Lærerne forbereder seg på streik

- Må vi, så er vi klare til å streike. Vi aksepterer ikke hva som helst for å unngå streik. Det er vi tydelige på, sier lederen for Utdanningsforbundet og forhandlingslederen for Unio, Ragnhild Lied, til Dagsavisen.

I dag starter lønnsoppgjøret for kommunene. Etter bruddet i forhandlingene mellom KS og lærerorganisasjonene tidligere i år, skal også det kontroversielle temaet om lærernes arbeidstid forhandles om i løpet av de neste ukene.

Kan bli streik

Og selv om partene forsøker å prate konfliktnivået ned, er både Unio og KS tydelige: Det kan ende med konflikt, og i verste fall streik.

- Vi går inn i tariffoppgjøret med de samme kravene til arbeidstidsavtale som vi hadde da vi brøt i vinter, sier Lied.

- Det er reell fare for konflikt. Jeg regner det som 70 prosent mulighet for å unngå streik hvis vi får en dyktig megler, sier Per Kristian Sundnes, forhandlingsleder for KS.

Arbeidstid

Uenigheten om arbeidstid har pågått over lengre tid. Forsker Kristine Nergaard ved forskningsstiftelsen Fafo sier at uenigheten primært handler om tre ting:

* Uenighet om hvor detaljert lærernes arbeidstid skal styres gjennom arbeidstidsavtalen. Nergaard sier det er detaljerte planer for hvor mye undervisning lærerne skal ha i ulike fag og på ulike trinn.

* Uenighet mellom fordelingen av bundet og ubundet tid. I dagens avtale er antallet timer med bundet og ubundet tid avklart, men det ønsker KS mindre stramme rammer for.

* Lengden på skoleåret, altså hvor lenge lærerne skal være til disposisjon. Nå er arbeidstida - som tilsvarer ett årsverk i antall timer - fordelt på 38 undervisningsuker, pluss en ekstra uke for kompetanseutvikling og planlegging.

Nergaard mener faren for konflikt og streik definitivt er til stede.

- Jeg tror de fortsatt står langt fra hverandre i grunnsynet på arbeidstid. Det er et sentralt tema for undervisningspersonalet. Vi ser i media og i diskusjoner at dette er viktig for dem, sier Nergaard.

Hun legger til at arbeidsgiver har mer å vinne på å komme fram til en løsning gjennom forhandlinger enn ved en arbeidskonflikt, som kan ende i tvungen lønnsnemnd.

- Rikslønnsnemnda har ingen tradisjon for å gjøre store endringer i tariffavtalene. Det taler for at KS etter hvert vil se etter kompromisser, sier Nergaard.

Engasjerte

For engasjement blant Norges lærere har ikke vært mangelvare. Siden dette sist var et hett tema tidligere i år, er det blitt arrangert opprop, demonstrasjonstog og aksjoner på sosiale medier. Førstkommende lørdag skal det også være en demonstrasjon foran Stortinget der flere hundre lærere har meldt seg på.

Lied mener engasjementet i sosiale medier kan være en styrke for Unio i forhandlingene.

- Det er ingen tvil om at det voldsomme engasjementet lærerne har vist, har hatt innvirkning også inn i kontorene til KS, sier Lied.

Sundnes i KS er ikke så sikker på at det sosiale engasjementet vil ha noen betydning når forhandlingene setter i gang i dag.

- Det betyr nok mindre enn de tror, uten at jeg vet helt hva de tror, sier han.

Penger

Sundnes sier at grunnen til at arbeidstid for lærerne er så viktig for kommunene, rett og slett er at de ønsker en bedre skole.

- Er det penger å spare på det?

- Nei. Det kan tenkes, men det er overhodet ikke grunnen. Snarere tvert imot, vi ønsker å få enda bedre undervisning og mer tid med elevene ut av ressursene vi har. Det er mange som beskylder oss for å ønske å spare penger. Men selv om mange kommuner har dårlig råd, har jeg aldri hørt om en kommune som vil spare penger på skolen.

Han er opptatt av at lærerorganisasjonene og KS er mye nærmere hverandre enn en kan få inntrykk av via mediene.

- Vi har mer dialog enn det ser ut som. Det er en god dialog, der begge parter er tydelige på hva som er viktig for hver og en av oss.

Ikke bare arbeidstid

Lied sier at det er viktig for Utdanningsforbundet og Unio at dette ikke bare handler om arbeidstid. Arbeidstida er bare én del av de viktige lønnsforhandlingene.

- Det er også store utfordringer knyttet til lønnsoppgjøret. Lærerne har et etterslep i lønnsstatistikken fra siste tariffperiode. De siste ti år viser tallene at lærernes lønnsvekst var ni prosentpoeng lavere enn øvrige kommunalt ansatte, sier hun.

Kombinasjonen av lav lønnsvekst og det hun mener er dårlige arbeidskår for lærere, frykter hun kan ha konsekvenser for rekrutteringen til yrket.

- Dem vi treffer av den yngre generasjonen, peker på både lønn og arbeidstid som viktig, sier hun.

- Vi har store rekrutteringsproblemer til utdanningen, og når i tillegg de som er ferdig utdannet og i jobb slutter fort, da må kommunene skjønne at vi står overfor store utfordringer, sier Lied.

I går ble det etter lang tids mekling på overtid klart at det ikke ble streik i industrien (se Arne Strands kommentar til høyre). Nå er det lærernes tur rundt meklingsbordet.

stian.fyen@dagsavisen.no