LO-advokat om Nav-skandalen: – Regelverket er ikke komplisert

Regelverket rundt trygdeytelser og EØS er ikke spesielt komplisert, mener LO-advokat Imran Haider. Nærmere 50 nordmenn er feilaktig dømt for trygdebedrageri.

– Hovedregelen er at du skal ha lov til å ta med deg denne type trygdeytelser til andre EØS-land. Så må Nav begrunne unntak fra denne retten, sier Haider til VG.

Haider har selv behandlet temaet i boka «Innføring i trygderett» som både er pensum på universitetene og brukes som oppslagsverk for dem som jobber med trygderett.

Men ifølge Haider har politiadvokater og domstoler en tendens til å legge Navs vurdering til grunn i slike saker.

Les kommentar: Å sparke de som ligger nede

– Burde vært oppdaget

Nav har tolket regelverket for utbetaling av arbeidsavklaringspenger, pleiepenger og sykepenger feil i rundt 2.400 saker. Mange i sårbare situasjoner har ikke bare mistet sin eneste inntekt. Minst 48 personer er uskyldig dømt for trygdebedrageri, og mange av disse har sonet fengselsstraffer.

– Nav-skandalen burde vært oppdaget mye tidligere. Regelverket er ikke komplisert, sier Imran Haider til FriFagbevegelse.

Vesentlige unntak i loven

LO-advokat Imran Haider har doktorgrad i trygderett og reviderte i 2018 en lærebok om forordningen om tilknytning til det norske samfunnet.

Da stusset han over at det ikke var henvist til EØS-avtalen i loven. Han mener bestemt at han ville gått langt for å prøve tilsvarende saker for det norske rettssystemet. Haider mener at EØS-forordningen gjør vesentlige unntak i lovens krav om å oppholde seg i Norge.

– Boka ble gitt ut i 2018, men jeg mener den samme forståelsen har vært der siden forordningen trådte i kraft fra 2012. Kanskje også enda lenger. EØS-avtalen påvirker helt klart borgernes rettigheter i Norge. Det behøver ikke komme som noen overraskelse, sier Imran Haider til FriFagbevegelse.

Slik lyder forordningen

Han mener det hadde vært langt lettere for saksbehandlerne om EØS-tilknytningen hadde vært nevnt i lovteksten eller i form av rundskriv knyttet til denne teksten. LO-advokaten var stipendiat under professor Asbjørn Kjønstad, som omtales som en nestor innen trygderettsfaget. Kjønstad hadde skrevet en setning om dette til den reviderte utgaven. Det fikk Haider til å gå videre på temaet når han overtok ansvaret for revideringen.

Tilknytningskravet til Norge er omtalt i den nevnte boka, den femte utgaven av «Innføring i trygderett» som kom ut i 2018.

Slik lyder forordningen: «4.1.2.1 Tilknytning til det norske samfunnet: Etter forordning (EØF) 883/04 kan sykepenger i betydelig utstrekning utbetales under opphold i andre EØS-land. Personer som arbeider i Norge uten å være bosatt her, vil ved sykdom kunne få sykepenger fra Norge ved opphold i sitt hjemland (artikkel 21). Videre utgjør forordningens bestemmelser om eksport også viktig unntak fra ftl & 8-9».

Kunne søke tillatelse

Før var den alminnelige oppfatningen at man ikke kunne reise utenlands hvis man gikk på sykepenger eller AAP. Hvis man likevel reiste, mistet man retten til sykepenger. Noen lot være å reise. Noen reiste og tok ut ferie. Andre som reiste kan ha fått en smekk i etterkant hvis det ble oppdaget.

– Men du kunne søke om tillatelse til å reise utenlands, og det var strenge regler for å avslå søknaden, poengterer Haider.

– Mens EØS-samarbeidet har fått mer og mer fokus, har man ikke tatt hensyn til dette i trygdeforordningene. Det er ikke puttet inn i lovteksten. Men det er ikke dermed sagt at man ikke kunne lese lovteksten i lys av EØS-samarbeidet. Saksbehandlerne i Nav har forholdt seg til forordningen, og har tydelig manglet kunnskap om dette. Det hadde vært enklere for alle hvis det hadde vært henvist til at man kunne oppholde seg innenfor EØS-området, mener Haider.

Ansvar hos regjeringen

Han mener det er feil å frikjenne saksbehandlerne.

– De som skal praktisere reglene må vite hvordan de er. Men ansvaret ligger hos dem som har laget reglene, på regjeringsnivå. De burde ha signalisert hvilken betydning EØS-avtalen får, mener LO-advokaten.

Han synes det derfor er litt spesielt at ingen fagmiljøer har fanget opp betydningen av EUs trygdeforordninger før Trygderetten satte ned foten i 2017. Leder for LOs advokater, Atle Sønsteli Johansen, publiserte samme kveld som Nav-skandalen ble rullet opp et innlegg på Facebook-siden til LO-advokatene. Der skriver han om boka som ble publisert av Universitetsforlaget våren 2018.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Avgjør neste SV-grep

SV-leder Audun Lysbakken mener Imran Haiders synspunkter absolutt er interessante.

– Dette viser at det har vært en faglig diskusjon her i lang tid. Det gir en ekstra styrke til spørsmålet om ikke Nav burde endret praksis og kommet til denne konklusjonen på et tidligere tidspunkt, sier Audun Lysbakken til FriFagbevegelse.

Arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) har varslet en ekstern granskning av saken. Til uke kommer hun til Stortinget for å redegjøre om skandalen.

Lysbakken vil deretter avgjøre neste grep fra SV.

– Det er veldig viktig at den eksterne granskningen blir omfattende og gjort på en god måte. Men det betyr ikke at det skal hindre at Stortinget også må gjøre en kontrolljobb. Det er åpenbart at det er aktuelt å ta denne saken til kontroll- og konstitusjonskomiteen om hvordan regjeringen har skjøttet sitt ansvar om informasjon til Stortinget, sier Lysbakken.

Levd lenge i systemet

– En av de tingene vi bør vite mer om, er hvordan denne feiltolkningen har oppstått og hvorfor alarmen ikke har gått tidligere. Hva har skjedd det siste året etter at statsråden fikk vite om feil lovtolkning? Hvordan har statsråden håndtert dette? Og hvorfor har ikke offentligheten og Stortinget fått vite mer tidligere? spør SV-lederen.

– Her har mennesker urettmessig gått gjennom store belastninger. Det i seg selv er forferdelig. For det andre rokker det ved folks tillit til systemet og rettssikkerheten i Norge, sier Audun Lysbakken.

Arbeidspolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, Rigmor Aasrud, reagerer på at en slik feil har levd så lenge i systemet uten at det er blitt fanget av noen.

– Vi registrerer at Trygderetten allerede i 2017 stilte spørsmål ved lovforståelsen, men først nå blir det tatt affære. Det viktigste er at saken får en bred behandling når den kommer til Stortinget, sier Aasrud.

Les også: Frykter aggressive Nav-brukere: – Mange er nok bekymret for måten det smeller på