Rebolledo Pedersen
Thure Erik Lund
Peter Strassegger
Ivar Orvedal
Knut Ødegård
Simon Stranger
Sigbjørn Skåden
Kim Småge
Thorvald Steen
Ingrid Storholmen
Øystein Stene
Tor Even Svanes
Enes Topalovic
Øystein Orten
Ove Røsbak
Ole Robert Sunde
Thomas J. R. Marthinsen
Arild Stubhaug
Christian C. Refsum
Kristine Tofte
Trine Ness
Thor Sørheim
Olav Løkken Reisop
Karin Fossum
Arve Kleiva
Inger Elisabeth Hansen
Arne Ruste
Espen Stueland
Gard Erik Sandbakken
Eirik Skrede
Gunnar Wærness
Sara Li Stensrud
Kjersti Skomsvold
Ingvild H. Rishøi
Juliane Rui
Mathias Samuelsen
Tina Åmodt
Erlend Wichne
Håvard Syversen
Jan Inge Sørbø
Linn Strømsborg
Ingvill Solberg
Linde Hagerup
Carl Frode Tiller
Jorun Thørring
Maria Børja
Arne Hugo Stølan
Lars Haga Raavand
Gunnar Staalesen
Line Nyborg
Pedro Carmona Alvarez
Atle Sperre Hermansen
Oddmund Hagen
Dag Helleve
Ståle Caspersen
Solveig Steien
Beth Wyller
Trude Marstein
Erlend Skaret
Cecilie Østreng
Pål Gitmark Eriksen
Mirjam Kristensen
Erling Kittelsen
Øyvind Ådland
Ruth Wilhelmine Meyer
Torkil Damhaug
Ingvild Holm
Geir Tore Holm
Kristin Aarnes
Håkon Austbø
Ole Martin Meland
Egil Martin Kurdøl
Erik Ingebrigsten
Kari Svendsen
Carl Morten Iversen
Christian Eggen
Hilde Louise Asbjørnsen
Edvard Askeland
Lena Endre
Torgeir Vassvik
Sissel M. Bergh
Elin Tanding Sørensen
Liv K. Nome
Marius Kolbenstvedt
Lars Klevstrand
Georg Wadenius
Elin Már Vister
Morten Traavik
Erikk McKenzie
Anneke von der Fehr
Atle Antonsen
Bjørn Breimo
Kristin Friis
Sonja Lid
Kristin Thallaug
Karl Ove Knausgård
Kjersti K. Engebrigsen
Marianne Thallaug Wedset
Rune Klagegg
Anne Bøe
Erland Kiøsterud
Thomas Winje Øijord
Odd W. Surén
Eva Bakkeslett
Eline McGeorge
Espen Haavardsholm
Bjørn Nilsen
Ina Kristine Hove
Mai Lise Rasmussen
Kunstnernes KlimaOpprop 2017: Slå ring om Arktis!
Arktis representerer fornybare verdier som ikke kan måles i penger. Den arktiske iskappen spiller en avgjørende rolle for et levelig klima på Jorda for framtidige generasjoner. Men i Arktis øker temperaturen to ganger så fort som ellers på kloden, og den beskyttende isen smelter stadig raskere. Dette visste Solberg-regjeringen godt da den i 2016 for første gang på 20 år delte ut tillatelser til oljeleting. Ikke bare kan det nå bores i helt nye områder på norsk sokkel, men en rekke av blokkene ligger i særlig sårbare arktiske naturområder. Regjeringen trosset dermed både vitenskapelige og juridiske råd, samt Norges forpliktelser i henhold til FNs klimaavtale av 2015.
Kan norske politikere virkelig bestemme hvor naturens tålegrense går?
Tidlig i 2015 samlet organisasjoner, akademikere, kunstnere og andre samfunnsaktører seg i protest mot norsk oljeboring i Barentshavet og krevde at 23. konsesjonsrunde ble stanset. Ledende jurister pekte på at ny oljeleting i Arktis trolig var i strid med Grunnlovens såkalte miljøparagraf - paragraf 112, som gir oss rett til et levelig klima, og forplikter staten til tiltak som sikrer denne retten, også for våre etterkommere.
I oktober 2016 gikk Greenpeace og Natur og Ungdom til søksmål mot staten for å få 23. konsesjonsrunde kjent ugyldig. Når rettssaken starter 14. november i Oslo Tingrett er det med bred og stadig økende støtte fra organisasjoner og enkeltpersoner i inn- og utland. Samtidig vokser den nødvendige debatten om framtiden for norsk oljevirksomhet, og Dagbladets undersøkelse fra august i år viser et flertall for å la oljen ligge av hensyn til miljøet.
Med klimasøksmålet i Oslo Tingrett i november blir miljøparagrafen i Norges grunnlov for første gang rettslig prøvd. Men domstolene er kun en liten del av klimaløsningen. For å sikre et oljefritt Arktis og en trygg klimafremtid i pakt med § 112, trengs en sterk folkebevegelse for omstilling i alle samfunnssektorer. Vi som undertegner dette oppropet oppfordrer alle yrkesgrupper til å slå ring om Arktis for å opprettholde et levelig klima på kloden.