Erna Solberg og Siv Jensen vil ikke overleve et stortingsvalg om ledigheten fortsetter å øke, skriver Arne Strand. FOTO: NTB scanpix

Ledigheten kraftig opp

KOMMENTAR: Det er ingen tvil: Arbeidsløsheten er i ferd med å bite seg fast.

Fra våren i fjor til våren i år har ledigheten økt fra 3,2 prosent til 4,1 prosent. I sin siste konjunkturrapport venter Statistisk sentralbyrå at ledigheten fortsetter å øke til 4,3 prosent neste år. Det betyr at 120.000 personer kommer til å være uten jobb. Vi må 20 år tilbake i tid for å finne en like stor arbeidsledighet.

Et Norge uten oljemilliarder ble på 1990-tallet rystet av den kraftigste internasjonale nedgangen i etterkrigstiden. Ledigheten eksploderte og det gikk lang tid før landet kom over krakket på 1990-tallet. Arbeidsløsheten nå skyldes ikke dårlige tider i utlandet. Nedturen har sammenheng med fallet i oljeprisene og nedbemanningen i oljenæringen.

LES OGSÅ: – Ungdom taper i arbeidsmarkedet

Statistisk sentralbyrå regner med at investeringene i oljenæringen vil gå ned med 14,5 prosent i år og 8 prosent neste år. Svikten i oljeinvesteringene gjør at den økonomiske veksten på fastlandet bare vil øke med 1,2 prosent i år.

Ledigheten i olje- og gassbransjen sprer seg med gressbrannens fart til resten av økonomien. Den er nesten umulig å stanse på kort sikt. Statsbudsjettet som Stortinget reviderer i disse dager, er et lite forsøk på å bremse oppgangen i ledigheten. Det kommer mer penger til kommunene, det satses på flere tiltaksplasser og på flere utdanningstilbud til ungdom. Regjeringen bruker dessuten oljepenger som aldri før. Regjeringens ekspansive finanspolitikk er viktig for å holde hjula i gang. Norges Banks pengepolitikk, med lave renter, bidrar også til å demme opp for økende ledighet.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Norges Bank kommer trolig til å sette ned renta med ytterligere 0,25 prosentpoeng til 1 prosent på sitt møte i juli. Så lav rente som 1 prosent har vi ikke hatt i Norge. Men til tross for det reviderte nasjonalbudsjettet og en ekspansiv finans- og rentepolitikk kommer ledigheten til å øke framover. Vi går to vanskelige år i møte. Det forteller at regjeringens økonomiske tiltak kommer for sent og at de ikke er kraftige nok.

Norge betaler nå prisen for at landets økonomi i altfor sterk grad er blitt avhengig av oljen. Oljen har presset det norske kostnadsnivået i været. Vi har i flere år levd over evne i en naiv tro på at oljetårnene i Nordsjøen kan vokse inn i himmelen. Omstillingen til en mindre oljeavhengig økonomi burde ha begynt for lenge siden. Det er først i det siste at de tradisjonelle petroleumspartiene Ap, Høyre og Frp har forstått betydningen av å omstille økonomien fra å være avhengig av fossil energi til bærekraftig fornybar energi.

Kampen mot ledigheten og omstillingen til en mer grønn politikk, blir hovedsaker ved lokalvalget til høsten og ved stortingsvalget i 2017. Det er nemlig slett ikke sikkert at ledigheten stanser ved 4,3 prosent som Statistisk sentralbyrå tror. Byrået understreker at det er stor usikkerhet knyttet til utviklingen videre. Man legger blant annet til grunn at økonomien i de landene som Norge handler mest med, vil bedre seg. Hvis ikke det slår til, vil ledigheten fortsette å øke mot 150.000 arbeidsløse om et par år. Da snakker vi virkelig om økonomisk krise her i landet. Vi må til mellomkrigstiden for å finne noe tilsvarende. Et slikt ledighetstall vil knuse enhver regjering ved et stortingsvalg.

LES OGSÅ: Nordmenn på gjeldstoppen

Foreløpig er vi ikke der. Det er også lyspunkter i rapporten fra Statistisk sentralbyrå. Norges Banks lave rente betyr mye for folk med boliglån. Statistisk sentralbyrå legger til grunn at typiske boliglånsrenter vil falle fra 3,9 prosent i 2014 til 3 prosent i 2016. Det vil kompensere for folks svake reallønnsvekst i år og neste år. Det lønner seg å ha boliglån. Det er et rent tapsprosjekt å spare penger i banken.

Det blir ikke noe krakk på boligmarkedet. Den kraftige økningen i boligprisene vil flate ut fordi folk får mindre å rutte med. Dessuten vil bankene bli mer gjerrige med å gi lån. Likevel tror Statistisk sentralbyrå at boligprisene vil stige med 4,6 prosent i år og litt over inflasjonen på 2 prosent de neste årene. Folk som har jobb, har foreløpig ingen grunn til å frykte for hus og hjem.