Legger liv til årene på gamlehjemmet

MJØNDALEN (Dagsavisen): En dag er vi der alle. Dagen da vi ikke lenger er i stand til å greie oss selv, og bo hjemme. Dagen da vi er en belastning for våre pårørende.

Dagen da vi er modne for gamlehjemmet.

Gamlehjemmet er, slik jeg husker det, et sted litt utenfor sentrum og gjerne i nærheten av kirkegården.

Sånn for lettvinthetens skyld.

Et grått institusjonsbygg, med lange korridorer, linoleumsgulv, sterile vegger, middag klokken ett, andakt hver søndag og leggetid før barne-TV.

Et sted hvor vi kvier oss for å tilbringe livets solnedgang.

Da er det godt at det finnes steder som Bråta bo- og aktivitetssenter.

Et bo- og aktivitetssted, ikke bare for de som trenger det, men for hele kommunen, og med så mange aktiviteter og tilbud at de gamle glemmer at de er gamle.

Foruten hovedsenteret finnes omkringliggende omsorgsboliger, hvor beboerne selvfølgelig kan benytte seg av senterets fasiliteter.

- Her må pårørende ringe og spørre om det passer med besøk. Her skjer det så mye at de gamle nesten ikke har tid til å ta i mot gjester, smiler tjenesteleder Jeanette Nordnes Vislie.

Vil bo her

- Min tid kom også, men jeg ville ikke selge huset jeg hadde bodd i nesten hele livet. Jeg hadde ikke lyst til å bo på sykehjem, sier 81 år gamle Karin Skogli, som har kjøpt seg omsorgsbolig på Bråta, og kan ta del i alle fasilitetene og aktivitetene.

- Nå trives jeg kjempegodt, og kan ikke tenke meg noe annet, sier damen som har bodd på Bråta siden kronprinsparet klippet snora i 2005.

91-år gamle Mary Nedberg, har også egen omsorgsbolig. Og greier seg godt selv.

- Jeg har noe eget, samtidig som jeg har tryggheten i det å ha tilgang på det Bråta har å tilby, samt helsefasilitetene, sier den spreke 91-åringen.

Denne første onsdagen i advent kan stå som et eksempel på at livets aftensang ikke bør være noen svanesang.

Med sine mange og fengende 70-tallsslagere, viser Dag Spantell at han fortsatt har draget. Både på musikken og på damene. At mange av dem har passert de 90 med flere år, er ikke noe hinder for en flørt med 70-tallets popidol.

Klemmer ble delt ut, og en dame på første rad var nær et frieri. Men kom etter hvert på at hun tross alt var gift.

Og når de eldre selv ikke kan komme seg ut på julemarked, kommer julemarkedet til dem. Hele det store kultur- og aktivitetstorget er selve pulsåren på Bråta, og i dag er det fylt opp av julegaveideer, loddselgere, nystekt svele og risengrynsgrøt.

Som er standard på ethvert julemarked med respekt for seg selv og jula.

Egen pub

Bråta er noe unikt i Norge. Det er et korttidssykehjem, men det er først og fremst et hjem for dem som bor der. Og ikke et sted de blir stuet vekk.

- Da kronprinsparet åpnet Bråta i 2005 var vi noe helt nytt i norsk helsevesen. Etter oss har det kommet flottere bygg og med flere fasiliteter, men den sjelen som finnes her på Bråta, den kan ikke kopieres, sier Jeanette Nordnes Vislie.

Nedre Eiker kommune dro blant annet til Sverige og Danmark for å finne inspirasjon da de skulle bygge nytt sykehjem.

- Ideen til egen pub, Jaktbua, fant vi naturlig nok i Danmark, ler avdelingslederen, og viser oss inn i puben med alle rettigheter.

Alle rettigheter er det også ved middagsbordet, på en helt vanlig hverdag.

- Har man lyst på et glass vin til middagen og en konjakk til kaffen, får man selvfølgelig det, sier Jeanette Nordnes Vislie, og tar plass på barkrakken.

- En gang i måneden er puben oppe. Ikke bare for Bråtas beboere og brukere. Men for hele Mjøndalen, sier hun.

Konsept

Før Bråta ble bygget hadde ansvarlige fra Nedre Eiker kommune reist rundt i Europa på befaring. Og mye av inspirasjonen er altså hentet fra våre naboland.

- Konseptet er at dette skal være et generasjonssenter. Et sted med aktiviteter for hele kommunen. I kafeteriaen kan man se 100-åringer sammen med ammende mødre og ungdomsskoleelever. Og det er dette som gjør Bråta så unikt. Her er det tilbud for alle, og det brukes av alle, sier Vislie til Dagsavisen.

