Lukker øynene for klimakatastrofen

- Verden vil bli stygg, stygg, stygg, stygg ved en temperaturøkning på fem grader. Forrige gang det var fire grader varmere enn nå, var Europa et sumpland. Verden vil ikke bli til å kjenne igjen. Jeg grøsser på ryggen når jeg tenker på det, sier forskningsdirektør Knut H. Alfsen ved CICERO Senter for klimaforskning.

Det er ferske tall fra anerkjente Global Carbon Project (GCP) som tilsier at temperaturen på jorden kan øke med fem grader innen 2100, hvis veksten i utslippene av klimagasser fortsetter i samme tempo.

* * I fjor var verdens utslipp av CO2 fra fossile brensler hele 54 prosent høyere enn i 1990.

* * Det siste tiåret har gjennomsnittlig årlig utslippsvekst vært på 3,1 prosent.

* * I år anslås det at utslippene vil øke med ytterligere 2,6 prosent.

* * Utviklingen er i tråd med de mest pressimistiske scenarioene til FNs klimapanel.

- Vi kan bare vinke farvel til målet om en temperaturøkning på maksimalt to grader, sier Alfsen.

Han tror ikke at verdens politikere verken våger eller er i stand til å iverksette de drastiske tiltakene som er nødvendige for å holde temperaturøkningen innenfor det nivået kloden tåler.

- Forbud mot bilkjøring på bestemte dager kan være et slikt tiltak. Globalt sett må produksjonen og konsumet ned. Kanskje må det iverksettes rasjonering på flatskjermer og mobiltelefoner, nevner Alfsen.

Jubileum uten jubel

I år er det 25 år siden Brundtland-kommisjonen la fram sin sluttrapport med forslag til tiltak som kunne avverge en kommende miljøkrise.

Samtidig er det 15 år siden Kyoto-avtalen ble inngått. Den innebar at industrilandenes utslipp av klimagasser skulle reduseres med 5,2 prosent innen 2012, sammenlignet med utslippene i 1990.

Nå er verdens toppolitikere igjen samlet, denne gang i Qatars hovedstad Doha, for å få på plass en ny global klimaavtale­.

- Mine forhåpninger til dette møtet er ikke-eksisterende, sier Alfsen.

- Siden Brundtland-kommisjonens rapport har politikerne gjort forstemmende lite. Vi går i møte klimaskader som kunne vært unngått.

- Hvorfor har de ikke gjort mer?

- Vi har med en høna-og-egget-problematikk å gjøre. Mange vanlige folk tar ikke klimatrusselen på alvor fordi politikerne ikke gjør noe, og politikerne gjør ikke noe fordi de ikke blir presset til det av befolkningen. Vi er nødt til å få brutt denne sirkelen, svarer Alfsen.

Men han innser at det ikke vil bli enkelt.

- Jeg ser ikke noen veldig trang i vår del av verden til å redusere konsumet, spesielt ikke nå i tida før jul, sier Alfsen.

- I stedet for å innse at vi trenger å redusere konsumet vårt på grunn av klimautfordringene, virker det som om folk flest er mer opptatt av å sikre seg inntektsøkning slik at de får kjøpt seg nok en flatskjerm.

- Må skremmes

Slik Alfsen vurderer situasjonen, er det bare død og fordervelse som kan få verdens politikere og innbyggere til å innse alvoret ved klimakrisen.

- Først når vi begynner å se skader i stor skala, tror jeg politikerne vil begynne å handle. Stormen Sandy som rammet New York, var en vekker for mange. Flere slike litt kraftige stormer inn over Europa kan få samme effekt.Og hvis vi får noen orkaner av den typen som feide inn over Nordvestlandet i 1992, kan vi kanskje til og med få treige nordmenn til å våkne.

Også andre konsekvenser av klimaendringene, slik som tørke, matmangel og økende matvarepriser, kan bane veien for endring, tror Alfsen.

Forskningsdirektøren, som nå er blitt 60 år, har helt siden begynnelsen av 1980-tallet arbeidet med miljø- og klimaspørsmål.

- Jeg har hatt en fantastisk seilas og trodde alltid at ting skulle bli bedre. Mine barn kommer ikke til å ha et slikt livsløp. Vi blir nødt til å pålegge dem å redusere sitt konsum og legge om sin livsstil. Dette er noe alle som har barn bør reflektere over, sier Alfsen.

tor.sandberg@dagsavisen.no