I 12 år har Finn-Erik Blakstad drevet med nisjeprodukter på Ekeby gård i Rygge. Men siden regjeringen kun ønsker storproduksjon, vil han nå selge gården.

Legger gården ut for salg

LANDBRUK: Geitebonde Finn-Erik Blakstad mener regjeringen gir klare signaler om at den bare ønsker et tradisjonelt og industrielt landbruk. Nå har han fått nok.

RYGGE (Dagsavisen): - Vi hadde familieråd for få dager siden. Signalene fra landbruksminister Sylvi Listhaug om at regjeringen ikke ønsker nisjegårder som det vi driver, var dråpen. Vi har bestemt oss for å selge. Det nytter ikke lenger, sier Finn-Erik Blakstad til Dagsavisen.

Han er langt fra alene. Tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) viser at fra 1979 til 2009 - altså på tre tiår - forsvant det i snitt sju gårdsbruk om dagen. De ti siste årene har det i snitt forsvunnet fire bruk om dagen.

Nå frykter bøndene at det kan bli enda flere, etter at landbruksministeren la fram et tilbud som førte til brudd i jordbruksforhandlingene. Signalene er klare: Strukturrasjonalisering gjennom større og færre gårder. Bøndenes krav lød på 1,5 milliarder kroner. List­haug svarte med 150 millioner, en tidel av kravet.

 

Sinnene i kok

Landbruksoppgjøret har satt sinnene i kok hos norske bønder. Over hele landet er det varslet aksjoner fra bøndene. Ni av landets eggpakkerier blokkeres av bønder i protest mot statens tilbud i jordbruksoppgjøret.

- Kan godt hende at det er riktig økonomisk sett, det regjeringen legger opp til, når de nå ønsker en tradisjonell og industriell type landbruk. Der er det ikke plass for nisjegårder, som den vi driver, sier Finn-Erik Blakstad.

- Jeg sparker både til regjeringen, statsråden og bondelaget. De har gitt klare signaler om at de ikke lenger ønsker den typen landbruk jeg representerer. Derfor er det slutt, sier han vemodig.

 

Geiter

På grønne enger på Ekeby hopper og spretter rundt 100 boergeiter og en rekke killinger. De yngste ble født for få dager siden.

Nå har de sitt første møte med norsk natur og gress, men de går en uviss skjebne i møte.

- Det handler ikke om kroner og øre. Hadde regjeringen doblet tilbudet, hadde ikke det forandret mye. Men de har gitt signaler om at de ikke ønsker den typen gårder som vi driver, sier han.

For bonden har det handlet om å drive med boergeiter, ha gårdsbutikk med salg av spesialiteter fra områdene rundt Oslofjorden og opplevelser for de mange gjestene.

Gården sysselsetter sju årsverk og har 50.000 besøkende i året.

Nå er det slutt, så snart han får solgt gården.

- Jeg har allerede vært i kontakt med landbruksmegler og regner med at den vil bli solgt raskt, sier han om den 220 mål store gården.

Nå har familien på fem, kona Kristin Holt Blakstad og de tre barna på åtte og seks år samt en baby på to uker, bestemt seg for å ta et år i Sør-Afrika.

- Vi har et tett samarbeid med en vingård i Cape Town, «Fairview Wine Estate». Jeg har ikke helt konkrete planer om hva jeg skal gjøre, men vi har gode kontakter, så noe blir det, sier han.

 

Fredskorpset

I flere år har de hatt et utvekslingsprogram gjennom Fredskorpset. Siden 2008 har to ansatte på Ekeby arbeidet på Fairview i ett år. Samtidig har sørafrikanere jobbet på Ekeby i ett år hver. Nå blir det slutt på det.

- Hva som vil skje med gården når jeg har solgt, aner jeg ikke. Det er mange muligheter til drift her, og det er opp til den nye eieren, sier han stille.

Rygge-bonden har tidligere studert i Sør-Afrika, og det var da juristen fikk ideen om å drive med boergeiter, en sørafrikansk geiterase, som ales opp for kjøttproduksjon.

- Da jeg tok over gården etter mine foreldre for 12 år siden, hadde jeg en klar idé om hvordan jeg ville drive gården, sier han til Dagsavisen.

- Samtidig var signalene fra regjeringen den gang, med Lars Sponheim som landbruksminister, at de ønsket innovasjon og kreativitet velkommen. De la opp til nye bruksområder for gårdene. Og det var det som ga oss inspirasjon. Det handler ikke bare om penger. Landbruk er mer enn mat. Det er nyskaping og utvikling av ressurser. Og mye mer enn kilo og tonn, sier han.

Han er enig med regjeringen i at landbruket må reformeres.

- Landbruket er den næringen som gjør det oftest. Det er hele tida store forandringer. Men retningen er feil, sier han.

Derfor selger han nå gården.

tom.vestreng@dagsavisen.no