– Må være like ambisiøse som EU

Til høsten møtes verdens toppledere for å inngå en forpliktende klimaavtale for årene etter 2020.

– Det er positive tegn i tida, sa Gro Harlem Brundtland under tankesmia Agendas internasjonale konferanse i Oslo i går.

Optimisme

Brundtland peker på tre faktorer som gir grunn til klimaoptimisme:

• USA og Kina har inngått en klimaavtale. Dette er med å endre bildet av hvem som skal ta ansvar for klimaendringene og ikke.
• EU har levert ambisiøse klimamål til tross for krisetider og skranten økonomi. Det legger press på andre industriland.
• Teknologiutvikling: Teknologien utvikler seg raskt og den er billigere enn før.

Like ambisiøs som EU

På veien fram mot møtet i Paris skal alle land rapportere inn sine klimamålsettinger. EU har vedtatt å kutte 40 prosent av alle sine klimagassutslipp innen 2030. Regjeringen skal lansere Norges mål i februar.

– Jeg blir forbauset om Norge la seg på et mindre ambisiøst klimamål enn EU. Når EU har lagt seg på et ambisiøst nivå, er det naturlig at Norge gjør det samme. Jeg kan iallfall ikke tro vi vil legge oss på noe lavere, sier Brundtland.

Hun har ledet FNs spesialkommisjon for miljø- og utviklingsspørsmål og er nå engasjert i FN-gruppen «The Elders».

– Skulle noen forsøke å legge seg lavere, tror jeg ikke det blir sluttresultatet ved en stortingsbehandling, legger hun til.

Aps rolle

Selv om Brundtland hevder hun ikke følger norsk politikk så nøye, har hun noen tanker om hvordan Ap bør påvirke klimapolitikken:

– Norge vedtar sine posisjoner inn mot klimaforhandlingene før Aps landsmøte, derfor må tenkningen i Ap skje parallelt med den saken. Programprosessen til det største opposisjonspartiet spiller inn i den situasjonen Stortinget er i når de store klimasakene skal behandles, sier Brundtland.

Hun vil imidlertid ikke gi noen råd til sine partifeller.

– Jeg mener det er naturlig, og det tror jeg Ap vil stille seg bak, at Norge har ambisiøse mål for klima, sier hun.

Iskant

Forrige uke oppjusterte regjeringen grensene for iskanten til å gå nord for samtlige områder som er åpnet for olje- og gassvirksomhet. Det skapte tenners gnissel i samarbeidspartene Venstre og KrF, som frykter at det vil føre til oljeboring i sårbare områder.

– Dette med iskanten ... Det opprører i alle fall ikke meg at man oppjusterer grensene, sier hun.

– Det er logisk at man får en ny definisjon av iskanten når den flytter seg nordover. Men det er ikke et pålegg om at vi må sette oljeriggene inntil iskanten, sier Brundtland.

– Men hva hvis regjeringen ønsker nettopp det?

– Ja, da kan det være noen som er uenige i det. Jeg har ikke hørt noen si at man ønsker å bore ethvert sted det ikke er is. I alle fall ingen i Ap sier dette, sier Brundtland.