Jorge Humberto Romero får hjelp av helsepersonell etter at han slapp fri fra FARCs fangenskap mandag.

Løslatt etter 12 år

Den colombianske politimannen Jose Libardo Forero ble bortført av FARC-geriljaen i 1999. Nå har han møtt igjen familien.

– Jeg kjenner ikke engang igjen jenta jeg forlot da hun var fire. Faren min er blitt veldig grå, men moren min har ikke endret seg mye. Kona mi er til og med vakrere enn da jeg dro, sier han til radiostasjonen RCN.

Sammen med ni andre ble Jose Libardo Forero løslatt av den colombianske geriljabevegelsen FARC mandag. De har vært holdt som fanger i jungelen i over tolv år.

– Velkommen til friheten, Colombias soldater og politimenn. Friheten lot vente på seg, men nå er den deres, lød budskapet fra president Juan Manuel Santos.

Fortsatt 100 gisler

De fire soldatene og seks politimennene ble satt fri som ledd i en humanitær aksjon ledet av Røde Kors.

De ble hentet i to brasilianske helikoptre og fløyet til byen Villavicencio, der slekt og venner, leger og sykepleiere og en velkomstgruppe ventet.

De ti er de siste i gruppen av soldater og politimenn som den venstreorienterte geriljagruppen har holdt som forhandlingskort med myndighetene.

Ifølge FARC markerer mandagens løslatelser slutten på den langvarige praksisen med å ta gisler for løsepenger. Men trolig holder gruppa fortsatt et hundretall sivilpersoner som fanger.

Kampen fortsetter

Før alle fangene er fri, kommer Colombia til å fortsette kampen mot geriljaen, understreker president Santos.

– Vi deler gleden ved disse løslatelsene og setter spesielt stor pris på løftet fra FARC om å stanse bortføringene. Men som vi sa da FARC kunngjorde løslatelsene: Det er ikke nok, sier han.

– Når regjeringen mener det finnes nok garantier til å innlede en prosess som kan avslutte konflikten, vil landet få beskjed.

Presidenten har nektet å innlede noen form for fredssamtaler med mindre FARC løslater samtlige fanger, stanser bortføringene og angrep på sivile og militære mål.

Santos er under hardt press for å få en slutt på konflikten, som har kostet tusenvis av mennesker livet.

Svekket

Colombias væpnede revolusjonære styrker (FARC) har drevet geriljakrigføring i Colombia siden 1964. Gruppen drev i mange år systematisk bortføring av sivile og medlemmer av sikkerhetsstyrkene som et ledd i opprøret, men de siste årene har krigføringen i stor grad blitt finansiert av kokainsmugling.

Med støtte fra USA har regjeringen drastisk svekket geriljaen de siste ti årene, og siden 2008 har fem av gruppens ledere blitt drept.

På sitt sterkeste, med rundt 20.000 soldater, kontrollerte FARC store deler av den colombianske landsbygda. Nå har geriljabevegelsen trolig rundt 9.000 soldater igjen. (NTB)