Likestillingsombudet krever voldsplan fra justisminister Tor Mikkel Wara

FNs menneskerettighetskomité kom i forrige uke med kritikk av Norge for at staten ikke gjør nok for å beskytte kvinner mot vold i nære relasjoner. Likestillings- og diskrimineringsombud Hanne Bjurstrøm er heller ikke imponert over regjeringens innsats.

– Det finnes ikke en politiker i Norge som ikke vil si at vold er et altfor stort problem. Vi snakker og snakker om vold i nære relasjoner og sosial kontroll, men når det gjelder både vold og partnerdrap har vi for høye tall som vi ikke får ned, sier ombudet til Dagsavisen.

Hun mener det haster med å få på plass en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner, og en ekspertkommisjon som skal granske partnerdrap i Norge.

– Jeg ser jo i pressen at det er store forventninger til vår nye justisminister. Jeg har også høye forventninger om at vi nå har fått inn en person som kan rydde opp i det departementet, og få fortgang i dette arbeidet, sier Bjurstrøm.

Justisminister Tor Mikkel Wara blir avkrevd handling for å bekjempe vold i nære relasjoner. Foto: NTB Scanpix

Les også: 184 barn i Norge må leve i skjul

Sendt brev til statsråden

Da den forrige handlingsplanen gikk ut i 2017, ble den ikke erstattet av en ny. I 2017 ratifiserte også Norge Istanbulkonvensjonen, som forplikter Norge til å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner, med en helhetlig innsats. Denne uka sendte likestillingsombudet brev til justisministeren hvor hun ber om en forklaring på hvordan den helhetlige innsatsen skal skje.

– Det skurrer for meg at en lar en plan gå ut, uten å erstatte den med en ny, samtidig som Norge forplikter seg til en slik helhetlig innsats, sier Bjurstrøm.

Hun forslår at et grep kan være å ha en person i kommunen, som hjelper den voldsutsatte med alt fra kontakt med krisesenteret til anmeldelse hos politiet.

– Vi ser at vi mangler et godt krisesentertilbud over hele landet. Mange steder mangler dette tilbudet, og kvaliteten varierer på grunn av mangel på ressurser. Det er helt uholdbart. Det må være et godt og trygt tilbud for alle, sier Bjurstrøm.

Les også:To av tre anmeldelser for vold i nære relasjoner blir henlagt

– Handlingslammelse

Hun etterlyser også en egen ekspertkommisjon som skal gjennomgå partnerdrap for å se hvor samfunnet har sviktet. Antall drap i Norge går ned, men trenden er ikke like positiv for partnerdrap.

– Vi ser at i de aller fleste tilfeller av grov vold og partnerdrap, så har det vært kontakt med hjelpeapparatet. Da er det noe som har sviktet. Da er det en skole som ikke har opprettet bekymringsmelding, eller en helsestasjon som ikke har fanget opp volden i hjemmet. Jeg er ikke opptatt av syndebukker, men vi må finne ut hva det er som har sviktet og lære.

En slik kommisjon ba ombudet om allerede i 2014, og daværende justisminister Anders Anundsen (Frp) sa i 2016 at regjeringen skulle sette ned en ekspertgruppe for å gjennomgå et antall partnerdrap i Norge. Siden har ingenting skjedd, ifølge ombudet.

– Det provoserer meg når egentlig hele det politiske Norge er enig i at dette må vi få på plass. Det viser en total handlingslammelse. Jeg har selv jobbet i Justisdepartementet, og vet at man må utredet ting, men jeg vet også at dette tar uforholdsmessig lang tid. På et eller annet plan så sier det meg at dette ikke prioriteres.

Les også: Politiet om Tysfjord-saken: – Vi ser en grovhet som politiet sjelden ser i overgrepssaker

Tysfjord-saken

Både FN-komiteen og ombudet er opptatt av at hjelpeapparatet må treffe den samiske befolkningen bedre. Problemet kom spesielt til syne gjennom den såkalte Tysfjord-saken, som omfatter 161 straffesaker. 151 av dem er seksuelle overgrep.

– Her har det altså vært et ganske lukket miljø, så har flere klart å stå fram. Det er en veldig belastning. Jeg opplever at både Sametinget og det samiske miljøet er opptatt av at det nå må komme på plass nødvendige tiltak. Vi kan ikke svikte de som har stått fram nå, sier Bjurstrøm.

På oppdrag fra Justisdepartementet, og i samarbeid med Sametinget, har Nasjonalt kunnskapssenter for vold og traumatisk stress gjennomført et forskningsprosjekt om vold i nære relasjoner i samiske samfunn. Den viser at forekomsten er høy, og kontakten med hjelpeapparatet lav.

I en annen undersøkelse fra Universitet i Tromsø oppgir 45 prosent av samene at de har vært utsatt for vold og overgrep, mot 29,6 prosent av de etnisk norske deltakerne.

Likestillings- og diskrimineringsombudet mener det er et tydelig behov for tiltak rettet spesielt mot den samiske befolkningen, og at det bør være en del av en ny handlingsplan mot vold i nære relasjoner.