LO-lederen: – Forskjellene øker og det skapes for få jobber

Regjeringen gjør ikke nok for å få flere i jobb med årets statsbudsjett, mener LO-leder Hans Christian Gabrielsen. NHO tror derimot budsjettet vil bidra til videre jobbskaping.

LO-leder Hans Christian Gabrielsen er ikke imponert over ambisjonsnivået i statsbudsjettet for 2019, som regjeringen la fram i dag.

– Dette er et budsjett som ikke tar tak i de store utfordringene vi har. Forskjellene mellom folk øker, arbeidsledigheten er relativt høy og det skapes for få jobber, sier Gabrielsen i en pressemelding. 

Mens finansminister Siv Jensen (Frp) og resten av regjeringen tror vi går lysere tider i møte, er LO-lederen bekymret for arbeidsledigheten. 

– Regjeringens politikk har ikke vært noen suksess for sysselsettingen, til tross for rekordhøy oljepengebruk i mange år. Det er fare for at arbeidsledigheten henger seg fast på et alt for høyt nivå, sier Gabrielsen. 

Les også: Dette betyr budsjettet for deg som arbeidstaker

Bekymret for de ledige 

I budsjettet er det lagt til grunn at arbeidsledigheten vil synke fra 3,8 prosent til 3,7 prosent neste år. Veksten i sysselsettingen forventes å øke til 1,3 prosent. 

Men ledigheten er fortsatt altfor høy, påpeker Gabrielsen. 

– Regjeringens prognoser viser at det vil være over 100.000 ledige til neste år. Da blir det feil å kutte i tiltak som kan få flere i jobb, sier han. 

NHO mener på sin side at statsbudsjettet er «et godt budsjett for videre jobbskaping».

– Nå handler det om å skape enda flere arbeidsplasser. Det mener vi dette budsjettforslaget, innenfor en nøktern ramme, treffer rimelig bra på, heter det i en uttalelse fra fungerende NHO-sjef Ole Erik Almlid.

Les også: – Vi risikerer at flere unødig havner på uføretrygd

Kutter i jobbtiltak

Det er de såkalte arbeidsmarkedstiltakene som kuttes i regjeringens forslag til statsbudsjett. Kuttet på 340 millioner begrunnes med at veksten i sysselsettingen det siste året har ført til lavere arbeidsledighet. Disse tiltakene skal hindre at arbeidsledige ender opp som passive Nav-mottakere og inkluderer blant annet arbeidstrening, tiltaksplasser i bedrifter og opplæring av personer som ikke har fullført videregående skole. 

Gabrielsen mener det trengs flere slike tiltak og at Nav må følge opp brukerne sine bedre. 

– Det må bli mer bruk av opplærings- og utdanningstiltak, med vridning mot videregående opplæring, og med særlig vekt på yrkesfag, mener Gabrielsen. 

Også YS-leder Jorunn Berland er bekymret for de ledige. Hun mener regjeringen må satse mer på de langtidsledige utover å videreføre potten på 37 millioner kroner som ble vedtatt i forbindelse med revidert nasjonalbudsjett for 2017. 

– Hvor mye monner dette når vi vet at rundt 20.000 personer er registrert som langtidsledige hos Nav, spør hun.

Siden 2008 har andelen unge uten fullført videregående skole som enten er i jobber eller utdanning, sunket med ti prosentpoeng, viser en analyse fra Statistisk sentralbyrå tidligere omtalt av Dagsavisen. Samtidig mottar flere og flere helserelaterte ytelser. 

Les også: – I stedet for å ta penger fra folk, må vi se på hvorfor folk blir syke og tiltak som kan settes inn

– Satser ikke nok på akrim

Foruten flere jobber har LO lenge etterlyst mer penger til bekjempelse av arbeidslivskriminalitet, som ifølge NHO koster samfunnet 28 milliarder kroner årlig. I budsjettet har regjeringen bevilget 20 millioner kroner til de såkalte a-krimsentrene, der ulike kontrolletater og politiet jobber sammen for å bekjempe arbeidslivskrim. Det finnes sju slike i Norge i dag.

Det er langt fra nok, mener leder Mette Nord i Fagforbundet.  

– Dette viser at regjeringa ikke tar arbeidslivskriminalitet på alvor, sier hun i en uttalelse. 

Hun viser til at den såkalte avbyråkratiseringsreformen innebærer kutt på 0,5 prosent for alle offentlige etater og virksomheter. 

Disse «ostehøvelkuttene» rammer de etatene som skal bekjempe sosial dumping og kriminalitet i arbeidslivet, påpeker hun. 

– Domstolene, politiet og Arbeidstilsynet mister muligheten til å gripe inn. Skatteetaten og Økokrim får kutt selv om økt innsats ville gitt staten økte inntekter gjennom blant annet bøter, sier Nord. 

Heller ikke LO-sjefen mener regjeringen satser nok på arbeidslivskrim og viser blant annet til fagforeningsfradraget, som regjeringen foreslår å holde på samme nivå som i dag. 

– Fagforeningsfradraget blir igjen svekket, som er feil vei å gå for å sikre det organiserte og seriøse arbeidslivet, sier Gabrielsen.

Les også: Morgan fra Stovner: – Jeg er i ferd med å miste leiligheten fordi jeg skaffet meg en jobb