Innenriks

Leger nekter å omskjære gutter

Kun ett sykehus i hele Helse Sør-Øst tilbyr omskjæring av nyfødte, viser internt notat Dagsavisen har fått tilgang til.

Av Nina Johnsrud og Marie Melgård

Ved årsskiftet ble alle offentlige sykehus i Norge pålagt å tilby rituell omskjæring av nyfødte. Det bestemte Stortinget med en lovendring fra juni 2014. Etter at flere leger og helsepersonell uttalte at de ville bruke reservasjonsretten, ba Helse- og omsorgsdepartementet helseforetakene om en statusrapport. Svaret fra Helse Sør-Øst kom den 16. januar. Ingen av helseforetakene, bortsett fra Sørlandet sykehus, vil utføre rituell omskjæring på nyfødte, men kun gi tilbudet til barn over ett år.

Ved Akershus Universitetssykehus har 13 av 15 urologer skriftlig reservert seg mot rituell omskjæring av gutter.

– Motstanden mot dette kom til syne før loven ble vedtatt. At mange vil reservere seg, burde ikke være uventet, sier avdelingsleder Anja Løvvik ved Urologisk avdeling på Ahus.

– Dette er et inngrep uten helsegevinst og medfører som alle kirurgiske inngrep en risiko og belastning for barnet. Derfor ønsker vi ikke å gjøre det, forklarer overlege Frode Steinar Nilsen ved Ahus.

Lovpålagt

Til VG har statssekretær Cecilie Brein-Karlsen i Helse- og omsorgsdepartementet uttalt at det ikke finnes noen reservasjonsrett eller reservasjonsmulighet i den nye loven. Det reagerer legene på:

– Dersom man tror man kan tvinge en hel yrkesgruppe til å gjennomføre et inngrep de moralsk og medisinsk mener er galt, synes jeg det er merkelig, sier overlege Nilsen.

Til Dagsavisen sier Brein-Karlsen at helseregionene må sørge for å gi et tilbud til familiene som vil omskjære:

– Jeg har stor forståelse for at dette er en vanskelig sak. Sykehus skal forsøke å ta hensyn til leger som ikke ønsker å utføre inngrepet, men helseregionene har ansvar for å sørge for at det er et tilbud, sier hun.

Kapasitet

Ahus har selv anslått at det kan være så mange som 400 barn årlig i sykehusets krets som kan ønske omskjæring. Ahus frykter det kan fortrenge ressurser til andre pasienter:

– Vi har allerede for liten operasjonskapasitet. Barn som har inngrep som må gjennomføres, må allerede vente. Dersom vi i tillegg skal tilby omskjæring, må disse barna antakelig vente enda lenger, siden det ikke følge mer ekstra ressurser med loven, sier Løvvik.

Hittil i år har ikke sykehuset fått inn barn som skal omskjæres, men familier som venter barn har tatt kontakt.

– Vi svarer at de får tilbudet tidligst ved ett års alder, sier Løvvik.

Dersom foreldre ønsker omskjæring tidligere, må foreldrene selv finne et sykehus som har leger som sier seg villig til dette.

Sårbare tilbud

Hittil er det bare Sørlandet som vil tilby å omskjære nyfødte – og da med lokalanestesi. Vestre Viken Helseforetak, som vil etablere tilbud ved Bærum, Drammen og Ringerike sykehus, har satt en nedre aldersgrense på to år. Der har ingen leger reservert seg.

Sykehuset Østfold planla å etablere et tilbud til guttebarn over ett år, men undervurderte omfanget av legenes reservasjon og har derfor ikke et tilbud på plass ennå.

Oslo universitetssykehus vil tilby rituell omskjæring til barn over ett år i løpet av neste måned. Sykehuset anser ikke reservasjonsmuligheten som relevant.

Også sykehuset i Innlandet på Hamar og Vestfold tilbyr omskjæring til guttebarn over ett år, på Vestfold har enkelte helsepersonell reservert seg. På Telemark sykehus er det bare en urolog som er villig til å utføre rituell omskjæring på barn over ett år.

– Tilbudene ved flere av sykehusområdene er sårbare, da mange av det aktuelle helsepersonellet har reservert seg mot å gjøre inngrepet, skriver saksbehandler Frode Bie til Helse- og omsorgsdepartementet.

Narkose risikofullt

Barneombud Anne Lindboe har full forståelse for legene som reserverer seg.

– Det kirurgiske inngrepet er unødvendig på en frisk kropp, det er irreversibelt og medfører en ikke ubetydelig risiko for komplikasjoner og plager. Jeg ville selv aldri utført det, sier Lindboe som også er ­barnelege.

Mer fra Dagsavisen