Innenriks

Liland-saken: En 50 år gammel drapsgåte

Per Liland ble dømt for dobbeltdrapet i Lille Helvete, men senere frifunnet. Dermed står drapet fortsatt uoppklart – 50 år etter.

Bilde 1 av 10

Hvem drepte John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen julen 1969?

I år er det 50 år siden to menn ble brutalt myrdet med øks i en leilighet i Fredrikstad, kjent som Lille Helvete. Saken ble kjent som Liland-saken fordi 38-åringen Per Liland, som også hadde hatt tilhold i Lille Helvete, ble arrestert litt lenger opp i gata samme dag. Han får raskt status som mistenkt.

Terje Jansson er 23 år gammel og jobber i Demokraten når drapet skjer.

Les også: Tok med publikum til øksedrapene i Lille Helvete og skuddene på Orderud gård (DA+)

Oppringt under julemiddagen

Uken før jul har unge Jansson kjøpt ny leilighet på Kråkerøy sammen med kona. Han vet det ikke, men snart skal han stå overfor sin første drapssak. Han sover med politiradio på nattbordet, til konas irritasjon.

Men det er ikke på politiradioen han får vite om sin første mordsak.

– Vi har hele familien til middag på julaften. Midt under julemiddagen ringte telefonen. Han forteller at to er drept i Glemmengata 73, sier Jansson.

– Jeg husker i dag ikke hvem som ringer. Det er jo femti år siden. Jeg slenger meg på sykkelen og sykler opp i Glemmengata. Da så jeg at det var aktivitet der oppe. Jeg visste ikke da at dette ble kalt Lille Helvete. Men jeg kjente godt til bygningen, jeg hadde gått på Trara skole tvers over veien.
– Kjente du til miljøet?
– Nei, men du vet i Fredrikstad på den tiden var det en masse «bryggeslusker», som drakk «dunder» (rødsprit, journ. anm) og kvistlakk som de blandet ut i salt og vann, og fikk ren sprit av.

Terje Jansson tilbake i Glemmengata hvor mordene fant sted. I bakgrunnen ligger det hvite huset som tidligere hadde et tilbygg som ble kalt Lille Helvete.

Terje Jansson tilbake i Glemmengata hvor mordene fant sted. I bakgrunnen ligger det hvite huset som tidligere hadde et tilbygg som ble kalt Lille Helvete. Foto: Erik Wiggo Larsen

Gikk berserk med øks

Det usedvanlig brutale drapet på John Olav Larsen og Håkon Edvard Johansen har skjedd en gang mellom den 22. og 24. desember 1969 på Larsens bopæl i Glemmengata 73 i Fredrikstad. Politiet blir varslet klokken 10.45.

Lille Helvete ligger langs Glemmengata, med inngang nesten rett inn fra fortauet utenfor.

Når Jansson kommer til stedet er det allerede mørkt. Han ser en ansamling mennesker utenfor det hvite huset. Politifolk går og ut inn, noen andre mennesker er også der, både naboer og andre nysgjerrige. Det er ingen sperrebånd.
– Der inne har to menn blitt slått i hjel. Det er to senger der inne og et veldig lite rom. Det er en vask der, ikke toalett, og der ble de funnet. Det var jo ekstremt brutalt. De ble drept med øks, altså ... Bestialsk.

John ligger direkte nedenfor sengen sin, og Edvard oppe i sin seng, delvis tildekket av et pledd.

– Der lå de. Og det var masse blod, masse blod. De to var slått ihjel med øks.

Både Oslo-politiet og Oslo-avisene kommer til Fredrikstad denne dagen.

– Det kom syv inspektører fra Kripos. De kom raskt, for de var allerede der da jeg kom på ettermiddagen. Fra Oslo kom de med hele skytset sitt, de beste etterforskerne i Norge den gangen. Rolf Harry Jahrmann var etterforskningsleder. Jeg hadde ingen kilder inn i Kripos den gangen, men jeg begynte å ringe litt og forhøre meg, jeg hadde jo noen kontakter i politiet, forteller Jansson, som senere fikk en lang karriere som krim.

###

Under sengen til et av ofrene var det en stor ansamling blod. Blodet var ikke størknet. Foto: Julmorden i Lille Helvete

Uvanlig brutalt

Den første avisutgaven etter mordet utgis på lørdag 27. desember. I Demokraten skriver Jansson:

«Et blodig drama har funnet sted i helgen idet den 54 år gamle John Olav Larsen og den 55 år gamle Håkon E. Johansen, begge fra Fredrikstad, lille julaften om kvelden ble drept i et rom i Glemmengaten 73. En 38 år gammel Fredrikstad-mann, tidligere straffet, er anholdt og vil i middags fremstilles for forhørsretten siktet for drapene. Politiet mener at drapet har skjedd i forbindelse med et drikkelag i rommet. Drapsvåpenet er trolig en øks.»

VGs forside neste dag beskriver saken slik: «Berserk drepte to i raseri: Ryddet opp etter seg!»

– Oslo-journalistene var mer breiale, enn Nils Øy (i Fredriksstad Blad, journ. anm) og meg. Vi var unge og uerfarne. Det kom mer nyheter i Oslo-avisene enn i Fredrikstad-avisene fordi de hadde bedre tilgang til Kripos, de hadde kontakter inn der.

– Men så var det jo også en hendelse av nasjonal interesse?
– Ja, det skjedde jo nesten aldri at to stykker ble slått i hjel på samme adresse.

