Må vente uten ly for været

Kollektivreisende er villige til å betale mer for billetten for å få holdeplasser hvor de kan stå i ly for vær og vind. I Oslo mangler halvparten av Ruters holdeplasser leskur.

– Holdeplassen og stasjonen er en viktig del av reisen for mange. Det er der vi står og venter. Kvaliteten på holdeplassen og stasjonen sier vel også noe om statusen ved å reise kollektivt, sier forsker Knut Veisten ved Transportøkonomisk institutt (TØI).

Les også: Tar veien fatt i ferien

Billigere/dyrere

Det er en ny spørreundersøkelse gjennomført av TØI, som viser at kollektivreisende setter pris på at holdeplasser og stasjoner er av en viss kvalitet. De også er villige til å betale for dette, i form av høyere billettpriser.

– Samtidig er det slik at hvis holdeplassen eller stasjonen har et visst nivå, vil de reisende ikke akseptere en forverring uten en viss kompensasjon, forteller Veisten.

– Og det innebærer lavere billettpriser?

– Ja, det kan du si, svarer Veisten.

Undersøkelsen, som ble gjennomført før koronapandemien, omfatter regelmessige brukere av buss, tog, trikk og t-bane. Deltakerne er over 18 år og fra store deler av Norge, med en overvekt av personer bosatt i urbane strøk, ikke minst Oslo og Trondheim.

I Hausmanns gate i Oslo, er det også dårlig med ly på holdeplassen, sett bort fra løvverket til trærne nå i sommerhalvåret. Foto: Tor Sandberg

Følg Dagsavisen Oslo på Facebook!

Tak over hodet

De kollektivreisende er mest villige til å betale for følgende på holdeplassen eller perrongen:

* Det å kunne stå i le, helt eller delvis under tak.

* Renhold av området.

* At det er belysning der.

* Vedlikehold og at ødelagte ting raskt blir reparert eller skiftet ut.

Det er også en viss betalingsvilje for kameraovervåking og i litt mindre grad for vektere eller telefonnummer/alarmknapp til vekter. Behovet om å kunne føle seg trygg før kollektivreisen, kommer også til uttrykk i noen grad ved et ønske om utsyn fra holdeplassen eller perrongen.

Betalingsviljen er lavere når det gjelder rutetabeller, kart over området og annen lignende informasjon på holdeplassen eller perrongen.

Les også: Vil stanse ny vekst i flytrafikken

Gjelder ikke alle

Til sammen er det omtrent halvparten av de spurte i TØI-undersøkelsen som er villige til å betale for en oppgradering av holdeplassene de bruker, mens den andre halvparten ikke er villige til det

Hvis man øker prisene for å finansiere holdeplassoppgraderinger eller annet, kan kollektivselskapene dermed miste noen av brukerne, påpeker Veisten.

– Tror du det negative eller positive reisende opplever på holdeplassen, er noe de tar med seg videre når de går om bord i bussen, trikken T-banevognen eller toget?

– Det kan hende. De ulike elementene ved det å reise kollektivt, spiller på lag, og for noen kan det svakeste leddet i kjeden bli avgjørende. Relevante kollektivruter, reisetid og frekvens er kanskje viktigst for de fleste, men for noen har kvaliteten på holdeplasser, busser og tog stor betydning, svarer Veisten.

På holdeplassen ved Lakkegata skole i Trondheimsveien i Oslo, er de reisende litt bedre stilt, så lenge det ikke regner sidelengs. Foto: Tor Sandberg

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Halvparten har skur

Kvaliteten på holdeplassene er også noe som opptar Ruter, som hadde hele 398 millioner påstigninger på sine avganger i Oslo og Akershus i fjor. Likevel er det er fortsatt en del som gjenstår.

– Det er om lag 50 prosent av holdeplassene i Oslo som har lehus. Om du flytter deg ut i Viken og gamle Akershus, er denne prosentandelen lavere. Men dette er arbeid vi ønsker å satse på i årene som kommer, forteller pressevakt Knut-Martin Løken i Ruter.

– Vi jobber løpende med å bygge nye lehus der det er behov, og oppgradere eksisterende.

– Har dere faste rutiner for renhold og vedlikehold av holdeplassene?

– Vi har nylig overtatt ansvar for bussholdeplasser langs kommunal vei i Oslo. Vi i Ruter ser på holdeplassene som inngangsport for kollektivtrafikken, og vi ønsker at holdeplassene skal være rene, ha god informasjon og gi en god kundeopplevelse, svarer Løken.

Les også: Langt høyere prisvekst på tog enn fly: – Det er ikke rart at flytrafikken vokser

– Har dere kameraovervåking av holdeplasser?

– På trikkeholdeplasser og T-banestasjoner er det kameraovervåkning. Det er også kameraovervåkning på noen av de største bussterminalene. Det er driftsoperatøren som har kameraovervåkning. Vi har ikke kameraovervåkning på enkeltholdeplasser, svarer Løken.

Ruter opplyser at holdeplassene jevnlig vedlikeholdes, men tagging er likevel ikke sjelden å se der. Foto: Tor Sandberg

 

Vil ha mobildekning

De seneste årene har det skjedd en viss oppgradering av holdeplassene, konstaterer Knut Veisten i TØI, blant annet ved at det er blitt mer vanlig med skjermer med informasjon om hvor mange minutter det er til for eksempel bussen eller trikken kommer.

– Hva slags kvaliteter er kollektivbrukerne opptatt av under selve reisen?

– Ikke minst at det er mobildekning, svarer Veisten.

– Mange er også villige til å betale mer for sitteplass, godt renhold, god temperatur og luftkvalitet om bord, og at sjåføren kan kjøre på en god måte, fortsetter han.

TØI-undersøkelsen viser også at personer med utfordringer knyttet til å reise kollektivt, som for eksempel personer med fysiske utfordringer og de som reiser med barnevogn, har spesielt stor nytte av tiltak for universell utforming og bedre tilgjengelighet.