Til nå har Gamlebyen skole og rektor Hanne Hauge basert vedtakene på lærerens vurdering av elevens språkevner og samtaler med foreldrene. Nylig har skolens ansatte fått opplæring i kartleggingsverktøyet NSL.

Må ha norskhjelp hele barneskolen

SKOLE: 14.209 grunnskoleelever i Oslo får særskilt norskundervisning. På Gamlebyen skole er det få som i løpet av sju år lærer seg norsk godt nok til å følge vanlig undervisning.

- Nesten alle disse elevene har tilbudet gjennom hele barneskolen, bekrefter rektor Hanne Hauge på Gamlebyen skole overfor Dagsavisen.

Den siste tida har minoritetselevers språkkunnskaper vært gjenstand for debatt. Aftenposten skrev tidligere denne uka at sju av ti norskpakistanske barn trenger språkhjelp i skolen. I samme avis gikk Ap-politiker Jan Bøhler ut tirsdag og ba innvandrerforeldre snakke norsk med barna sine.

Ifølge paragraf 2.8 i opplæringsloven har elever med et annet morsmål enn norsk rett til særskilt norskopplæring fram til de «har tilstrekkelig kunnskap til å kunne følge den vanlige undervisningen». I en presisering fra Utdanningsetaten i Oslo kommune heter det: «når eleven kan nok norsk, skal eleven ikke lenger få særskilt norskopplæring».

Likevel er det altså nesten ingen av elevene ved Gamlebyen skole som får vedtak om særskilt norskopplæring når de starter på skolen, som mister tilbudet før de går ut av 7. trinn.

 

Les også: Advarer mot å snakke norsk

 

Råd til lærer

Aisha Naz Chohan bor på Søndre Nordstrand i Oslo og leverte i fjor en masteroppgave ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) om hvorvidt den særskilte norskundervisningen fungerer slik den er ment. Chohan mener det er på tide å begynne å se bak statistikkene som skaper store medieoverskrifter.

Hun har barn ved en annen skole enn Gamlebyen skole, og på første foreldremøte ved skolestart ytret skoleledelsen et ønske om at foreldrene samtykket i vedtak om særskilt norskopplæring for barna deres.

- Begrunnelsen var at hvis mange takket ja til dette, ville skolen få mer midler, som igjen ville gi bedre kvalitet, sier Chohan.

Ifølge Utdanningsetatens rundskriv har elever har ingen plikt til å motta særskilt språkopplæring.

Av flere av intervjuene Chohan har gjort med lærere til sin masteroppgave, framgår det at mange elever blir holdt i ordningen i mange år.

- Én lærer sa rett ut at når elever først har fått et vedtak, så skal det mye til før det tas bort, selv når eleven ikke har behov for det lenger. Men det er ledelsen som bestemmer. Dette indikerer at det er svakheter ved, og ikke minst brudd på, lovparagrafens bestemmelser, forteller Chohan.

 

- Tar tid

Rektoren på Gamlebyen skole mener skolen ikke er sløv med å ta elevene ut av ordningen eller sniker seg til mer penger ved å gi elever særskilt norskopplæring lenger enn de har behov for.

- Nei, virkelig ikke. Dette handler om at det tar enormt lang tid å få elever som kommer til skolen med svake språkferdigheter opp på et akseptabelt nivå. Å lære seg dybden i språket, nyansene og beherske alt det elevene blir testet i på nasjonale prøver, krever at barna presenteres for et ganske omfattende språkbad. Erfaring viser at det tar flere år å kompensere for det tapte, sier rektor Hanne Hauge, som selv har jobbet som lærer for voksne som trenger norskopplæring i flere år og har utdanning i flerkulturell pedagogikk.

 

Omtrent halvparten

Inneværende skoleår får 123 av de 268 ordinære elevene på Gamlebyen skole særskilt norskopplæring. Økonomisk gir dette skolen drøye to millioner kroner ekstra på budsjettet, noe som tilsvarer cirka 17.000 kroner per elev.

Rektor Hanne Hauge er opptatt av at det er de best kvalifiserte lærerne som skal gi særskilt norskopplæring. Språkopplæringen gis ved at elever med vedtak tas ut i en egen gruppe der de får særskilt undervisning i fagene norsk og matte fem til seks timer i uka. I tillegg er det flere av elevene som tas ut av klassen for å få 15 minutter daglig, intensiv lesetrening hver morgen. I enkelte andre undervisningstimer er det også to lærere i klasserommet.

I praksis viser det seg likevel at målet om å få elevene fortest mulig opp på et nivå som gjør at de kan følge vanlig undervisning, ikke blir nådd for flertallet av elevene.

 

Tilsyn

Ifølge Utdanningsdirektoratets statistikk, Utdanningsspeilet 2013, har både antall og andelen elever med særskilt språkopplæring økt siden skoleåret 2006-07. Men det betyr ikke nødvendigvis at det blir flere undervisningstimer:

«I samme periode har altså antallet lærertimer til særskilt språkopplæring falt. Antallet lærertimer per elev som får særskilt språkopplæring, er dermed fallende», skriver direktoratet.

Chohan mener det er bra og viktig at barn som har behov for det får tilbud om særskilt norskundervisning.

- Men problemet er komplekst. Når så mange barn får denne undervisningen og blir stående i ordningen i så mange år, så kan man lure på hvordan undervisningen egentlig fungerer, og man kan lure på hva skolens motiver er, for å søke om midler til særskilt norskundervisning for så mange, sier hun.

Hittil er det kun Oslo kommune, gjennom Utdanningsetaten, som fører tilsyn med hvordan ordningen fungerer i Oslo. Fylkesmannen, som i flere andre steder i landet har ført tilsyn med ordningen, har ikke vært inne i bildet, bekrefter utdanningsdirektøren ved Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Grete Hovde Parr. Hun forteller at de er i oppstartsfasen for et felles nasjonalt tilsyn.

- Vi skal i perioden 2014-2017 nå de fleste kommunene, altså vil Oslo trolig få tilsyn på dette i denne perioden, sier hun.

samfunn@dagsavisen.no

 

Slik skal de 
kartlegges

Skolen skal kartlegge elevens ferdigheter i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring og også underveis i opplæringen for dem som får slik opplæring. I loven står det at kommunen står ansvarlig for kartleggingen.

Skolen bestemmer selv hvilke kartleggingsverktøy som skal brukes, ifølge Utdanningsetaten. Prøveplan Oslo kan benyttes som grunnlag for enkeltvedtak, supplert med for eksempel: 1.-4. Trinn: Norsk som læringsspråk (Utviklet av Pedagogisk-Psykologisk tjeneste i Oslo). 5.-10. Trinn: Kartleggeren (Fagbokforlaget). Videregående opplæring: Kartleggeren (Fagbokforlaget)

Norsk som læringsspråk er delt inn i ti delprøver som tar for seg tre hovedområder. Disse er begrepsdanning/begrepsutvikling, ordforståelse/benevning og grammatikk.

Kilde: Utdanningsetaten