Lokal hjelp til fattige barn

Tiltak til barns beste, som Rødt ikke har klart å få flertall for på Stortinget, håper partiet i stedet å få vedtatt lokalt, etter kommunevalget i høst.

– Det å redusere barnefattigdommen er viktig for oss, sier nestleder Marie Sneve Martinussen.

Rødt er i medvind på meningsmålingene og kan få langt mer politisk innflytelse i mange norske kommuner, hvis trenden holder seg fram til september.

– Vi stilte til valg i 85 kommuner i 2015, og nå har vi rundt 100 folkevalgte. I år stiller vi til valg i 146 kommuner. 80 prosent kan stemme på Rødt i dette kommunevalget. Vi kan få et nasjonalt gjennombrudd og bli representert i hele landet, sier Martinussen.

Rødt-nestleder Marie Sneve Martinussen. Foto: Ryan Kelly / NTB scanpix

– Motarbeide regjeringen

– Hvordan vil et slikt utfall av kommunevalget komme fattige barn til gode?

– Vi vil bruke kommunene til aktivt å motarbeide regjeringens politikk. Kommunene har innflytelse over mye i folks liv, og vi har lett med lys og lykte etter tiltak som kommunene kan gjennomføre for å motvirke de økende forskjellene, blant annet på grunn av regjeringens skattelettelser til de rikeste, svarer Martinussen.

Hun nevner fire saker som Rødt går til valg på, i den forbindelse:

1. Barnetrygd til alle barn.

2. Økt støtte til ferietilbud og andre aktiviteter om sommeren, til dem som ikke har råd til å dra på ferie.

3. Gratis kollektivtransport for alle barn opp til 13 år.

4. Billigere tilgang for barn til svømmehaller og andre lignende tilbud.

– I dag er det 50.000 barn som ikke får barnetrygd, fordi den avkortes for folk på sosialstønad i en rekke kommuner, sier Martinussen om den første av disse valgkampsakene.

– Vi foreslo å sette av 170 millioner kroner i revidert nasjonalbudsjett for å sikre alle barn barnetrygd, men fikk ikke med oss stortingsflertallet på det. Men vi kan gjøre noe lokalt med dette, og det har vi allerede bidratt til. Horten er så langt den siste kommunen hvor vi har fått gjennomslag for at man skal slutte med praksisen med avkorting av barnetrygden, fortsetter hun.

Trondheim, Skånland, Kragerø, Moss, Lier, Notodden, Bodø og Steinkjer er så langt de andre kommunene hvor Rødt har lyktes med det samme.

– Hver ferie teller

Rødt foreslo også 15 millioner kroner mer til ferietilbud som «Ferie for alle», i revidert nasjonalbudsjett. Heller ikke det fikk partiet gehør for.

– For å få bukt med økende forskjeller og redusere barnefattigdommen, må det strukturelle tiltak til, men dette tar lang tid. For barn teller hvert eneste år, hver eneste ferie. Derfor ønsker vi å styrke støtten til «Ferie for alle». Det er et tilbud som dessverre trengs mer og mer, sier Martinussen.

Det bekrefter Røde Kors. «Behovet for flere frivillige og flere tilbud øker for hvert år», heter det i en pressemelding om årets ferietilbud for totalt 4.700 barn og foreldre som ikke har råd til å dra på ferie.

– I hele fjor søkte 9.000 om å få være med på våre ferietilbud, og til nå i år har allerede 8.000 søkt, forteller Anne M. Biering, avdelingsdirektør for nasjonale programmer og beredskap i Røde Kors.

– Vi har ikke kapasitet til å ta imot alle, selv om vi ønsker det, men jobber kontinuerlig med å se om det er mulig å starte opp flere tilbud.

– Ingen naturkraft

For å vise at Rødt mener alvor med sine løfter om å hjelpe familier med dårlig råd, har partiet gitt Dagsavisen en liste over tiltak de allerede har bidratt til og fått gjennomslag for i ulike kommuner i inneværende periode.

Den omfatter blant annet følgende vedtak:

* Oslo: Gjennomslag for halv pris på inngangsbillett på kommunale bad for barn under 18 år.

* Bodø: Gratis klippekort på 15 besøk ved Nordlandsbadet, for barnefamilier som har sosialhjelp som hovedinntekt.

* Trondheim: Gjennomslag for å la sosialhjelpsmottakere beholde økt bostøtte på 3.000 kroner.

* Bergen: Gehør for å begynne arbeidet med å innføre gratis SFO fra neste bystyreperiode, i første omgang for barn på første klassetrinn.

– Løftene om å redusere barnefattigdommen har vært mange, både fra regjerings- og opposisjonspartier. Hvorfor skal vi tro på at Rødt vil lykkes?

– Det er ingen naturkraft som sørger for at barnefattigdommen og forskjellene i Norge øker. Dette er et resultat av aktive politiske grep eller mangelen på sådanne, svarer Martinussen.

Hun nevner i den sammenheng blant annet følgende:

* Barnetrygden var uforandret i 23 år før den ble hevet i vår.

* Økonomisk sosialstønad som er lavere enn anbefalt i mange kommuner.

* Sterk prisvekst i boligmarkedet, med høy gjeld eller reduserte muligheter til å få kjøpt egen bolig som konsekvenser.