Totalt 313 sykehusansatte er i streik etter at meklingen mellom Akademikerne Helse og Spekter brøt sammen forrige uke. Striden dreier seg om såkalte individuelle arbeidsavtaler, som siden 2013 har vært praksis ved kirurgisk avdeling på Sykehuset Østfold.

– Legene svekkes

Mindre tid til spesialisering og dårligere leger. Det er konsekvensene av individuelle arbeidsplaner, advarer Foreningen for Unge Kirurger.

 

– Kirurgi er på mange måter som toppidrett. Man må hele tida trene for å oppnå progresjon, sier leder John Christian Glent i Foreningen for Unge Norske Kirurger (FUNK).

I likhet med lederen for Norsk indremedisinsk forening (NIF), frykter Glent at nyutdannede leger vil få mindre tid til spesialisering med innføringen av individuelle arbeidsplaner. Resultatet er dårligere leger, mener han.

– Tiden blir spist opp av ren drift. Fremfor å bruke tida på å få opplæring i eget fag, må man dekke inn masse vakter for den perioden man har vært borte på for eksempel kurs, sier Glent.

Les også: Advarer mot press på ansatte

Tillater 60 timer i uka

Legenes arbeidstidsbestemmelser er utgangspunktet for streiken som onsdag brøt ut mellom Akademikerne og Spekter (se fakta). I dag tillater tariffavtalen at legene jobber inntil 60 timer i uka. En forutsetning for avtalen er ifølge Akademikerne såkalte rullerende kollektive planer hvor vakttunge uker avløses med lavintensive perioder.

Med individuelle arbeidsplaner, står arbeidsgiveren fritt til å legge flere intensive uker etter hverandre og kan i tillegg pålegge de ansatte å jobbe inn vakter som faller bort på grunn av kursing, ferie eller permisjon, mener fagforeningen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bruker ni år på å fullføre

Med dagens praksis, tar det i snitt ni år for en lege å bli ferdig med spesialiseringen, viser tall fra Legeforeningen. De færreste fullfører på normert tid. Dersom individuelle arbeidsplaner blir standarden ved norske sykehus, kan utdanningen ta enda lengre tid, frykter Glent. Han får støtte av leder Hanne Thürmer i NIF.

– Vår bekymring er at det blir tyngre og vanskeligere å få folk gjennom spesialiseringen. Hvis legene kjøres veldig hardt de ukene de ikke er i utdanning, reduseres lærlingsevnen. Utdanning er ett av sykehusenes kjerneoppgaver, sier hun.

Spekter: – De misforstår

Situasjonen forverres av Helse- og omsorgsdirektoratets (HOD) forslag til ny spesialitetsstruktur, hvor formålet er at flere leger får gjennomført opplæringen på kortere tid, mener Glent i FUNK.

– I praksis brenner de lyset i begge ender. Vi får strengere krav til spesialisering, samtidig som vi ikke har tid til å gjennomføre den. For å bli gode leger trenger vi veiledning, og det må det settes av tid til, sier Glent.

Glent og Thürmer har misforstått, mener kommunikasjonsdirektør Gunnar Larsen i Spekter.

– Hensynet til spesialistutdannelsen er én av grunnene til at vi ikke kan innfri Legeforeningens krav om å tariffeste en spesiell måte å planlegge arbeidstiden på. Flere sykehus har meldt fra til oss om at det er behov for å se på arbeidstidsplanleggingen for å imøtekomme den nye forskriften fra HOD, sier Larsen.