Liberalisme og frihet til debatt

- Det ville gitt absurde resultat om man for eksempel måtte ha visum for å flytte seg fra Bergen eller til Oslo, eller ha toll på varer som er produsert i Tromsø og sende dem til Bodø, sier Sveinung Rotevatn.

Det er tidlig torsdag morgen. På Café Christiania holder den høyreliberale tankesmia Civita en av sine frokostmøter. Tema er liberalisme. I sentrum står debattboken «Liberalisme på norsk», ført i pennen av Rotevatn.

Rotevatn er blant de ferske unge politikerne som kom inn på Stortinget for Venstre i høst. Han er likevel ikke ukjent for offentligheten. Allerede som leder av Unge Venstre fikk han oppmerksomhet for forslag om å tillate alt fra cannabis til aktiv dødshjelp. Senere har han posisjonert seg som en av de mest markante fra den liberalistiske fløyen i Venstre.

Dobbeltmoralsk

I debattboken som gis ut av Civita skriver Rotevatn om hva han mener bør være den liberale tilnærmingen til alt fra surrogati til klimaendringene.

Etter lanseringen møtte Dagsavisen Rotevatn til debatt om frihet og liberalisme med SVs nestleder Bård Vegar Solhjell. Han er mest uenig med Venstre-politikeren i det han skriver minst om i boka si, nemlig den liberale tilnærmingen i økonomisk politikk.

Rotevatn: Det å liberalisere markedsøkonomien i verden, mer handel, men også å lette vandringen over landegrenser bidrar til bedre fordeling.

Han synes det er spesielt at SV vil ut av Schengen, og EØS-avtalen på den ene siden, mens de vil hjelpe romfolk i Norge på den andre. Han på at sosialismen i sitt opphav var internasjonal, og lurer på hvor det gikk galt. Ifølge Rotevatn har ingenting fungert mer solidarisk enn å senke tollmurene og slippe til innvandrere. Men i dag mener han Norge er en av blant verstingene når det kommer til handelspolitikk.

Rotevatn: Det er grenseløst dobbeltmoralsk når vi har fri tilgang av varer fra de aller fattigste landene, men med en gang disse landene klarer å konkurrere så er det bråstopp. Eksempelvis da Namibia fikk litt sving på matproduksjonen sin, og begynte å eksportere en del sauekjøtt til Norge. Da innførte en kvoter med en gang. Den politikken Norge fører ovenfor fattige land er ment til å synes, ikke virke. Det synes jeg er uhyre problematisk.

Solhjell: Jeg har inntrykk av att du konstruerer stråmenn nå. Jeg er helt enig jeg i at vi skal liberalisere når det gjelder handel med fattige land. Den reelle forskjellen mellom oss er ikke der.

Minstelønn

Solhjell mener hovedforskjellen kommer best til uttrykk når de diskuterer økonomi. Nettopp fordi det er her den venstreliberale tradisjonen skiller seg fra den høyreliberale ved at den tar utgangspunkt i alles rett til frihet, slik han ser det. SV-politikeren tar konsekvensene av EØS-avtalen som eksempel, og utfordeler Rotevatn på sosialøkonomisk frihet.

Solhjell: Vi har ganske likt syn på en liberal politikk når det gjelder arbeidsinnvandring. Det vi har ulikt syn på er hva som skal skje når arbeidsinnvandrere kommer til Norge. Skal de ha de samme rettighetene som andre nordmenn, eller er det greit om de tilbyr sin arbeidskraft til en lavere pris, og dermed presser lønns- og arbeidsvilkår ned?

Rotevatn: De skal ha de samme rettighetene.

- Lønn også?

Rotevatn: I Norge har vi ikke minstelønn.

Solhjell: Men vi har tariffavtaler.

Rotevatn: Ja, og da følger en tariffavtalen på de områdene der en har disse allmenngjort. Men der det er fri lønnsdannelse er spørsmålet; tåler en å se at folk kommer hit og jobber for noe mindre enn de som allerede er innenfor gjør? Det vil bety en velferdsøkning for dem som kommer, men kan bety en lavere velferdsvekst for dem som er her. Jeg mener det handler om utjevning. Det som er interessant er at når Venstre har foreslått å innføre minstelønn i Norge. Så har venstresiden vært veldig imot det.

Svartmaling

Solhjell: Det er fordi en minstelønn er en akseptert lav lønn. Det systemet vi har, har vist seg å være mye bedre for å ivareta rettigheter og lønninger. Ikke minst for de med lavere lønninger. Så minstelønn er en svært dårlig idé hvis en vil sikre breie grupper høyere lønn, men det er et effektivt tiltak for å holde en del nede på et lavt nivå. Spørsmålet er ikke om vi tåler å se på at folk kommer til Norge og får lavere lønn, men om vi er villig til å gjøre noe med det. Det vil si å styrke tariffavtaler og allmenngjøre dem på nye områder. Bare ta en skikk rundt deg i Norge. Det er massiv sosial dumping i enkelte bransjer. Det går utover deres frihet, men det går også utover andre arbeidstakeres frihet fordi det fører til et press nedover for andres arbeidsvilkår og lønn.

Rotevatn: Jeg mener generelt det er for mye svartmaling om situasjonen i det norske arbeidsmarkedet. En gir inntrykk av at Norge har blitt et sånt kaldt sted med sosial dumping der folk har det forferdelig. Jo det finnes enkelttilfeller, men norske arbeidere har aldri hatt bedre arbeidsvilkår enn de har nå, og de blir stadig bedre. Så er det viktig å ta innover seg hvordan ting fungerer i praksis. Når folk vandrer på tvers av landegrenser, så starter de ofte på et lavere lønnsnivå enn andre, men så stiger de veldig raskt, fordi de tilegner seg språk, kompetanse og kan etter hvert vise til en CV som gjør at de får bedre betalte jobber. Det er ikke sikkert en skaper en permanent underklasse ved å tillate lønnskonkurranse. Det er i hvert fall veldig lite historisk dokumentasjon fra andre land som tilsier at det skal skje.

Solhjell: Det mener jeg er helt feil. De landene som har høy arbeidsinnvandring med lite reguleringer har skapt permanente forskjeller mellom folk, og USA er et eksempel på det. Jens Stoltenberg har sagt det på en veldig bra måte. Den amerikanske drømmen fungerer bedre i Norge enn i USA.

Selv med uenigheter i hva frihet er og skal være, vil Solhjell berømme den ferske forfatteren for å ha skrevet en leseverdig debattbok. Kanskje spesielt for at Rotevatn som også er fra Sogn og Fjordane har skrevet om liberalisme på nynorsk.

sofie.prestegard@dagsavisen.no

LIBERALISME

Ordet liber er latin, som betyr fri.

Er en politisk ideologi med vekt på individet og dets selvstendige verdi. Er en av de politiske ideologier som i sterkest grad har preget samfunnsutviklingen i de vestlige land siden 1700-tallet.

Innenfor politisk filosofi en dominerende retning. Den er likevel ingen enhetlig retning og dens tilhengere har en rekke ulike syn på sentrale spørsmål.

Prinsippet om fri handel over landegrenser, står sentralt i liberalismen. Her har spesielt David Ricardos lov om komparative fortrinn vært viktig. Ricardo hevdet med denne teorien at alle land tjener på å spesialisere seg på de felt der de er relativt dyktigst, for så å importere de varer andre land kan produsere mer effektivt. Dette gjaldt uavhengig av om landet var rikt eller fattig.

Kilde: Store Norske Leksikon, Wikipedia