Innenriks

– Lite rom for Venstre og KrF

Det er vanskeligere enn noensinne å lande en enighet om statsbudsjettet. Det er erkjennelsen hos både regjeringen og samarbeidspartiene.

Finanspolitikerne har møttes en håndfull ganger, men likevel er lite gjort. Og klokka tikker. En ting er de imidlertid samstemte om:

Årets budsjettforhandlinger mellom regjering og sentrumspartiene er de vanskeligste noensinne.

– Utfordringene er større enn i fjor. Vi har eksterne faktorer som halvert oljepris, arbeidsledighet og utfordringer i økonomien. Men det som gjør det ekstra komplisert i år, er at vi fikk regjeringens tilleggsnummer om asyltilstrømningen til Norge rett før budsjettforhandlingene skulle starte, sier finanspolitisk talsmann i Frp, Hans Andreas Limi til Dagsavisen.

LES OGSÅ: – Vi har lagt fram tøffe tiltak

Lite handlingsrom

Nytt for årets forhandlinger er at regjeringen har kommet med et såkalt tilleggsnummer til statsbudsjettet hvor de gjør kutt og omdisponeringer for å dekke inn asylregningen, som er anslått å være på 9,5 milliarder kroner.

– Handlingsrommet er ekstremt lite fordi regjeringen allerede har gjort tilpasninger. Vi har rett og slett mindre å gå på, erkjenner Limi.

Han viser til at regjeringen først foreslo å kutte formuesskatten fra 0,85 til 0,8 prosent. Det er nå droppet. De har også endret trinnskatten for lønnsinntekter ved å øke nivåene med 0,1 prosent.

I alt har regjeringen gjort endringer i skatteopplegget tilsvarende 2,2 milliarder kroner.

Og der stopper det, skal man tro Limi.

– Utgiftskutt, pluss omdisponeringer på et høyt kronenivå gjør at det ikke er mye igjen å forhandle om. Det er ikke mye rom for KrF og Venstre sine hjertesaker. Det gjør forhandlingene mer komplekse enn noensinne, sier Limi.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Politiske endringer

Under årets budsjettforhandlinger, er det ikke bare snakk om å telle kroner og øre: Regjeringen foreslår å omdisponere 4,5 milliarder kroner på bistandsbudsjettet ved å vri støtten fra langsiktig bistand og støtte til frivillige organisasjoner i fattige land, til humanitær bistand og tiltak her hjemme.

I tillegg foreslår de en rekke innstramninger i asylpolitikken. Under andre omstendigheter ville vært endringer foreslått i egne stortingsmeldinger.

– Det færre omkamper, men uenighet står om større og mer krevende poster. At det er spørsmål om politikkendringer, gjør det mer utfordrende, sier KrFs finanspolitiske talsmann, Hans Olav Syversen.

Finanskollega i Venstre, Terje Breivik, er helt enig.

– I tilleggsnummeret er det endringer på nesten 10 milliarder kroner, en størrelse som i seg selv er håndterbar, men når regjeringen foreslår store endringer på politikkområder, blir det hele mer sammensatt, sier Breivik.

For å spare tid, har partiet satt ned en egen faggruppe som i fellesskap skal komme med forslag til omdisponeringer av bistandsbudsjettet.

LES OGSÅ: Rekordmye oljepenger smører budsjettet

Milliardsummer

En annen utfordring er at dragkampene har fått en større prislapp enn før:

Også i fjor var det kniving om bistandskronene: Da hadde regjeringen kuttet 600 millioner av bistandsbudsjettet, noe KrF og Venstre brukte politisk kapital på å reversere.

I år står KrF og Venstres bistandskamp om milliarder. Enkelte kilder i sentrumspartiene frykter at hele deres gjennomslag blir «brukt opp» på bistandsdelen av budsjettet, slik at det ikke er handlingsrom til å få seire på andre områder.

LES OGSÅ: Klar for kamp om flyktningkronene

Utfordrer Frp

Sentrumspartiene har imidlertid egne løsninger for å unngå dramatiske kutt i bistanden. Men i både KrF og Venstres alternative budsjett går det hardt utover Frps hjertesaker, som for eksempel avkorting i pensjonen til pensjonistpar og økte avgifter på drivstoff.

Det skal mye til for at dette får gjennomslag i forhandlingene:

– Samarbeidspartiene utfordrer oss på viktige Frp-saker i budsjettet, men vi må ikke glemme at sakene som er viktige for Frp, er viktige for regjeringen, sier Limi.

Tidsnød

Ifølge planen må finanspolitikerne være ferdig med forhandlingene om en uke, fredag den 13. november, slik at finanskomiteen på Stortinget får tid til å avgi sin innstilling innen fristen den 20. november.

I fjor gikk forhandlingene på overtid. Det samme vil trolig skje i år.

– Vi fikk tillegget til statsbudsjettet i tolvte time, sier Venstres Breivik.

Etter gårsdagens møte ble det klart at forhandlingene skal fortsette via e-post. Ifølge NTB er det usikkert når de fire partiene setter seg rundt forhandlingsbordet igjen.

– Vi forholder oss fremdeles til den oppsatte planen, jeg tror alle er innstilt på å holde tidsskjema, sier Limi i Frp.

PODCAST: Greier Slasken å forklare sin sønn (11) om skattereformen, ja, da klarer han deg også

Mer fra Dagsavisen