Innenriks

Læring med fingerspissene

LÆRING I PRAKSIS: Hadisch Ghobadi lar fingrene gli forsiktig over det store dyrets tenner. Hun vet ennå ikke hva slags kjempe dette en gang har vært.

Dagsavisen er med Hersleb videregående på besøk blant planter og dyr på Naturhistorisk museum i Oslo. På «bli-kjent»-programmet får de ikke bare målt krefter med hverandre eller tatt på rare tenner. De får møte kjente forskere innen botanikk, zoologi og geologi.

En av dem som gjør oss storøyde og oppslukt av faget, er Petter Bøckman. Han er zoolog og førstelektor ved Naturhistorisk museum.

Sammen med de nybakte videregående elevene sitter vi og nærmest gaper selv i henført stillhet, når Petter Bøckman åpner kjeften på skapningen. Han spør Hadisch om hun vil komme og kjenne på tanngarden til beistet. Det viser seg å være en sibirsk tiger. «På storfolk skal gebisset kjennes».

- Det er mange rariteter og snåle ting å dra med seg fra fremmede steder. Det har alle museer over hele verden gjort - også vårt, sier Bøckmann.

- Og det aller kuleste er skinn og bein, synes nå jeg.

Må gjette

Han forklarer hva som er viktigst for å stadfeste hva beinrester fra et dyr kan være. Størrelsen på kraniet, størrelsen på horna og ikke minst tennene.

Thea Borgenhov får utfordringen. Hun må gjette hva bukken hun holder er.

- Kan det være en sau? spør han humoristisk.

Thea kjenner på kraniet. Og tennene.

- Jo det er svære flate tenner, beregnet på å male gress og løv. Det er typisk for drøvtyggere, forklarer han.

- Men horna står rett opp, Det er vel ikke hensiktsmessig for å forsvare seg? Det er mest beregnet på å imponere damene, sier Bøckman. Det er en Elan-antilope.

- Det er tre ting som er viktig for alle dyr: De må få i seg mat, de må unngå å bli mat og de må pare seg, sier Bøckman og smiler skjevt. Visstnok er det hans første dag på jobb uten skjegg på en stund.

Theas valg

- Hvorfor er du så interessert i å studere naturfag, spør vi Thea Borgenhov?

- Jeg er interessert i å forstå hvordan naturen oppfører seg, og kanskje bli ingienør innen naturkatastrofer. Hvorfor de oppstår og hvorfor jorda er så sårbar. Så kanskje kan det bli bedre å bo på denne planeten.

Kanskje noen av disse unge menneskene en dag selv vil sitte slik på gulvet i Naturhistorisk museum og vise fram kranier?

- Hersleb videregående skole er en satsingsskole for realfag, sier rektor Ingeborg Norang. - Skolens samarbeidsavtale med Universitetet i Oslo, gjør at elevene og lærerne får tilgang til Naturhistorisk museum, å få benytte museet er et privilegium.

Tidligere på dagen har vi vært og hørt Kristina Bjureke, snakke om ulike planter og hva slags stoffer man kan lage av dem.

- Hva er dette, spør hun skoleelevene og holder opp en slags sivplante i blomst.

- 90 prosent av oss har tøy på oss fra denne planten.

Ble bråkjent

Så tar hun fram en annen plante og hiver bort et tau til to av gutta laget av kokosfiber. De blir bokstavelig talt bråkjent med hverandre. Dennis Wibe Sletta tar overraskelsestrikset og drar Mathias Stokke Brenstad skrensende mot seg. På neste forsøk blir kampen likere. Men Dennis er sterkest. Kristina Bjureke går selv i en kjole laget av et stoff som hadde røket tvert av. Lin - et av de mykeste og spinkleste stoffene. Mykt, men ikke så kjølig og glatt som silke som er laget av silke-sommerfuglens larver.

- Vi må ta vare på naturen. Det blir dere som skal ta vare på plantene på jorda vår i framtida I den har vi planter som kan brukes i mat, tøy, medisiner, kremer ...«you name it.»

- Kremer? Dennis skotter bort på Mathias og begge gutta flirer. Nybarberte, men ingen av dem har brukt for mye av kremer denne morgenen, får vi tro.

ester.nordland@dagsavisen.no

Mer fra Dagsavisen