Nortura gjør som eiendomsmeglerne. På samme vis som overraskende mye av Oslo defineres som Grünerløkka når en leilighet skal gjøres forlokkende, betegnes mer enn ventet av Norge som Hallingskarvet når forbrukerne skal fristes til å kjøpe lammekjøtt.

Lar seg ikke lamme av geografi

Når du kjøper «Lam fra Hallingskarvet» fra Gilde, risikerer du å kjøpe katta i sekken. Lammet kan nemlig ha beitet opp mot 200 kilometer fra Hallingskarvet.

Ifølge reklamen går merkevaren «Lam fra Hallingskarvet» fritt på høyfjellsbeite «i området rundt Hallingskarvet, på mellom 1.000-1.600 meters høyde».

«Her forsyner de seg av en proteinrik høyfjellsmeny som inneholder urter, gress, lyng og busker», noe som fører til at «lammet får en helt egen og særegen smak», heter det videre i reklamen.

I realiteten har mange av disse lammene aldri sett den nevnte fjellryggen som strekker seg gjennom deler av Hol kommune i Buskerud og Ulvik kommune i Hordaland. Lammene med den særegne smaken kommer nemlig fra hele 21 kommuner i både Buskerud, Oppland og Telemark, får Dagsavisen opplyst av Nortura, som eier Gilde.

Hallingskarvet i Oslo?

Flere av disse kommunene, både Tokke, Seljord, Kviteseid, Hjartdal, Fyresdal og Vinje, ligger godt over 100 kilometer fra Hallingskarvet. Den mest fjerntliggende kommunen er Nissedal. I luftlinje ligger Treungen, administrasjonssenteret i kommunen, 183 kilometer fra Hallingskarvet nasjonalpark, ifølge no.avstand.org.

Nortura har følgende svar på hvorfor de inkluderer så mange kommuner i «området rundt Hallingskarvet»:

– Disse kommunene er med i Hallingskarvet-serien fordi de har beiteområde i fjellområdene rundt Hallingskarvet, skriver PR-rådgiver Marthine Haugen Petersen i en epost til Dagsavisen.

I teorien kunne også Oslo vært en av disse kommunene, for hovedstaden ligger ikke lenger fra Hallingskarvet enn det Nissedal gjør, ifølge no.avstand.org.

Oslo-lammene ville nok likevel blitt diskvalifisert, fordi de beiter ikke høyt nok. Høyeste punkt i Oslo er Kjerkeberget i Nordmarka, 631 meter over havet, ifølge Kartverket, altså nær 369 meter lavere enn det som minst må til for å få den særegne smaken.

Når det gjelder påstanden om at lammene beiter på mellom 1.000 og 1.600 meters høyde, synes det som om Nortura har sitt på det tørre. Alle de 21 kommunene «i området rundt Hallingskarvet» har sitt høyeste punkt mer enn 1.000 meter over havet.

Lavest i så måte er Nissedal hvor Førheinutane er høyeste punkt drøyt 1.040 meter over havet, ifølge Kartverket. Men Nissedal kommune kan opplyse at det finnes vegetasjon helt til topps der, så eventuelle lam som fortsetter oppover så lenge det er mulig, slipper å sulte i hjel.

Norturas iver etter å inkludere flest mulig og mest mulig i «Hallingskarvet-familien», kommer også tydelig til syne når vi summerer arealer. De 21 kommunene som er omfattet, er totalt på 24.101,5 kvadratkilometer, ifølge kommunestørrelsene Wikipedia opererer med. Det er et område mer enn dobbelt så stort som Oslo, Akershus, Østfold og Vestfold til sammen.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Defineres som lokalmat

Likevel er «Lam fra Halling-skarvet» å regne som lokalmat, ifølge Matmerk, en uavhengig stiftelse som «skal bidra til økt mangfold, kvalitet og verdiskapning i norsk matproduksjon».

– Definisjonen vi jobber etter er denne: Mat og drikkeprodukter med en lokal identitet, særegen opprinnelse eller spesielle kvaliteter knyttet til produksjonsmetode, tradisjon eller produkthistorie, heter det i en epost fra kommunikasjonssjef Anne Mette Johnsen til Dagsavisen.

– Hallingskarvet Gourmet Lam er innenfor (denne definisjonen), skriver hun videre.

Når det gjelder salget av lokalmat totalt sett, konstaterer Matmerk at det «fosser fram».

Omsetningsveksten for lokale produkter slik som brød, øl, fiskepålegg og rent kjøtt, var på 10,3 prosent fra 2014 til 2015. Veksten var tre ganger større enn for resten av dagligvarehandelen. Totalt ble det omsatt lokale matprodukter for 4,3 milliarder kroner i fjor.

– Jeg tror at vi kan nå et salg på 10 milliarder før det er gått 10 år. For lokalmat er noe særegent: Mat og drikkeprodukter med en lokal identitet eller særegen opprinnelse, uttalte Nina Sundqvist, administrerende direktør i Matmerk, da hun kommenterte omsetningsutviklingen i en pressemelding.

«Lokal identitet» eller «særegen opprinnelse» er dermed gull verdt for matprodusentene.