LO krever flere kvinnekroner

LO krever et spesielt løft for lavtlønnede som skal komme kvinner til gode. Men tidligere oppgjør med lavlønnsprofil har hatt beskjeden effekt på kjønnsgapet.

Onsdag starter forhandlingene mellom LO og NHO som avgjør hvor mye mer lønn vi skal få neste år. I dag leverte LO sine krav, på bortebane i NHOs hovedkvarter. LOs delegasjon ventet høflig på motparten, stående langs den ene siden av forhandlingslangbordet. LO-leder Hans-Christian Gabrielsen og NHOs administrerende direktør Ole Erik Almlid så inn i kameralinsene, tok hverandre i hånda – og kastet pressen på dør. Forhandlingene skjer bak lukkede dører.

Men noe deler de med offentligheten: LO og NHO er enige om at det er rom for reallønnsøkning i årets lønnsoppgjør. Spørsmålet er hvor mye – og til hvem. Tonen er som ventet fra begge sider:

– Det er rom for å sørge for styrket kjøpekraft i år. Det er vårt krav, sier LO-lederen.

– Det viktigste for oss er å sørge for at bedriftenes konkurranseevne blir bedre, sier NHO-Almlid.

Les også: Nesten hele lønnsveksten ble spist opp av høye priser i fjor 

Likelønnsprofil?

I år er det 60 år siden Norge ratifiserte konvensjonen om likelønn.

Lønnsgapet mellom kvinner og menn minker, men det skjer svært sakte. Kvinner tjener fortsatt 87,1 kroner per hundrelapp en mann tjener, viser tall fra Statistisk sentralbyrå.

I forkant av årets lønnsforhandlinger har LO uttrykt frykt for at mannsdominerte grupper i toppen skal rykke fra lønnsmessig når Norge går inn i oppgangstider. Sjeføkonom Roger Bjørnstad i LO har sagt i Dagens Næringsliv at det er fare for at menn igjen får spesielt store tillegg når rommet for lønnsvekst er høyere.

– I noen områder med mange menn utnyttes oppgangstider til store individuelle tillegg, mens yrker med mange kvinner ikke får det samme, sa Bjørnstad.

LO har vedtatt at deres krav skal fremme likelønn, bekjempe lavlønn samt sikre garantiordningene.

Hans-Christian Gabrielsen har ingen tryllestav for å oppnå en bedre inntektsfordelingen mellom kjønnene.

Saken fortsetter under bildet. 

LO-leder Hans-Christian Gabrielsen vil løfte de lavtlønte i årets lønnsoppgjør. Foto: Mimsy Møller 

– Det er en nær sammenheng mellom lavlønn og likelønn. Vi krever lavlønnstillegg for store grupper. Det vil bidra til mer likelønn, sier han til Dagsavisen etter at kravet er overlevert og de første sonderingene unnagjort.

– Vi vil alltid prøve å sørge for at disse gruppene får bedre lønn, sier han.

Forrige mellomoppgjør ble LO og NHO enige om at 20 prosent av de arbeidstakerne som er omfattet av oppgjøret skulle få et lavlønnstillegg. Halvparten av disse igjen var kvinner.

Les også: I disse yrkene er lønnsforskjellene mellom kvinner og menn størst

Brannfakkel

Det er Jørn Eggum fra Fellesforbundet (LO) og Norsk Industris Stein Lier Hansen (NHO) som starter å forhandle, og setter rammene for hvor mye de andre forbundene kan kreve.

Eggum har startet tariffvåren friskt med å komme med en selverklært brannfakkel i VG: «I de kommende lønnsoppgjørene må de ansatte i kommunene og staten besinne seg og få mindre enn de ansatte i industrien.»

Eggum peker på tall som viser at de offentlig ansatte siden 2014 har hatt større lønnsøkning enn sysselsatte i industrien. 70 prosent av de ansatte i offentlig sektor er kvinner. Fagforbundets Mette Nord var således ikke spesielt begeistret for det utspillet.

Nord kontret med å si at en overvekt av offentlig ansatte er kvinner, og at tilbakeholdenhet fra Fagforbundets side dermed ville gå mot LOs mål om likelønn mellom kjønnene.

– Eggum bør heller rette kanonene mot finansbransjen og lederlønninger, i stedet for mot kvinner i offentlig sektor som på ingen måte er høytlønte lønnsvinnere, sa hun til VG.

Eggum selv føler seg misforstått. I et innlegg på fagbladet.no skrev han i går:

«Fellesforbundet slåss for de lavtlønte, og blant dem er det som kjent flest kvinner. I lønnsoppgjør etter lønnsoppgjør har vi lagt vekt på heving av minstelønningene, egne lavlønnstillegg og styrking av lavlønnsgarantier».

Les også: Alenemoren Erna vasket seg til topps i LO (+) 

Deltid og offentlig sektor

I tillegg til lønnsforskjellen mellom offentlig og privat sektor, er deltidsarbeid en av årsakene til lønnsforskjellene mellom kvinner og menn. Det er fremdeles langt vanligere blant kvinner, og lønnsnivået er generelt lavere for deltidsstillinger enn for heltidsstillinger.

Det er også forsket på hvordan det påvirker kvinner og menns lønn at de stifter familie.

Mødres inntekt reduseres mest. Mødre med barn i alderen 0–1 år har i gjennomsnitt nesten 30.000 kroner lavere pensjonsgivende inntekt enn kvinner uten barn, ifølge SSB.

Ny forskning viser imidlertid at inntektsulikheten mellom mødre og fedre har blitt redusert over årenes løp.

Les også: LO og NHO krangler så milliardene flagrer 

Tre prosent høyere lønn?

LO-lederen vil ikke tallfeste krav, verken til lavtlønte eller generelt. Partene legger til grunn en prisstigning på 2,2 prosent.

– Krever dere lønnsøkning på over tre prosent?

– Det vil jeg ikke gå inn på. Men konjunkturene ser bedre ut framover. Det er en mer normalt situasjon enn de siste årene, og da skal lønnsdannelsen også være normal. Vi skal ha en reell lønnsvekst.

NHO-sjefen på sin side vil heller ikke tallfeste sitt utgangspunkt, men innrømmer overfor journalistene at NHO kommer til å være med på en lønnsøkning på over 2,2 prosent.

 

Mellomoppgjøret

* Årets lønnsoppgjør er et mellomoppgjør, noe som betyr at det skal forhandles samordnet og kun om lønn.

* Selve forhandlingene begynner 13. mars, og avsluttes den 14. mars.

* Forhandlingene bygger på den såkalte frontfagsmodellen, som innebærer at konkurranseutsatt industri forhandler først, og at resultatet lager en norm som etterfølgende tariffområder følger.

* Begge parter har på forhånd uttalt at det er rom for reallønnsvekst i årets oppgjør.

* Blir ikke partene enige, er det planlagt mekling 28.–31. mars.

Kilde: NTB