Må kutte hver femte ansatte

Bakgrunnen for kuttene er reduserte bevilgninger fra regjeringen over statsbudsjettet, samtidig med økte kostnader.

– I løpet av 2016 nedbemannet vi med 60. I resten av 2017 og i 2018 må vi redusere antallet årsverk med ytterligere 120 til 150, forteller direktør Camilla Stoltenberg.

Det er flere enn hun regnet med ville bli nødvendig, helt fram til desember i fjor.

– Vi har arbeidet med omstilling lenge og har vært forberedt siden høsten 2015 på at vi måtte nedbemanne, men ved budsjettforliket mellom regjeringspartiene og deres samarbeidspartier, kom det på en del nye kutt og kostnader. Derfor er det store kutt vi nå står foran, forteller Stoltenberg.

Ambisiøs visjon

FHIs visjon er intet mindre enn «Bedre helse for alle» i Norge.

FHI skal dessuten bidra til at:

* Norge skal være blant de tre landene i verden med høyest levealder.

* At befolkningen skal oppleve flere år med god helse og trivsel.

* Det kan skapes et samfunn som fremmer helse i hele befolkningen og reduserer sosiale helseforskjeller.

– Vil dere klare å leve opp til alt dette med 200 færre årsverk?

– Vi skal klare å bidra til dette i tett samarbeid med andre, svarer Stoltenberg.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kan ikke kutte

Samtidig må hun erkjenne at det vil bli utfordrende å håndtere budsjettkuttene som kommer samtidig med økte kostnader.

– Vi har en rekke lovpålagte oppgaver der vi ikke kan redusere kostnadene i 2017 og 2018, slik som innkjøp av vaksiner til barnevaksinasjonsprogrammet og beredskap. Det er heller ikke mulig å redusere kostnadene til lokaler ytterligere på kort sikt. Vi har allerede fortettet og forhandlet kontrakter slik at kostnadene er redusert.

– Hvor store budsjettkutt er det snakk om?

– Det dreier seg om en budsjettreduksjon på 15 prosent, men for et samlet budsjett vil det i virkeligheten være snakk om vesentlig mer enn dette, fordi det er mye vi ikke kan kutte i.

– Hva innebærer dette i kroner?

– I statsbudsjettet for 2016 fikk vi et kutt på 38,5 millioner kroner. I inneværende års statsbudsjett var kuttet på 39,2 millioner kroner. I tillegg kommer merkostnader og utgifter knyttet til etableringen av en konsernmodell på 52,5 millioner kroner.

Det var i juni i fjor at Helse- og omsorgsdepartementet sendte brev til en rekke instanser med beskjed om «etablering av konsernmodell for administrative tjenester i helseforvaltningen» med et eget senter lokalisert i Oslo. Det skal være fullt etablert senest 1. januar 2018.

– Vi har gitt fra oss medarbeidere og deres lønnsmidler, og nå kjøper vi det tilbake, så det ble en stor ekstra utgift for oss, for IT, anskaffelser og regnskapstjenester, påpeker Stoltenberg.

Et tredje element som innebærer utfordringer for henne, er omorganiseringen i helseforvaltningen. For FHIs del har dette ført til en innlemmelse av Statens institutt for rusmiddelforskning, Kunnskapssenteret for helsetjenesten og Sekretariatet for Vitenskapskomiteen for mattrygghet, mens rettsmedisinske fag er blitt skilt ut.

– FHI har fått utvidet sitt mandat fra 2016. Målet er å omstille oss raskt og riktig og komme ut av det som et sterkt og godt institutt. Derfor er det behov for en rask klarlegging av FHIs prioriteringer, påpeker Stoltenberg.

Hun nevner i den sammenhengen blant annet en rekke igangsatte prosjekter, modernisering og effektivisering av laboratorier og helseregistre som krever investeringer, driften av Helsebiblioteket og andre tjenester som FHI driver.

Høie: Må bruke mer

FHI må også forholde seg til andre krav fra politisk hold. Det er bare noen dager siden helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) varslet at han ville gi FHI i oppdrag å forske på tidsbruken til de ansatte i helsetjenesten.

Bakgrunnen for det er en ny OECD-rapport som viser at Norge faktisk bruker mindre penger på helse enn mange av de landene vi gjerne sammenligner oss med.

– Skal vi holde utviklingen til de rikeste landene i OECD, må vi være forberedt på å bruke mer ressurser til helsetjenesten i årene framover, uttalte Høie i den anledning til Dagens Medisin.

I går skrev Dagsavisen om kutt i antallet ansatte også i Helsedirektoratet. Kritikere frykter at det kan gå på bekostning av det forebyggende helsearbeidet i tiden framover.

– Forebyggende helsearbeid er ofte mer kostnadseffektivt, men likevel vanskelig å prioritere. Vi mangler ofte kunnskap om hvor effektive forebyggende tiltak er, og det kan tenkes å bidra til at det virker enklere å kutte. Derfor må vi skaffe slik kunnskap, sier Stoltenberg.