Landets største hyttekommuner har ingen planer om å stanse nedbyggingen av naturen

Selv med snart en halv million hytter i Norge, har ikke de store hyttekommunene noen planer om å stanse nedbyggingen av naturen.

Ved inngangen til 2019 var det om lag 467.600 hytter i Norge, ifølge Statistisk sentralbyrå (SSB). Antallet har økt med hele 24.100 bare de fem siste årene.

Ringsaker, med langrennsdestinasjonen Sjusjøen, er landets hyttekommune nummer 1. I fjor fikk Ringsaker 131 nye hytter.

– I dag er det cirka 7.200 hytter i kommunen, forteller ordfører Anita Ihle Steen (Ap).

Antallet kan snart bli langt høyere.

 – I vedtatt kommuneplan er det muligheter for å bygge ytterligere cirka 2.500 nye enheter, både hytter og leiligheter, opplyser Steen.

Det vil i så fall innebære en økning på 35 prosent, sammenlignet med i dag.

Les også: Bygger ned så fjæra fyker

Tusener på tusener

Dagsavisen har fått lignende tilbakemeldinger fra flere andre store hyttekommuner:

  • Trysil: – I planverket vårt er det cirka 1.600 hyttetomter som ikke er bebygd, opplyser ordfører Erik Sletten (Sp) i landets nest største hyttekommune med drøyt 6.700 hytter. I fjor økte antallet med 100, ifølge SSB.
  • Nes i Buskerud: – Det ligger til rette for 3.000 hytter over tid, forteller ordfører Tore Haraldset (Nes bygdeliste) i den av landets kommuner som fikk flest nye hytter i fjor, med 161.
  • Vinje: – Jeg ser for meg 1.000 nye hytter i Vågslid og 1.000 nye hytter på Rauland, sier ordfører Jon Rikard Kleven  (Sp) i landets fjerde største hyttekommune med nesten 5.300 hytter. Antallet økte med 151 i fjor.
  • Sigdal: – Det vil fortsatt være betydelig utvikling i årene framover, sier ordfører Tine Norman (Sp) i landets femte største hyttekommune med nær 4.900 hytter.
  • Gausdal: – Vi har store utmarksarealer som er godt egnet for utbygging og vi har, i alle fall ikke foreløpig, satt noen grense på antall hytter, sier ordfører  Anette Musdalslien (Sp). 95 nye hytter i fjor holder til en åttendeplass for Øyer blant kommunene med mest nybygging i 2018.
  • Ringebu: – På vestsiden av Gudbrandsdalslågen, Kvitfjell Øst og Kvitfjell Vest, med nye Kvitfjell Varden, er det muligheter og plass for mange hytter, sier ordfører Arne Fossmo (Ap). Ringebu er inne på topp ti-lista både over kommunene med flest hytter og mest hyttebygging i fjor.

Les også: Insektarter kan bli utryddet

Fordeler...

Ordførerne Dagsavisen har vært i kontakt med, sier alle som én at hyttebyggingen innebærer store fordeler. Det pekes blant annet på:

  • Store inntekter, blant annet på grunn av mer turisme, salg av hyttetomter og også i form av eiendomsskatt.
  • Mange nye lokale arbeidsplasser både direkte og indirekte knyttet til hyttebyggingen.
  • Muligheter for å opprettholde lokalt næringsliv og offentlige tjenestetilbud i mer grisgrendte strøk.
  • Opprettelse av nye lokale tilbud, slik som alpinanlegg og skiløyper.

...og ulemper

Dagsavisen har også spurt ordførerne hvilke ulemper den omfattende hyttebyggingen medfører.

– Det er ingen ulemper, svarer ordfører Arne Fossmo i Ringebu.

Ordfører Jon Halvor Midtmageli (Sp) i Øyer, som fikk 159 nye hytter i fjor, noe som var nest mest i Norge, ser fundamentalt annerledes på dette.

– Mange fritidsinnbyggere kan utgjøre et press på infrastruktur, trafikksikkerhet, beredskap og kommunale tjenester som planlegging, byggesaker og helse- og omsorg, påpeker han.

– Konflikter knyttet til ferdsel, arealbruk, nedbygging av utmark, vilthensyn, løshunder, artsmangfold, beitebruk, jakt og den tradisjonelle bruken av bygd og fjell, kan oppstå. Høy tomteverdi gir økt press på å bygge ut områder som ellers ikke er byggbare, fortsetter Midtmageli.

Også andre ordførere nevner mange av de samme ulempene som Midtmageli.

– Leveområder forsvinner

Dagsavisen har også spesifikt spurt ordførerne om den omfattende hyttebyggingen innebærer problemer for dyre- og plantelivet i kommunene deres.

– I liten grad, svarer Erik Sletten i Trysil, og viser til at kommunens areal er tre ganger så stort som Vestfold fylke.

– Dette gir rom for mange hytter og fritidsboliger, mener han.

Anette Musdalslien i Gausdal, påpeker at «naturforholdene kartlegges på forhånd, nettopp for å unngå eventuelle problemer».

Heller ikke Tore Haraldset i Nes, ser på hyttebyggingen som noe problem for naturen.

– Vi satser på konsentrert utbygging, det tas hensyn til villrein i lokale og regionale planer, påpeker han.

Jon Rikard Kleven i Vinje, mener tvert imot at hyttebyggingen er en «utfordring for villreinen».

Anita Ihle Steen i Ringsaker erkjenner at hyttebyggingen fører til reduserte arealer for planter og dyr.

– Leveområder forsvinner der hyttene står, men ferdselskorridorer som binder hyttefelt og større friluftsområder sammen, kan gi mulighet for økt flora og fauna der det tidligere var tett skog, mener hun.

Også Tine Norman i Sigdal, ser at hyttebyggingen innebærer utfordringer for naturen.

– Vi må hele tida være bevisste på hva fjellet vårt tåler av utbygging, og det har vi med oss, forsikrer hun.

– Alt som har med dyreliv og naturmangfold blir hensyntatt i våre arealplaner.

Les også: Skogsområdet hadde stått i fred i om lag 130 år. I løpet av tre dager ble det snauhogd

Har flest hytter

Dette er kommunene som hadde flest hytter og sommerhus ved inngangen til 2019, ifølge Statistisk sentralbyrå:

  • Ringsaker: 7.197.
  • Trysil: 6.712.
  • Hol: 5.634.
  • Vinje: 5.277.
  • Sigdal: 4.886.
  • Larvik: 4.803.
  • Nord-Aurdal: 4.556.
  • Fredrikstad: 4.378.
  • Hvaler: 4.331.
  • Ringebu: 3.961.

Bygger flest hytter

Dette er kommunene hvor det ble bygd flest nye hytter og sommerhus i 2018, ifølge Statistisk sentralbyrå:

  • Nes i Buskerud: 161.
  • Øyer: 159.
  • Vinje: 151.
  • Oppdal: 141.
  • Ringsaker: 131.
  • Ringebu: 110.
  • Trysil: 100.
  • Gausdal: 95.
  • Hol: 89.
  • Tinn: 77.