Forvirring i rettssaken

Når politiet anholder Per Liland for mordet samme dag som det meldes inn til stasjonen, tyder alt på at saken er oppklart på enkleste vis. Selv om Liland fra første stund hevder at han er uskyldig, sitter han i varetekt fram til Eidsivating lagmannsretts dom den 3. juli 1970 faller:

Der blir han dømt til livsvarig fengsel og sikring i inntil 10 år. Under sakens gang blir det klart at det hersker en del forvirring rundt de ulike datoene, og hva som har skjedd når. Påtalemyndigheten, som tidligere har ment at drapene skjedde den 23. desember, endrer påstanden til at de har skjedd den 22. desember.

Det blir fremsatt motstridende vitneutsagn, og det har senere bitt hevdet av flere at politiet eller påtalemyndigheten hadde forhåndsdømt Liland i en slik grad at de utelot bevis som ga Liland alibi. Flere vitner står frem og hevder de har sett både John og Edvard i live etter den 22. desember.

– Hadde du noen oppfatning av det var noen som bevisst ville at de tidene skulle surres med?
– Nei.
– For det er blitt påstått i etterkant, av Tore Sandberg blant annet, at det ble med vilje tuklet med?
– Nei, Sandberg kom inn femten år senere, den gangen var det bare forvirring. Vitnene hadde jo sett dem i live, så derfor ble tidspunktet satt til natt til julaften i stedet. Fordi det var så mange vitner som kom i tur og orden, og alle de vitnene kan ikke ta feil. Det er mange vitner som tar feil, men ikke en serie vitner.

Sten og Vibeke Ekroths hemmelige opptak

I 1970 er Sten og Vibeke Ekroth nygifte og nyforelsket. Ekroth er en kjent som manager for det legendariske bandet Pussycats, som har fått mye oppmerksomhet i mediene i inn- og utland. Ekteparet Ekroth ankommer Eidsivating lagmannsrett fordi de behøver å snakke med sin advokat Alf Nordhus, som også var Lilands forsvarer, om en annen sak.

At de havner inne i rettsalen og Liland-saken er en tilfeldighet, men det går ikke ubemerket hen.

– Hun hadde de minste miniskjørtene du kunne tenke deg, husker Jansson.

– De satte seg midt mellom lagretten til høyre og pressebenken til venstre. Det ble sånn uro da de kom inn, at til slutt sa lagmannen at de ikke kunne være der. De ble vist ut fra rettsaken. Det underlige var at det tok ikke lang tid før de satt på bakerste benk igjen. Det ble sagt av Knut Haavik, som jobbet i VG den gangen, at de hadde klatret inn kjellervinduet. Ekroth kom til rettsalen hver dag etter det.

Det ingen vet, er at Sten Ekroth har en båndopptaker i bagen foran seg. Der gjør han opptak at hele rettssaken. Ekteparet er overbevist om Lilands uskyld, og rett etter at dommen faller, begynner de arbeidet med å få gjenopptatt saken.

– Ingen visste at han gjorde opptak. Jeg vet ikke om det var lov.

Blant annet transkriberes opptakene inn i en 1731 siders tykk bok, «Pusselspelet», som utgis på eget forlag i 1971. En annen bok, «Julmorden i Lille Helvete» utgis i 1991.

Den samlede dokumentasjonen gis til journalist og reporter Tore Sandberg, som bestemmer seg for å gå inn i materien. Det er til slutt Sandberg som får saken gjenopptatt i juni 1993, fremmet av advokatene Ole Jakob Bae og Cato Schiøtz, som senere ble oppnevnt til forsvarere i gjenopptagelsessaken.

I 1994 frifinnes Per Liland for drapene han har sonet full dom for. Han tilkjennes senere nærmere 13 millioner kroner i erstatning fra staten for justismord.

Vibeke og Sten som de så ut første dag av Per Lilands rettssak, Sarpsborg 1970. I sin venstre hånd holder Sten en veske som inneholder den båndopptaker som spilte inn hele rettssaken. Foto gjengitt med tillatelse av Vibeke Ekroth

Vibeke og Sten som de så ut første dag av Per Lilands rettssak, Sarpsborg 1970. I sin venstre hånd holder Sten en veske som inneholder den båndopptaker som spilte inn hele rettssaken. Foto gjengitt med tillatelse av Vibeke Ekroth

Foredrag om drapsgåten

Onsdag 6., torsdag 7. og fredag 8. november skal Nils E. Øy og Terje Jansson møte Cato Schiøtz på Litteraturhuset i et foredrag kalt «Hva skjedde i Lille Helvete?» på Litteraturhuset i Fredrikstad. Det var opprinnelig satt opp én foredragskveld, men både den, og ekstraseansen, ble utsolgt på kort tid.

Under foredraget skal de involverte snakke om hva som skjedde, om sine roller i saken og hvordan en uskyldig mann ble dømt og sonet livstid for drapene.

– Det er Ekroth som egentlig har den store fortjenesten, for hvis ikke han hadde satt i gang med det han gjorde, så hadde ikke Sandberg kommet inn i bildet, eller i siste omgang Schiøtz, som skrev frifinnelsesbegjæringen, sier Jansson.

– Hvorfor spekulerer folk fortsatt om skyld / ikke skyld i denne saken, så mange år etter?

– Jeg vil ikke spekulere. Mannen er frifunnet, og det må man forholde seg til. Men det er klart det er masse spekulasjoner, denne saken engasjerer voldsomt. Mange stiller spørsmål ved mange ting fortsatt.

Julemordet i Lille Helvete er per i dag Norges eneste uoppklarte dobbeltdrapssak.

Mer fra Dagsavisen