Innenriks

Langt igjen til «normalen» for utsatte barn

Helsetjenesten og barnevernet er trege med å åpne opp, noe som rammer utsatte og sårbare barn, fastslår en fersk rapport. For strenge smitteverntiltak får mye av skylda.

Av Bibiana Piene

– Til tross for stor oppmerksomhet knyttet til barn og unge er det åpenbart at man ikke har lyktes med å gjenopprette tjenestene, skriver en koordineringsgruppe ledet av Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) står bak, i sin siste statusrapport.

Rapporten viser blant annet at de ulike tjenestene fortsatt møter barn og unge ansikt til ansikt langt sjeldnere enn før koronautbruddet. Skolehelsetjenesten har hele 94 prosent færre fysiske møter med barn nå enn før. Helsestasjoner for ungdom rapporterer om 88 prosent færre møter, mens tallet for helsestasjoner er 84 prosent og for det kommunale barnevernet 65 prosent.

Les også: Høie forsvarer kommuners nedprioritering av sårbare barn

Kritisk til strengt smittevern

Smittevernreglene blir ofte pekt på som årsak til færre møter. Men mange virksomheter har lagt strengere smittevernsrestriksjoner til grunn enn det myndighetene har anbefalt, en praksis koordineringsgruppa er svært kritisk til.

– Det ser ut som mange virksomheter fortsatt opererer med strengere smittevernrestriksjoner uten at det finnes nasjonal begrunnelse for dette, heter det i rapporten, som er den fjerde i sitt slag.

Også det statlige barnevernet, krisesentrene, fastleger, det psykiske helsevernet og familievernskontorene rapporterer om færre henvendelser, plasseringer og et dårligere tilbud enn normalt.

Over 220.000 barn og unge i Norge, eller minst 20 prosent, regnes som utsatte.

Hold deg oppdatert: Få nyhetsbrev fra Dagsavisen

Røse: – Lang vei

Rapporten viser at det fortsatt er lang vei å gå for å gi disse et godt tilbud, medgir barne- og familieminister Ida Lindtveit Røse (KrF).

– Det er vanskelig å se gode grunner til at det har tatt tid. Nå haster det å få tjenestene tilbake i så normal drift som mulig, sier hun.

Oversikten viser også at ikke alle elever får et fullverdig opplæringstilbud på skolen, noe som særlig kan ramme sårbare og utsatte barn.

Samtidig er de ulike helsetjenestene blitt mindre tilgjengelige fordi personell har blitt omdisponert til oppgaver som smittesporing og testing. Skolehelsetjenesten er blitt 65 prosent mindre tilgjengelig, mens helsestasjoner for ungdom og vanlige helsestasjoner rapporterer om henholdsvis 61 og 38 prosent redusert tilgjengelighet.

Les også: Rapport: Overdrevne koronatiltak har rammet sårbare barn

Bruker lengre tid

Trass i at bruken av hjemmekontor har avtatt noe, er dette fortsatt utbredt i det kommunale barnevernet. Der sier 24 prosent at de jobber hjemmefra halvparten av tida, mens 18 prosent sitter enda mer hjemme.

Det er bekymringsfullt, mener koordineringsgruppa.

– Det er tankevekkende at offentlige tjenester synes å bruke lengre tid på å komme tilbake til normal drift enn andre aktører, heter det i rapporten.

En klar anbefaling til myndighetene er at dersom smittespredningen skulle øke igjen, må tjenester til barn og unge være de siste som skaleres ned eller stenges.

53 millioner til sommeraktiviteter

Kartlegginger viser også en kraftig nedgang i aktiviteter for barn og unge i sommer. Hele sju av ti respondenter sier de planlegger færre eller ingen aktiviteter, blant annet fordi de synes at det er vanskelig å forstå smittevernreglene og at disse er ressurskrevende å følge.

Trist, mener Røse, som nå legger 53 millioner kroner på bordet til slike tiltak.

– Barn og unge trenger gode ferieopplevelser i år også, sier barne- og familieministeren.

Les også: Slik beskriver ungdommene hverdagen sin

Mer fra Dagsavisen