Lovforslag bekymrer

Onsdag vedtar Stortinget regjeringens forslag om å gi PST utvidede fullmakter til å overvåke nordmenn. Hadia Tajik (Ap), Jenny Klinge (Sp) og advokatene Jon Wessel-Aas og Ketil Lund mener forslaget kan ha uante konsekvenser.

Regjeringens forslag betyr at man skal senke strafferammene for dataavlesning og gjøre det lettere for PST, for eksempel å hacke seg inn på datamaskiner eller sette opp falske basestasjoner.

Les også: Vil la PST lese tastetrykk

Også om ikke-mistenkte

Hadia Tajik, som er Aps justispolitiske talsperson, sier at forslaget må sees i sammenheng med et annet forslag fra justisministeren som er ute på høring.

Forslaget åpner for at PST generelt kan dele relevant overskuddsinformasjon fra sin overvåking i Norge, med E-tjenesten. Dermed kan E-tjenesten få tilgang til opplysninger om mistenkte som ikke har vært rettslig kjennelse for. I verste fall kan det bli delt med fremmede lands myndigheter.

– At PST skal kunne dele overskuddsinformasjon med E-tjenesten har ikke vært praksis til nå. Det betyr at all overskuddsinformasjon ved bruk av skjulte metoder, dermed blir gjort tilgjengelig for E-tjenesten. Det kan handle om opplysninger om tredjepersoner, som ikke selv er mistenkt i saken, sier Tajik.

Tajik sier at når PST får flere hjemler vil informasjonsmengden øke. Hun ønsker at man gjennomgår reglene som er knyttet til oppbevaring og lagring av overskuddsinformasjon.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Uten kontroll

Advokat Jon Wessel-Aas sitter i Den internasjonale juristkommisjonen i Norge. Han sier Stortinget ikke ser konsekvensene av hva de vedtar.

– E-tjenesten har i dag ikke lov å overvåke nordmenn på norsk territorium, sier Wessel-Aas. Han sier E-tjenesten, på denne måten vil kunne få informasjon om norske borgere de ikke på lovlig måte kunne innhentet selv.

Idag må PST innhente tillatelse i hver enkelt sak fra en domstol.

– E-tjenesten er nesten helt lukket. Overskuddsinformasjon som går fra PST til E-tjenesten, vil det etter forslaget ikke være noen domstolskontroll med, sier Wessel-Aas og legger til at det er lite begrensninger i E-tjenestens anledning til å utveksle informasjon med samarbeidende tjenester i utlandet.

Les også: Tajik: – For lett å overvåke

EOS-utvalget

Wessel-Aas peker på at deler av E-tjenestens utveksling med utenlandske tjenester også er unntatt fra Stortingets EOS-utvalgs innsynsrett. Dette begrunnes i hensynet til samarbeidende tjenester.

– E-tjenesten sier selv at informasjonstilgangen er viktig. Hvis de ikke har noe å gi, kan de heller ikke forvente å få noe tilbake, sier Wessel-Aas og minner om at Norge samarbeider svært tett med blant annet britiske og amerikanske e-tjenester, som igjen samarbeider med tjenester i regimer som Saudi-Arabia.

Han kan forstå at PST må kunne dele overskuddsinformasjon om ytre aktører som truer rikets sikkerhet, men at det foreliggende forslaget ikke begrenses til dette.

Les også: Anundsen vil gjøre det enklere å overvåke

Dramatisk utvidet

Tidligere høyesterettsadvokat Ketil Lund ledet Stortingets granskningskommisjon, som avslørte at de hemmelige tjenestene hadde drevet ulovlig overvåking. Lund peker på at innhenting og bruk av overvåkingsopplysninger, er dramatisk utvidet i de senere år blant annet gjennom fem terrorpakker.

– Det gjelder også deling av informasjon med andre organer. Hver gang er det kommet en begrunnelse om at det bare dreier seg om mindre utvidelser, uten nevneverdige negative konsekvenser for overvåkingsnivået i samfunnet, men helt nødvendig av hensyn til rikets sikkerhet. Overvåkingsinteressene er enormt pågående, og denne utviklingen vil bare fortsette, sier Ketil Lund og legger til:

– Utviklingen har unison oppslutning i Stortinget, der intet parti tør framstå mindre mot terror enn de øvrige. Noen helhetsvurdering av det som skjer, der nytten vurderes i forhold til konsekvensene for personvern, ytringsfrihet, integrering og demokrati blir aldri foretatt.

Les også: Overrasker nettrollene

– Hjelper ikke

Ketil Lund tror ikke det hjelper særlig at utvidelsene blir fulgt opp av mer kontroll med de hemmelige tjenestene. – Kontrollen er ikke nødvendigvis for dårlig, men problemet i dag er først og fremst de svære, kontinuerlig utvidede hjemlene for lovlig overvåking, sier Ketil Lund til Dagsavisen.

Jenny Klinge (Sp), som sitter i justiskomiteen på Stortinget, er også bekymret.

– Hvis man åpner på et felt, kan det fort høres tilforlatelig ut. Men åpning på et felt gjør det mulig å overvåke på et annet felt også. Hvis overskuddsinformasjon blir tilgjengelig for andre enn de det opprinnelig var tiltenkt, kan det bli problematisk, sier hun.

Les også: – PST skaper muslimfrykt

Avgjør selv

PST vil avgjøre selv hvilken informasjon de deler med E-tjenesten, skriver Forsvarets Etterretningstjeneste.

– Dersom informasjon utlevert fra PST til E-tjenesten skal havne hos utenlandske tjenester, må det i så tilfelle skje ved at PST aktivt beslutter det, skriver generalløytnant Morten Haga Lunde, som er sjef for Forsvarets etterretningstjeneste i en e-post til Dagsavisen.  Han skriver at E-tjenesten ikke kan dele informasjon mottatt fra PST med tredjeparter, uten at PST har gitt eksplisitt samtykke til det.

– Det innebærer også, slik jeg oppfatter det, at PST vil foreta en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av om utlevering til E-tjenesten vil være nødvendig og forholdsmessig. Haga sier at det på generelt grunnlag at det er behov for bedre informasjonsutveksling mellom tjenestene. 
– Lovendringene er ment å fjerne rettslige hindre for dette, slik Gjørvkommisjonen tok til orde for. Et hypotetisk eksempel kan illustrere dette: Dersom PST gjennom kommunikasjonskontroll kommer over informasjon om at en fremmed stat planlegger en militær operasjon mot Norge eller norske interesser, kan den informasjonen i dag ikke deles med E-tjenesten. Det er jeg ukomfortabel med, skriver Morten Haga Lunde til Dagsavisen.