Innenriks

Må kutte for å nå NATO-mål

Selv om Norge bruker absolutt alle økte inntekter de neste årene på forsvar, vil det ikke være mulig å nå Nato-målet på 2 prosent av BNP innen 2024 uten å kutte andre utgifter.

Det slår Høyre-leder og statsminister Erna Solberg fast overfor Dagsavisen.

Budskapet er et varselskudd til forsvarsopprørere i eget parti som på helgens landsmøte vil kreve at Høyre forplikter seg til å bruke 2 prosent av brutto nasjonalprodukt (BNP) over forsvarsbudsjettet.

Det vil bli vanskelig, mener Solberg.

– Hvis vi skal nå NATO-målet innen 2024 så er det ikke noe økonomisk handlingsrom de neste fire-fem årene som skulle tilsi det, selv om vi brukte alle merinntektene vi fikk, sier statsministeren.

I en omfattende uttalelse om utenrikspolitikk som det regjeringsbærende partiet skal behandle på landsmøtet, heter det i avsnittet om forsvarspolitikk at Høyre vil: «Øke forsvarsbudsjettet og ytterligere bevege Norge i retning av toprosentmålet innen 2024».

Det er ikke godt nok for en rekke fylkeslag, som vil kreve en skjerpet formulering som forplikter Norge til 2-prosentmålet innen 2024.

LES OGSÅ: Ny rapport avdekker at dagens forsvarsplan har «alvorlige operative mangler». 2 prosent av BNP til forsvar vil koste 500 milliarder mellom 2021 og 2037, mener FFI 

500 milliarder kroner

Forsvarsbudsjettet er kraftig styrket i kroner og øre etter at den borgerlige regjeringen tok over i 2013, med en reell økning på om lag 30 prosent. På NATO-toppmøtet i Wales i 2014 forpliktet medlemslandene seg, Norge inkludert, til å øke forsvarsbudsjettene til 2 prosent av BNP innen en tiårsperiode.

Men bak prosentene skjuler det seg milliarder. Svært mange milliarder.

Hør bare her:

Inneværende Langtidsplan for Forsvaret (LTP), som kom i 2016, har et totalramme på 165 milliarder kroner. Forsvarsbudsjettet for 2019 er på totalt 59 milliarder.

I en fersk rapport fra Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) kommer det fram at det må legges 100 milliarder kroner på toppen av dette, ellers vil det ha «uforholdsmessige store konsekvenser for Forsvarets operative evne», ifølge FFI.

FFI har også sett på finansieringsbehovet fram i tid. Det må i tillegg bevilges 400 milliarder fram til 2037 dersom Norges forsvarsbudsjett skal ligge på 2 prosent av BNP.

– Dersom vi først skal bygge opp til 2-prosentmålet i 2024, og så holde nivået på 2 prosent fram til 2037, så må det bevilges 500 milliarder kroner ekstra utover gjeldende plan, sier forskningsdirektør i FFI, Espen Skjelland til Dagsavisen.

LES OGSÅ: Regjeringen må følge opp de økonomiske føringene i Forsvarets langtidsplan til punkt og prikke, mener Frps forsvarspolitiske talsperson, Christian Tybring-Gjedde, som advarer egen regjering

Solberg: Blir vanskelig

– Norsk økonomi vokser, og kommer til å vokse, og det betyr at 2 prosent av BNP også vil utgjøre stadig flere milliarder. Det økonomiske handlingsrommet framover vil være langt trangere enn i foregående år. Forventet økning i oljepengebruk vil ligge på mellom tre og fire milliarder årlig, sier Solberg.

– Er det uklokt å knytte målet til BNP?

– Vedtaket vi har fattet i NATO er at vi skal bevege oss i retning av å bruke 2 prosent av BNP på forsvar. Jeg er bare opptatt av at forsvarsevne og prosent av BNP ikke er det samme. Forsvarsevnen kommer blant annet av hvor mye penger du bruker, sier hun.

Statsministeren er klar på at kutt må til om Norge skal klare NATO-målet.

– Det vil være vanskelig å nå NATO-målet innen 2024 med det økonomiske handlingsrommet vi har, fordi vi har så god økonomisk vekst nå. Det selv om vi bruker alt av det vi får mer av – skatteinntekter og alt. Samtidig vet vi at vi får større utgifter på pensjoner og på mange andre områder. Skal vi finne rom for dette så må vi kutte på andre områder.

På spørsmål om partifellene som ønsker å forplikte seg til 2024-målet bør komme med forslag til kutt, svarer Solberg:

– Det gjelder alle politikere som foreslår ting.

LES OGSÅ: USA har truet med å kutte sitt NATO-bidrag dersom ikke de øvrige medlemslandene legger mer penger på bordet

Vil ikke foreslå kutt

Blant fylkeslagene som vil kjempe for 2024-målet, finner vi storfylket Viken. Der står blant andre stortingsrepresentant og forsvarspolitisk talsperson, Hårek Elvenes, bak 2024-kravet.

– Hvor mye vil det koste årlig fram til 2024?

– Hvis du skal løfte forsvarsbudsjettene, fra nivået i 2019-budsjettet, opp til to prosent, så må det økes med om lag 16 milliarder i året fram til 2024, sier Elvenes.