Siden åpningen i 2005 har Bråta skapt inspirasjon for mange andre norske kommuner som skal bygge nytt.

- Selv fra England og USA har vi hatt delegasjoner, som har kommet for å se og få inspirasjon, sier Vislie.

Mens Dag Spantell har et lydhørt publikum på pensjonsalder pluss, blir Dagsavisen med på en guidet tur rundt på Bråta.

Og hva er vel mer passende at hovedkorridoren kalles «Rullator Avenue».

- Her ute har vi en stor, prisbelønt takterrasse. Her kan vi trille sengene rett ut, slik at alle kan oppleve naturen og åpen himmel. Det lokale hagelaget kommer hver vår og hjelper til med plantingen, sier Vislie, og lukker kjapt døren.

Vinterkulda og trekken fra Drammenselva er ikke forenlig med terasseliv.

Denne dagen er det stille i Rullator Avenue. De som kan er nede på Torget og hører på 70-tallspop.

Storefri

På Bråta legger man vekt på at stedet skal være et sted for hele kommunen. Ikke bare for de gamle.

- Vi har barnehager som jevnlig er her. Vi har babysvømming, og barnefysioterapi. I sanserommet har vi grupper av utviklingshemmede som finner roen, sier Vislie.

- Det hender vi ansatte også sniker oss til en liten halvtime der, smiler hun.

I store fri på Veiavangen ungdomsskole, rett over gata, strømmer elevene inn på Bråta, for å spise lunsj i kantina.

De tar riktignok med seg et støynivå de gamle synes kan være i overkant. Men like fullt har de gamle og de unge en felles forståelse.

- Hver dag stormer det rundt 100 ungdomsskoleelever inn her. Kantina på skolen ble nedlagt, og da vi kan tilby hyggelige priser og sunn mat, kom de hit. På godt og vondt. Enkelte ganger må vi fungere som lærere og mamma og pappa. Men det er denne miksen som gjør oss unike, sier Vislie.

Hårfin

De unge har ikke inntrykk at de spiser på et «gamlehjem».

- Gamlehjem? Det er vel ikke det. Dette er Bråta, sier en gjeng åttendeklasser mellom munnfullene med bagetter.

- Vi har et godt samarbeid med ungdomsskolen, og eleven bidrar med blant annet å hjelpe de gamle med opplæring i data og mobiltelefon. Elever fra ungdomsskolen har også ansvar for aktiviteter for eldre og deltar ved andre arrangement på senteret sier Vislie.

I frisørsalongen er frisør Vanja Nilsson i ferd med å legge siste hånd på Eva Oseths julefrisyre.

- Dette ser bra ut, humrer Eva Oseth, og kikker inn i speilet.

Krøllspennene er tatt ut, før føning og litt varsom bruk av børste skal sette kronen på frisyren.

På naborommet er fotterapeut Mette Korsbøen opptatt i den andre enden av kroppen. Mens eieren av føttene sitter med gjenlukkede øyne og et tilfreds smil, får undersåttene den behandlingen de trenger.

- Føttene er den delen av kroppen som brukes mest, og som mest fortjener pleie, sier fotterapeuten.

Sykehjem

Inne på snekkerverkstedet er Helge Pettersen godt i gang med å finpusse en spaserstokk, som noen helt sikkert kommer til å få som julegave.

- Egentlig bruker vi ikke Bråta, men våre egne lokaler ble ødelagt i flom, så da får vi lov å bruke verkstedet her, sier Pettersen, som sammen med et par treskjærende kompiser utgjør snekkerlauget denne dagen.

Klokken har forlengst passert 12 og Dag Spantell har pakket sammen for denne gang. Ungdomsskoleelevene er tilbake i klasserommene, og dagens siste svele er fortært.

Men for de eldre er dagen på langt nær over.

- Fortsatt er det mye å finne på, selv om det til daglig ikke er like mye liv her som i dag. Bowling på Nintendo WII er en populær aktivitet, som også har et fysisk element. Og selvfølgelig bingo, sier Nordnes Vislie.

Selv om musikken har stilnet, er det fortsatt liv på Torget. Kafeen er åpen, kiosken er åpen, det er vann i bassengene, og praten går fortsatt livlig. Om det som en gang var, om dagen i dag, og om framtida.

Og snart åpner puben igjen dørene.

For et liv på Bråta legger år til livet.

tom.vestreng@dagsavisen.no