Lav bemanning tvang fengselsbetjent Ida (32) til å la en innsatt ligge på sykehuset uten vakthold

Forrige uke ble en innsatt liggende på sykehuset uten vakthold, forteller tillitsvalgt i Trondheim fengsel, Ida Helen Bakken.

Av Eirik Dahl Viggen, FriFagbevegelse

Fengselsbetjent og tillitsvalgt for Norsk Fengsels- og Friomsorgsforbund (NFF) i Trondheim fengsel, Ida Helen Bakken (32), var vaktleder ei natt i forrige uke da en innsatt i varetekt ble akutt syk.

– Vi fikk beskjed fra legevakta om at den innsatte måtte legges inn med det samme, men jeg hadde ikke folk å sende, forteller Bakken under LO Stats Kartellkonferanse på Gol.

Spareplanen i staten, kalt Avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) er medvirkende til at Trondheim fengsel den aktuelle dagen ikke hadde nok folk til å ta seg av den kritiske oppgaven å følge en akutt syk person til legevakta, mener Bakken.

– Det kuttes i folk, for det er der det sies det er mest å spare, sier Bakken.

Hun ringte politiet, som sendte en bil. Men politiet, som formelt sett har ansvaret for innsatte i varetekt, hadde ikke folk til å være der og passe på. Den innsatte ble liggende uten vakthold på sykehuset.

– Klokka er da 01.30 i Trondheim sentrum. Den innsatte blir liggende helt alene med kun sykepleiere og sivilister rundt seg. Det betyr at vi ikke klarer samfunnsoppdraget lenger, sier Bakken.

Fengselsleder i Trondheim fengsel Egil Ivar Gabrielsen er ikke helt enig.

– Vi klarer oppdraget, men det er begrenset hvor lenge det lar seg gjøre med de ressursene vi rår over, sier Gabrielsen på telefon fra fengselet.

Saken fortsetter under bildet.

Inngangen til Trondheim fengsel på Tunga i Trondheim. Foto: Ole Palmstrøm

Fengselslederen bekrefter at de lar flere stillinger stå ubesatt på grunn av pengemangel.

– Vi driver fengselet på forsvarlig vis, men med bedre vilkår ville vi ansatt flere, sier Gabrielsen.

Han påpeker at fengselet skal følge domfelte til lege, men ikke varetektsinnsatte, som er politiets ansvar, selv når de er i fengsel.

Det er en vurdering ansatte i fengsel ikke skal behøve å ta stilling til når det oppstår en akutt hendelse, mener Ida Bakken. Hva når ikke politiet har folk å sende med den syke? For Bakken var det en fortvilet situasjon.

Les også: Siv skjønte ingenting da ambulanseflyet snudde uten å ta med pasienten

Kuttene utfordrer kriminalomsorgen

Ida Helen Bakken har vært ansatt i Kriminalomsorgen i 11 år, siden 2014 i Trondheim fengsel. De siste fem åra har i økende grad vært preget av regjeringens ABE-reform.

Kriminalomsorgen forholder seg til regjeringens ABE-kutt på 0,5 prosent per år, kommenterte Kriminalomsorgsdirektoratets direktør Lise Sannerud til NFF-magasinet i forbindelse med saken om planlagt nedleggelse av Kleivgrend fengsel.

– Det er naturlig at kuttene utfordrer vår drift, skriver Sannerud.

Sliter med å ivareta seksuallovbrytere

En økende andel av de soningsdømte er nettovergripere i alle aldre og fra alle samfunnslag, ifølge Bakken. Nå kuttes det i programmene som skal rehabilitere dem. De soner sammen med hardbarka kriminelle dømt for grov vold. Ofte blir seksualdømte sittende på cella i frykt for å møte voldsdømte i lufteområdet.

– Nettovergriperne er ei sårbar gruppe som vi ikke vet hva vi skal gjøre med. De krever en kjempestor innsats å rehabilitere, for de forstår ikke nødvendigvis at de har gjort noe galt, sier Bakken.

– Vi gjør det beste vi kan med de midlene vi har, men det er ikke nok til å sette i gang den endringen som trengs.

Les også: – Jeg skulle heller bodd borte ett år enn at babyen vår ble fjernet fra mammaen sin

Lavere bemanning begynner å svi

Tynnere bemanning har ført til økt isolasjon i fengslene.

– Innsatte får depresjon og selvmordstanker. Noen utagerer. Det beste hadde vært å få snakket med et menneske, men det er det ikke ressurser til. Isteden setter vi dem i sikkerhetscelle og tar på dem en sikkerhetsponcho. De sitter i en krise i livet, og vi har ingenting annet enn å sette dem alene i et rom, sier Bakken.

Magre budsjetteter går også ut over den viktige siste brikken i soninga, advarer Bakken, nemlig tilbakeføring til samfunnet. I Trondheim er det flere eksempler på at folk løslates rett fra høysikkerhet.

– Vi begynner å sakke akterut siden vi ikke har folk å sette på problemene. Vi burde ikke i 2019 sette folk på gata med en plastpose. Men nå skjer det, sier Bakken.

– Når du står på bar bakke, uten arbeids- eller skoleplass, er det mye større sjanse for å begå ny krim. Dette er noe vi trodde tilhørte fortiden. Vi beveger oss mot å bli en ren soningsmaskin.

Hvordan gikk det så med den innsatte som havnet på legevakta alene? Pasienten overlevde. (FriFagbevegelse)