– Hvor skal disse pengene hentes fra?

– Statsbudsjettet totalt er på 1350 milliarder kroner, og forsvarsbudsjettet utgjør 59 milliarder. Forsvarsbudsjettets andel av BNP har vært fallende over mange år, og har økt kraftig etter at denne regjeringen overtok. Det er rom for omprioriteringer innenfor dagens statsbudsjett til å styrke forsvaret, sier han.

– Hvordan har du tenkt til å omprioritere budsjettet for å komme opp i de summene som kreves?

– Jeg vil ikke peke på enkeltposter i budsjettet, det får komme først etter en større gjennomgang av hele statsbudsjettet. Men vi har beviselig klart å løfte bevilgningene siden 2013, og er på en stigende kurs mot 2-prosentmålet. Men prosentmålet er ikke det eneste saliggjørende, det sier ikke nødvendigvis alt om forsvarsevnen.

– Nettopp, så hvor klokt er det å låse forsvarsbevilgningen til 2 prosent av BNP når vi snakker om så store summer?

– Norge har knyttet seg til NATOs mål, og det er en grunn til det. Europa må ta større ansvar for egen sikkerhet – innenfor NATO må det bli en jevnere byrdefordeling mellom USA og Europa. Det er vår forsikringspremie som våre allierte, særlig USA, forventer at blir betalt, sier han.

– Så hva vil du kutte for å få betalt den forsikringspremien?

– Nei, jeg vil ikke peke på enkeltposter, det krever en grundig gjennomgang. Det faktum at vi har klart å øke bevilgningene til forsvar med 30 prosent siden 2013, forteller om en politisk vilje til å satse og skaffe finansiering.

– Men tror du at det i det hele tatt er mulig å finansiere et slikt 2-prosentmål?

– Ja, vi har løftet bevilgningen til forsvar som andel av BNP fra 1,4 til 1,62. VI er på god vei, og vi må fortsette det gode arbeidet.

– Men kan dere finne 16 nye milliarder hvert år fram til 2024?

– Politikk handler om vilje.

– Vilje?

– Ja, politikk handler om vilje. Å sette det viktigste først, nemlig landets sikkerhet og innbyggernes trygghet, sier Elvenes.

– Har ikke noe godt svar

Trøndelag Høyre er blant fylkeslagene som stiller seg bak den skjerpede formuleringen. Fylkesleder Michael Jan Momyr sier han ikke vil «spekulere i» hvor mye det vil koste årlig å nå 2-prosentmålet i 2024.

– Hva vil du kutte i for å få råd til dette?

– Det har jeg ikke noe godt svar på. Men det er svært viktig at vi har et sterkt og godt forsvar, sier Momyr.

– Men hvor vil du kutte?

– Det er en diskusjon som må tas i den årlige budsjettdiskusjonen i regjeringen.

– Har du ingen forslag selv?

– Det er mange områder i samfunnet vi kan effektivisere, og gjøre besparinger på.

– Hvilke områder da?

– Jeg sier bare at det er mange områder vi kan effektivisere, og at det må tas i den årlige budsjettdebatten, sier fylkeslederen.

– Hvilke områder tenker du på?

– Jeg har ikke noe konkret svar på. Det må bli en del av den årlige budsjettdiskusjonen.

– Trygdene spiser jo opp en del av handlingsrommet. Er det noe der du vil kutte i?

– Du får meg ikke lenger utpå på det her nå.

– Men hvis forslaget deres skal tas seriøst, at vi skal bruke 2 prosent av BNP på forsvar, er det ikke da rimelig å forvente at dere tenker gjennom konsekvensene av det – nemlig at vi da må bruke mindre penger på noe annet?

– Jeg er enig i det.

– Ja, har du tenkt gjennom det?

– Har tenkt gjennom at vi bør nå det målet om 2 prosent av BNP, som er vedtatt i NATO. Så får vi ta den årlige budsjettdebatten når den kommer, sier Momyr.

Kuttforslag fra Oslo

Fra Høyres fylkeslag i Oslo er det også kommet signaler om et sterkt engasjement for økte bevilgninger til Forsvaret. Fylkesleder Heidi Nordby Lunde mener det er store muligheter for å effektivisere i offentlig sektor.

– Bare et så enkelt grep som å legge ned flere kemnerkontorer vil bety en besparing på 360 millioner kroner årlig, sier hun.

Stortingsrepresentanten peker også på mer privatisering som et innsparingsforslag.

– Vi har spart mye både på jernbanereformen og veibyggingsselskapet Nye Veier. Kommunereformen er et annet eksempel.

– Sparer staten penger på kommunereformen?

– Ikke nå. Reformen må først smøres i gang, men på sikt vil vi det.

– Dette er små summer i forhold til 500 milliardene FFI snakker om. Er det andre områder du ser det er mulig å kutte?

– Det er mulig å gjøre reformer som vi har gjort på vei og jernbane også på andre områder, som bygging av annen infrastruktur, som skolebygg og idrettsanlegg. Disse kan bygges og driftes av private, sier Nordby Lunde.

Mer fra Dagsavisen