Cretu-Stelian (57) (f.v.), Ilie Tinca (24), Gabor Ana (43), Brumariu Ana (62), Anghel-Victoria (58) og de øvrige 60-100 beboerne i romleiren på Sognsvann i Oslo får bli inntil videre. Politiet varsler at leiren kan bli tømt allerede mandag.

Like langt unna en løsning

Debatten om romfolket har rast i snart tre uker, men fremdeles finnes det ingen gode svar på hva som blir deres framtid. - Opprett egne romskoler i Norge, oppfordrer taterekspert.

- Dette er mitt paradis, sier Stoica Nicolae (28), talsmann for romfolket i Oslo.

I fem måneder har omkring 60-100 romfolk campet i 25 telt i skogholtet ved Sognsvann i Oslo. Onsdag morgen våknet de opp til beskjeden om at de hadde frist på seg til å forlate leiren innen fredag klokka 12. Adressaten var grunneieren Statsbygg. I sin oppfordring viser Statsbygg til at det ikke er lov å campe på offentlig mark i mer enn to dager i strekk.

Men i går viste romfolket ingen tegn til å flytte på seg.

- Statsbygg har ikke overlevert noen anmeldelse av bosetningen. Her finnes det egentlig ingen sak, men det er en rettslig tvist om bruken av et område som i utgangspunktet er utmark, sier Bjønnulv Evenrud, sekretær i organisasjonen Folk er folk, til romfolket i leiren.

Advokat Preben Kløvfjell har tilbudt romfolket juridisk bistand og invitert Statsbygg til mekling i konfliktrådet, noe grunneieren har avvist kontant. Politiet sa i går at en anmeldelse trolig blir levert mandag.

 

- Jobb er eneste løsning

I forrige uke ble romfolket bortvist fra den midlertidige leiren på et grustak på Årvoll utenfor Oslo.

- Nå sover disse i bilene sine på rasteplasser. De som ikke har bil, har trukket inn til sentrum og Grønland. De er tilbake på gata igjen, forteller Evenrud.

Han mener myndighetene må endre ståsted og tilby romfolket en anstendig jobb. Bare slik kan problemet løses, mener han.

- Disse menneskene lever i fred og ro, og er ikke til bry for noen. De er ikke her for moro skyld, men søker jobb og flykter fra et diskriminerende hjemland. De er tvunget til en nomadelignende tilværelse, sier Evenrud.

På onsdag skrev Dagsavisen at politiet er anmeldt for å ha urettmessig bortvist, bortkjørt og trakassert romfolket, i 24 tilfeller i løpet av sommeren. Ti av disse er under etterforskning av spesialenheten for politisaker. Evenrud hevder romfolket fremdeles behandles dårlig av politiet.

- Det er ting som foregår hele tida. Romfolket i Oslo begynner å bli en varm potet, og mange ønsker å holde seg unna ansvaret.

 

Et liv på flukt

I flere land i Europa der det bor mange romfolk, er trakasseringen og rasismen mot romfolket betydelig.

- I Tsjekkia har det akkurat vært en skandale med rombarn. De har vært sendt i skole for psykisk utviklingshemmede og deretter forsvunnet ved at de har blitt adoptert bort eller at foreldrene har mistet dem. I Romania har det vært snakk om å drive regulert jakt på dem. Vi har eksempler på at politiet har skutt barn i gatene uten at det har fått noen særlige konsekvenser, forteller Olav Rune Ekeland Bastrup, forfatter, journalist og ekspert på taternes historie.

Sigøynerbefolkninger jevnes med jorden, eiendom konfiskeres uten noen konfrontasjon og romfolk jages fra sted til sted uten å få ta med seg eiendelene sine, ifølge Bastrup. Dessuten møter de et arbeidsmarked som ofte er helt lukket for dem.

- Romfolket har virkelig vært en pariakaste, mener Bastrup.

 

Egne romskoler

Men det finnes europeiske land som gjør noe konstruktivt for romfolket.

- I Spania og Ungarn har det skjedd en del positive ting når det gjelder integreringstiltak. Her bor det så mye romfolk at de ikke kan ignorere dem. Egne skoler er opprettet i Ungarn med undervisning på deres eget språk for å ivareta romkulturen. Her er romfolket en stor minoritet som utgjør hele 10 prosent av befolkningen, forteller Bastrup.

Han mener skolegang er et viktig skritt for å åpne arbeidsmarkedet og kvalifisere romfolket til jobb, ettersom store deler av dem er analfabeter.

 

- En stein i skoen

Både Norge, Sverige og Danmark sliter med å finne en løsning på romfolkproblemet. Taterekspert Bastrup mener det er på tide å komme i dialog med romfolket.

- Den feilen Norge har gjort, er at staten har styrt sigøynerprosjektene selv i stedet for å alliere seg med ressurspersoner innen gruppen som kunne ha bidratt til å legge premisser. Vi har bare sagt at de skal bli som oss, og at de må være takknemlige, sier han.

Bastrup mener vi med fordel kan se til Spania og Ungarn.

- Vi må komme dem i møte med et undervisningstilbud i den perioden de må være bofaste. Fattigdomskulturen må brytes opp, og da må barna i skolen. Hvis ikke reproduseres kulturen fra generasjon til generasjon, advarer han.

Tatereksperten mener likevel Norge har et lite problem i Europa-sammenheng.

- Det vi har i Norge, er ikke et stort problem. Det er en stein i skoen. I Ungarn finnes det mellom 700-800.000 romfolk. Først da kan du snakke om et problem. Da 14 sigøynere kom til Oslo i 1955, var reaksjonene like store som nå. Dagens «problem» forsvinner om en liten stund når de reiser hjem på høsten. Men så kommer de tilbake neste år.

ingeborg.huse.amundsen@dagsavisen.no