– Lite vi kan gjøre, sier etikkråd om klagen mot legen som sto bak Abbasi-uttransporteringen

Av Sofie Dege Dimmen

Fredag skrev Adresseavisen at Legetjenester A/S hadde ansvaret for uttransporteringen av Abbasi-familien lørdag 15. juni.

Selskapet har i flere år hatt ansvaret for både helsetilbud og for klargjøring av avviste asylsøkere ved Politiets utlendingsinternat på Trandum, og ledes av lege Gunnar Fæhn – en mann som uttalt seg kritisk til innvandring og asylsøkere på nett.

Allerede i 2016 avslørte NY Tid at Fæhn har skrevet flere innlegg på innvandringskritiske nettsider som Document og Human Rights Service (HRS). Ifølge Ny Tid har han blant annet skrevet «Bygg grensegjerde mot Sverige NÅ – ikke vent til invasjonen er i gang!»

Klassekampen skriver mandag at de har fått bekreftet av Abbasi-familiens advokat Erik Vatne, at Fæhn var direkte involvert i uttransporteringen. På bakgrunn av dette klager advokaten nå inn legen for Rådet for legeetikk.

Les også: – Påkjenning for Abbasi-familien å komme tilbake til pågripelsesstedet

Etikkråd vil se på saken

– Gjennom kommentarene Fæhn har kommet med på ulike nettsteder, er det åpenbart at han har en fremmedfiendtlig innstilling som gjør at han ikke kan være den som skal ta vare på og gjøre faglige vurderinger av familier i slike situasjoner, sier Vatne til Klassekampen.

At moren i Abbasi-familien Atefa Rezaie var bevisstløs under uttransporteringen fra Røros til Istanbul, har vakt reaksjoner – også fra Rådet for legeetikk og Rådet for sykepleieetikk.

Politiets utlendingsenhet (PU) har i en pressemelding utdypet at de på forhånd var kjent med Abbasi-morens helsehistorikk, som tilsier at hun går inn i en bevisstløs tilstand over en viss periode. PU valgte likevel å uttransportere moren

Rådet for legeetikk og Rådet for sykepleieetikk har varslet at de vil se nærmere på omstendighetene rundt uttransporteringen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

– Kritikk fra kolleger svir

Leder Svein Aarseth i Rådet for legeetikk sier til NTB at de trolig vil se på saken når de har sitt første møte i august.

Han bekrefter at de også tidligere behandlet en klage om legens ytringer i sosiale medier. Rådet endte ikke opp med å gi kritikk, men ga en generell begrunnelse for hvorfor han og andre leger bør være varsomme med å fremsette ytringer som kan tolkes å være i strid med grunnleggende menneskerettigheter.

– Vi ønsker at leger skal delta i samfunnsdebatten, men det må skje på en ordentlig og redelig måte.

Ifølge Aarseth er det lite etikkrådet kan gjøre utover å bidra til en økt bevisstgjøring for Legeforeningens medlemmer.

– I ytterste konsekvens kan det føre til en eksklusjon, men det er svært sjeldent. Sist gang var i en sak om aktiv dødshjelp på 90-tallet. Men en behandling av saken gir medlemmet en mulighet til å reflektere over ting, og det er i seg selv nyttig. Kritikk fra kolleger svir, mener Aarseth.

Vil ikke kommentere

Lege Gunnar Fæhn vil ikke kommentere saken – verken overfor Adresseavisen, Klassekampen eller NTB.

– Jeg har dårlig erfaring med å kommentere journalisters ulike utspill, sier Fæhn til NTB.

Han oppgir at han ikke vil ta saken i avisen, men avventer behandlingen i Legeforeningens etiske råd.

På spørsmål fra Klassekampen om hans debattdeltakelse påvirker hans utøvelse av legeyrket svarer Fæhn at han «ikke har sett noen grunn til å engasjere seg» etter at han skrev innlegg knyttet til flyktningkrisen i 2015.

Til Adresseavisen sier han at han ikke kan se at hans uttalelser har noen sammenheng med hans faglige virke.

– Jeg sa i forbindelse med krisen i 2015 at jeg ikke var enig i den asylpolitikken som da ble utvist. Kan ikke se at det har noen sammenheng med mitt faglige virke, sier Fæhn.