Lang vei for EU-budsjett

En etter en stiller EUs stats- og regjeringssjefer på Van Rompuys kontor torsdag formiddag. De har fått ett kvarter hver på å legge fram sine bekymringer og synspunkter om EUs neste langtidsbudsjett for årene 2014 til 2020.

Les utenriksredaktør Ivar A. Iversens kommentar om Alle budsjettkranglers mor på NyeMeninger.no.

Hard diskusjon

Van Rompuy får så den vanskelige jobben med å legge fram et nytt budsjettforslag som EU-lederne starter tautrekkingen om torsdag kveld. Diskusjonene blir harde og er ventet å vare godt utover den oppsatte møtetiden fram til fredag.

Førstemann ut på presidentens kontor torsdag var britenes statsminister David Cameron, en av hovedaktørene i striden om budsjettet i Brussel.

– Jeg er ikke fornøyd i det hele tatt, sa Cameron.

– Vi skal forhandle veldig hardt for en god avtale for britiske skattebetalere og europeiske skattebetalere.

Hard kuttlinje

Camerons harde kuttlinje blir sett på ett av de viktigste hindrene mot en avtale på det ekstraordinære toppmøtet.

Men også ni andre land har truet med veto om de ikke får gjennomslag for sine krav.

Åtte medlemsland som betaler mer inn til EU-kassa enn de får igjen, Østerrike, Storbritannia, Danmark, Frankrike, Finland, Tyskland, Nederland og Sverige, står sammen om et krav om kutt i utgifter. Men de er langt fra enige om hva som skal kuttes, eller hvor mye som skal kuttes.

Britene er hardest og krever en frys i utgiftene, mens franskmennene vil kutte, bare ikke i landbrukssubsidiene. Sverige er også en forkjemper for kutt, men har holdt seg langt unna det statsminister Fredrik Reinfeld kaller v-ordet – veto.

Østeuropeiske land kjemper på sin side for å beholde overføringene til regional utjevning. De har mest å tape på store kutt i budsjettet.

Løsning?

Ifølge avisen Financial Times kan striden med Storbritannia nærme seg en løsning.

Kvelden før EU-toppmøtet skal statsminister David Cameron ha åpnet for å akseptere et kostnadstak på 940 milliarder euro i budsjettet mellom 2014 og 2020. Cameron har tidligere truet med veto mot enhver økning og sagt at utgiftene må fryses på 2011-nivå. Det ville i så fall bety et tak på 886 milliarder euro.

Men statsministeren vil like fullt kunne selge inn avtalen som en seier, ifølge EU-kilder.

– Vår oppfatning er at Cameron fikk det han ønsket, sier en kilde til FT.

Rabatter

Samtidig kjemper EU-landene om rabattordningen for land som betaler inn mer til felleskassa enn de får tilbake i støtte. Britenes rabatt er udiskutabel, understreker Cameron.

Danskene har samtidig truet med veto om ikke de innvilges en rabatt på 1 milliard kroner, et krav statsminister Helle Thorning-Schmidt kan få store problemer med å få gjennomslag for.

Rabattene er upopulære spesielt i Frankrike, og president François Hollande ventes å kjempe hardt for kutt i denne delen.

Til våren?

Budsjettdiskusjonene i EU er alltid harde, og EUs toppmøter har generelt også en tendens til å trekke ut.

I løpet av de siste tre årene har Unionen holdt 25 toppmøter for å prøve å håndtere gjeldskrise og økonomisk uro, påpeker nyhetsbyrået Reuters. Få av disse møtene har avsluttet før 3 eller 4 om natten, som regel etter minst 12 timer med forhandlinger.

Van Rompuy legger all sin tyngde bak en løsning på toppmøtet denne uken, men sjansene er store for at det trengs ytterligere toppmøter for å komme i havn.

Neste mulighet blir trolig til våren, men som EU-kilder uttrykker det: Hvorfor skulle det bli noe enklere å bli enige da?