Innenriks

Livet er en forbruksfest

Hva bør de som lever av å selge ting, ønske seg til jul? En nordmann.

Bilde 1 av 7

For er det noe vi nordmenn vil ha, så er det stadig flere ting og også stadig dyrere ting.

Det går med all tydelighet fram av en ny rapport kalt «Den norske forbruksfesten» fra Framtiden i våre hender (FIVH), i all hovedsak basert på tall fra Statistisk sentralbyrå.

Her har miljøorganisasjonen sett på hvordan nordmenns private forbruk har utviklet seg de siste tiårene. Konklusjonene er til dels svært oppsiktsvekkende.

Ta for eksempel importen av TV-apparater. I 1988 ble det importert 23.756 fjernsyn til Norge, mot utrolige 1.146.493 i fjor. Det tilsvarer en økning på over 4.800 prosent!

Hadde befolkningen vokst like hurtig, ville det ha vært 202 millioner nordmenn i dag. og ikke bare drøyt 5,2 millioner som vi i realiteten er.

Les også: Triste juleutstillinger i Oslos butikkvinduer

Mer gull og grønne skoger

Også når det gjelder en rekke andre ting, har det vært en formidabel vekst siden 1988, viser FIVHs nye rapport:

Importen av klær er mer enn doblet.

Møbelimporten er tre ganger så stor.

Omregnet til dagens kroneverdi bruker vi nå 65 prosent mer på sko.

Det importeres 2,4 ganger så mange biler og verdien av dem er fem ganger høyere enn for 27 år siden.

Importen av kosmetikk, hud- og hårpleieprodukter er mer enn doblet.

Importen av gull forbeholdt smykker, har økt fra tre til åtte tonn.

Mobiltelefoner var det langt mellom i 1988, men det har vi til gjengjeld kompensert for de seneste årene. De siste ni årene har hver enkelt av oss i gjennomsnitt kjøpt ny mobil annethvert år.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Flere og rikere

Dette er noen av faktorene som er med på å forklare denne utviklingen:

Det er blitt flere forbrukere fordi befolkningen vokser.

Flere trenger hvert sitt TV-apparat og andre «nødvendigheter» fordi stadig flere bor alene.

Det er flere yrkesaktive enn tidligere.

Men dette er på ingen måte hele forklaringen. Det er også slik at veldig mange av oss har mye mer å rutte med enn før, på grunn av gode lønnsoppgjør i en så langt oljesmurt økonomi.

Det gjennomsnittlige forbruket per nordmann var på 246.353 kroner i fjor. Ifølge FIVH er det mer enn dobbelt så mye som i 1980, omregnet til dagens kroneverdi.

Også når tidshorisonten er vesentlig kortere, er hver enkelts forbruk langt høyere nå. Sammenlignet med 2010 brukte gjennomsnittsnordmannen 1.200 kroner mer per måned i fjor. Sammenlignet med 2005 var forbruket nær 3.000 kroner høyere per måned i 2015.

Baksiden av medaljen

Noe det kan være lett å glemme når man har kino-opplevelse i stua takket være den nyinnkjøpte flatskjermen på størrelse med veggen, er at forbruksveksten også har sine baksider. Ikke minst er den skadelig for klodens klima.

– Hver krone du bruker fører til 44 gram CO2-utslipp.

Det uttalte Kjartan Steen-Olsen ved Program for industriell økologi ved NTNU, til Forskning.no i fjor. Av samme artikkel går det fram at CO2-utslippene fra norske husholdninger har økt med 25 prosent bare siden årtusenskiftet.

– 60 prosent av alle klimautslipp skyldes nå privat forbruk, følger Håkon Lindahl opp, også det med henvisning til forskning ved NTNU.

– Skal vi få bukt med klimaproblemet må derfor forbruket ned, fortsetter Lindahl, som er miljøfaglig leder i FIVH.

– For dårlig kvalitet

– Hva må til for å redusere forbruket?

– Det store problemet er kvaliteten på produktene. Ting, for eksempel hvitevarer, varer kortere enn før. Vi trenger derfor politiske føringer som bidrar til økt kvalitet og lengre levetid, svarer Lindahl.

– Nå er det også slik at det sjelden lønner seg å reparere ting. Mye er blitt billigere etter at mange selskaper flyttet produksjonen til lavkostland på 1990-tallet. Momsfritak på reparasjoner kan være et virkemiddel for å få flere til å reparere ting som går i stykker i stedet for å kjøpe nye ting, fortsetter han.

Lindahl er heller ikke fremmed for å gjøre ting dyrere for å dempe etterspørselen, for eksempel ved en karbonavgift.

– Hva slags tanker gjør du deg om julefeiringen?

– Alternative julegaver, slik som kulturopplevelser, er mye mer miljøvennlige, og trenden er at de blir mer populære også.

Mer fra Dagsavisen